Einar Lie har finstudert statistikkens historie i Norge. De siste tre årene har han jobbet med "Faktisk talt", boka om statistikkens historie i Norge som kom ut like før jul. Han trekker frem 1990-tallet som en svært viktig periode med fornyelse og effektivisering for SSB. - 1980-årene var tunge for SSB. Byrået ble kritisert for å publisere uaktuell og gammeldags statistikk. Mange var også misfornøyde med at publikasjoner av statistikkene kom sent. I tillegg oppfattet mange brukere statistikken over oljevirksomheten og tjenesteytende næringer som mangelfull, forteller Einar Lie. - SSB var nødt til gjøre noe, og byrået ble modernisert på en rekke områder.

Registre til nytte og besvær

En av de største forandringene i SSB er, ifølge Einar Lie, den voldsomme veksten i bruk av registre i statistikkproduksjonen utover 1990-tallet. Utviklingen innenfor datateknologien gjorde dette mulig i en helt annen skala enn tidligere. Bruken av registre i produksjonen er både billig og effektiv, og gir store muligheter til å koble data. Men med mulighetene kommer også farene: - Vi må huske at registre stort sett er knyttet til den offentlige administrasjonen og de behovene den har, påpeker Einar Lie. - Derfor er det også det offentlige som har valgt ut og kategorisert den informasjonen som ligger der. Det er ikke nødvendigvis sånn at denne informasjonen er den som er best egnet til å gi et riktig bilde av samfunnet. Kanskje er det viktige faktorer og spørsmål som aldri blir stilt når en henter informasjon på denne måten.

Men Einar Lie fremhever at SSB ser ut til å være klar over problemet. - I undersøkelser som arbeidskraftsundersøkelsen, levekårsundersøkelsene og tidsbruksundersøkelsen henter en inn informasjon fra andre kilder. Dette blir viktige tillegg til statistikk hentet fra register fordi en her på en helt annen måte selv kan bestemme hvilken informasjon en vil spørre om.

For full fart mot Europa

Helt siden slutten av det 19. århundret har en samarbeidet med andre land om å lage sammenlignbar statistikk. Men dette har vært svært beskjedent i forhold til det som har skjedd på 1990-tallet: Gjennom Eurostat har en jobbet frem detaljerte standarder på en rekke områder. Statistikken blir samkjørt i et voldsomt tempo. - Selvfølgelig ligger det mange gevinster i denne samkjøringen. Alle trenger ikke gjøre den samme jobben, forklarer historikeren, og fortsetter: - Samtidig finner vi de samme problemene her som for registerbruk: SSB får i mindre grad være med å styre hva og hvordan statistikken i Norge skal lages. Ethvert land har sitt språk, sine problemer, sin egen dagsorden. Eurostats hovedoppgave er å lage tall til administrativ og politisk bruk i Europa. Dette samsvarer ikke nødvendigvis med de behovene vi har i Norge, påpeker Lie.

Et mer uavhengig byrå

Bruken av administrative registre og internasjonaliseringsprosessene har innskrenket byråets handlefrihet, men på den andre siden har SSB gjennom 1990-tallet opparbeidet seg en større uavhengighet fra myndighetene.

- Den formelle uavhengigheten fra Staten har blitt mye større. Det har tidligere vært tette bånd mellom Finansdepartementet og SSB. Lojaliteten fra sjefene i byrået mot embetsverket og sittende regjering var tidligere stor.

- Har det vært noen personer som i særskilt grad har påvirket denne løsrivelsen fra embetsverket ?

- Både Svein Longva, Ådne Cappelen og Olav Bjerkholt har en annen holdning til embetsverk og styrende politikere, som ikke er preget av den form for lojalitet og fellesskapsfølelse som kjennetegner Petter Jakob Bjerve, Odd Aukrust og andre statstilknyttede sosialøkonomer av deres generasjon. Byråets praksis med å lage egne fremskrivninger og prognoser, i konkurranse med Finansdepartementets, var et klart uttrykk for denne løsrivelsen fra embetsverket. Slike prognoser er laget siden slutten av 1980-årene. Tidlig på 1990-tallet ble også enkelte særordninger fjernet, der departementene fikk overlevert tallmateriale før de ble publisert for allmenheten.

SSB på nett

Internett var på full fremmarsj på midten av 1990-tallet. SSB var en av de første statlige etatene som startet sin egen webtjeneste i 1995. For brukerne av SSBs statistikk har 1990-tallet vært en revolusjon når det gjelder tilgjengelighet:

- Byrået skjønte at det måtte bli flinkere til å kommunisere med omverdenen, sier Einar Lie,

- SSB fikk et helt nytt ansikt utad da det kom på nettet med egen helhetlig grafisk profil.

Ikke bare spy ut tall

Einar Lie trekker frem en gammel bok fra hyllen sin: " Landbrukstellinga , 1929 ". - Her skal du se. Før i tiden skrev en statistikken. En forklarte det en hadde funnet ut på en god og lettfattelig måte. Forfatteren her trakk linjer helt tilbake til svartedauden for å vise de dramatiske endringene som var i ferd med å skje i jordbruket under gjeldskrisen på 1920-tallet. - Som du ser inneholder boka nesten bare tekst og noen få tabeller, forklarer Einar Lie.

