Største vekst i familievernsaker på over 15 år
Publisert:
Antall familievernsaker økte i fjor med 9 prosent fra året før. Dette er den kraftigste økningen på denne siden av tusenårsskiftet.
- Tallene er hentet fra
- Familievern
- Artikkelen er en del av serien
- Familievern (arkiv)
Økningen i antall nye familievernsaker gjaldt for alle regioner. Kraftigst prosentvis økning var det for Region Nord, med 11 prosent. Region Nord hadde også flest saker per 1 000 innbyggere, med 9,8 saker. I likhet med tidligere år lå Region Vest lavest, med 5,9 saker per 1 000 innbyggere.
Flest vil snakke om parforhold og foreldresamarbeid
Totalt sett arbeidet familievernkontorene med nesten 37 800 saker i fjor, en økning på 9 prosent fra året før. Om man ser på utviklingen i totalt antall familievernsaker over tid, fra 2001 og frem til 2016, ser man en vekst. I 2016 ser vi imidlertid den kraftigste økningen for hele perioden, både når det gjelder antall og prosent.
Figur 1. Antall saker familievernet har arbeidet med i løpet av året. Absolutte tall
Antall saker | |
2001 | 24256 |
2002 | 24826 |
2003 | 26800 |
2004 | 28451 |
2005 | 29275 |
2006 | 29584 |
2007 | 29416 |
2008 | 28963 |
2009 | 30492 |
2010 | 30456 |
2011 | 30850 |
2012 | 31560 |
2013 | 32175 |
2014 | 32695 |
2015 | 34679 |
2016 | 37787 |
Når det gjelder nye saker i løpet av fjoråret, ser man en tilsvarende økning på nær 9 prosent, til i alt 29 670 saker. Som figur 2 viser var 41 prosent av disse sakene relatert til parforholdet som den viktigste årsaken til å oppsøke familievernkontoret. For 40 prosent var foreldresamarbeid eller veiledning primærklientens viktigste henvendelsesgrunn.
Figur 2. Nye saker i familievernet, etter viktigste årsak til henvendelsen. 2016. Prosent
Prosent | |
Hjelp til barn og ungdom 4% | 4 |
Parforholdet 41% | 41 |
Foreldresamarbeid/veiledning 40% | 40 |
Andre eller sammensatte problemer i familien 15% | 15 |
Kortere ventetid og varighet
Det var flere nye saker og flere avsluttede saker i 2016 enn året før. Det ble brukt kortere tid på sakene målt i antall dager, og det var samtidig sterkest vekst i antall familievernsaker med varighet på under to måneder. Denne andelen utgjorde 43 prosent av alle avsluttede familievernsaker, mot 41 prosent året før.
Man ser også at de nye familievernsakene i gjennomsnitt hadde tre dager kortere ventetid enn året før. Ventetiden måles fra klienten kontaktet familievernet til første oppmøte. Når det gjelder de 22 600 avsluttede sakene, ble det brukt i gjennomsnitt 138 dager per sak, som er nesten 6 dager mindre enn året før.
Flest parsamtaler
Nesten 4 av 10 saker familievernet jobbet med i fjor, var parsamtaler. 3 av 10 saker var individuelle samtaler. Resten var foreldre- og familiesamtaler.
Det er også tydelig at parforhold og foreldresamarbeid er det som dominerer samtalene ved familievernkontorene. Dette fremgår i figur 3, som gir en oversikt over avsluttede saker fordelt etter primærklientens kjønn og samtalens hovedtema.
Figur 3. Avsluttede saker i familievernet, etter primærklientens kjønn og hovedtema. 2016
Prosent | |
Styrke parforholdet | 23 |
Avklare/avslutte parforholdet | 12 |
Samlivsbrudd i familien | 3 |
Samspillsvansker | 6 |
Barnets opplevelse av sin livssituasjon | 4 |
Barnets situasjon i foreldrenes konflikt | 2 |
Bostedsavklaring/samvær | 9 |
Foreldrerollen | 4 |
Foreldre-barn-relasjonen | 4 |
Flergenerasjonsproblematikk | 2 |
Samarbeid om felles barn (foreldre bor ikke sammen) | 22 |
Særkullsbarn og/eller ny familie | 1 |
Kultur-/minoritetsspørsmål | 0 |
Tvangsekteskap | 0 |
Bruk av rusmidler | 1 |
Sykdom/nedsatt funksjonsevne | 1 |
Fysisk/psykisk vold/seksuelt misbruk | 4 |
Annen alvorlig hendelse | 3 |
Kontakt
-
Vibeke Sky
-
Unni Beate Grebstad
-
SSBs informasjonstjeneste