- Utfordringen i dag ligger kanskje ikke mest i det å skaffe tall. Dem har vi mange av. Utfordringen ligger i å forklare tallene. Lære allmennheten hva de betyr. Dette krever at de som jobber med statistikken må ha en dobbelkompetanse. De må være flinke til å behandle tall, men de må også være gode formidlere og ha evne til å se sammenhenger både bakover og i bredden. Mitt inntrykk er at SSB har blitt flinke til å skaffe tall fort og publisere dem raskt, men på veien dit har en mistet noe av arven fra fortiden da en i større grad skrev og forklarte, mener Einar Lie.

Hege Roll-Hansen er den andre forfatteren av "Faktisk talt". - En utrolig morsom og spennende oppgave, sier Hege Roll-Hansen. Hun tror det blir vanskelig å finne noe like interessant å gjøre med det første.

Tiden i Statistisk sentralbyrå (SSB) er snart over for Hege Roll-Hansen. Hun har vært tilknyttet gruppe for historisk statistikk. Den viktigste oppgaven hennes har vært arbeidet med "Faktisk talt". Nå er oppdraget utført. Varen levert. Nå skal hun snart rydde kontoret og forlate byrået.

- Etter hovedfaget mitt i historie har jeg jobbet med en del andre jubileumsskriv, men aldri noe som har vært så omfattende og spennende, men også vanskelig, som dette, forteller Hege Roll-Hansen.

I fire år, medregnet noen permisjoner, har Hege vært lønnet i SSB, hatt kontor i SSB, for å skrive historien om SSB, noe som må kunne kalles en nær tilknytning til det en skal skrive om. Hvordan tror hun det kan ha påvirket det ferdige resultatet?

- Jeg synes ikke boka bærer preg av å være en "jubileumsbok". Einar og jeg har hatt stor frihet. Det har ligget i forutsetningene for boka helt fra starten av at forfatterne skulle ha full faglig frihet. I bokkomiteen har også personer utenfor SSB vært med. Dette har vært med på å styrke den faglige integriteten. Men stort sett har alt gått veldig greit, og det har ikke vært store uenigheter. Men det er klart jeg som historiker har et annet perspektiv enn det statistikerne har, sier Hege Roll-Hansen. - En annen årsak til at boka ikke er noen typisk jubileumsbok er at boka ikke først og fremst handler om institusjonen SSB, men om utviklingen av den offisielle statistikken som kunnskapsfelt.

Historiker som har blitt glad i tall

Hege Roll-Hansen har ingen utdanning i økonomi eller statistikk. Foruten historie har hun fransk og litteratur i fagkretsen sin. I arbeidet med boka har hun lest side opp og side ned med tall. Ikke rart hun synes det har vært vanskelig til tider.

- Jeg er blitt både mer skeptisk og mer begeistret for tall etter tiden i SSB. Jeg vet nå at det er mange hensyn og hensikter som ligger bak tallene, noe som også preger dem. Ingen tall er nøytrale. Samtidig er jeg blitt klar over hvilket vell av informasjon som ligger i tallene. Og det er også interessant å se hvordan de blir brukt i samfunnet, hvilken betydning statistikken har. Ingen politiker kommer noen vei i dag uten å belegge sine påstander med tall.

- Da er det interessant å se at statistikken slett ikke er noen gitt størrelse, sier Hege Roll-Hansen. - For eksempel var en før opptatt av å telle uekte barn og drukkenskap. Nå teller vi innvandrere. Statistikken er i stadig forandring, fastslår historikeren.

- Mer fargerikt enn jeg hadde trodd!

Mange mennesker har kanskje et litt uklart bilde av SSB som en stor regnemaskin der små grå menn smører hjulene. Hege måtte revurdere sin oppfatning av SSB etter å ha vært her en stund: - SSB er mye mer allsidig og spenningsfylt enn det jeg hadde trodd på forhånd. Det er slett ikke opplagt om hva eller hvordan statistikken skal lages. Her har folk forskjellige meninger og er med på å påvirke statistikkproduksjonen. SSB er ikke bare en gjeng med folk som henter inn tall, mener Hege og fortsetter: - Statistikkproduksjonen preges selvsagt av politikken og samfunnets krav, men også av interne prosesser i byrået. Dette har jeg blitt klar over på en helt ny måte etter å ha jobbet med boka.

SSB har en større produksjon enn det mange kanskje tenker over. Daglig frigis nye artikler om ny statistikk på SSBs nettsider. En mengde rapporter og hefter gis ut. SSB gir årlig ut Statistisk årbok, og annenhver måned kommer magasinet Samfunnsspeilet, for å nevne noe.

- Det virker som om folk har mulighet til å fordype seg i det de synes er interessant. Jeg tror mangfoldet som vi ser i SSBs produksjon gjenspeiler forskjellene hos alle de som jobber her, avslutter Hege Roll-Hansen.

Hilde B. Jenssen har vikariert som journalist i SSB, Seksjon for informasjon og publisering.