Studenters inntekt, økonomi og boutgifter

Denne rapporten tar for seg ulike aspekter ved studentenes økonomiske situasjon. Den går nærmere inn på områder som inntekt, arbeid, boligøkonomi, bidrag fra familien, gjeld, formue, økonomisk mestring og forbruksvaner. Dette er en oppfølging til rapporten Levekår blant studenter 2010 (36/2011) som tok for seg studieforhold, studiefinansiering, arbeid, boforhold, sosiale nettverk, fritidsvaner og helse. Studentundersøkelsene er gjennomført i 1998, 2005 og i 2010/2011.

60 prosent av studentene arbeider ved siden av studiene, og ni av ti studenter har hatt yrkesinntekt i løpet av 2010 viser inntektsregisteret. Disse inntektene utgjorde over halvparten av studentenes disponible beløp (inntekt etter skatt, inkludert studielån), støtte fra Lånekassen utgjorde 41 prosent av totalbeløpet, mens andre inntekter stod for 6 prosent. Median yrkesinntekt for studentene var om lag 97 000 kroner i 2010 og beløpet har økt med 34 prosent i realverdi siden 2005 undersøkelsen. Studiestøtten har gått ned med 1 prosent i samme perioden når man tar hensyn til prisutviklingen.

71 prosent av studentene bor i leid bolig, mens 17 prosent eier boligen sin. Ni av ti har utgifter til husleie eller boliglån. Studentene har høyere boutgifter i 2010 enn i 2005. Levekårsundersøkelsen for studenter viser at gjennomsnittlige utgifter til bolig var om lag 5 400 kroner i måneden, dette er en økning i løpende kroner på 16 prosent sammenlignet med 2005. Halvparten av studentene kan sies å ha høy boutgiftsbelastning, det vil si at de bruker mer enn en fjerdedel av husholdningsinntekten på boutgifter.

Over halvparten av studentene har mottatt økonomisk støtte fra familien til dekning av utgifter siste år. En av fire har mottatt minst 10 000 kroner. De som får støtte får om lag 9 000 kroner i året (median). Flere enn før oppgir foreldrene som sin nest viktigste inntektskilde etter studielånet. Det er også en svak økning i andelen studenter som mottar regelmessig økonomisk støtte fra familien.

De fleste studenter tar opp studielån og det er liten variasjon i hvor mye de regner med å låne, om lag 300 000 kroner etter endt studium. Beløpet varierer med utdanningens lengde og studiested. Enkelte studenter har også andre lån i tillegg, slik som kredittkortgjeld og forbrukslån. Seks av ti studenter har kredittkort og 30 prosent av disse har ubetalt kredittkortgjeld. I gjennomsnitt skylder studentene 11 000 kroner på slike kort. Andelen studenter som har kredittkort og som skylder penger øker med alderen. Eldre studenter skylder mer penger enn yngre og studenter med forsørgeransvar skylder mer enn dem uten barn.

Det er et mindretall av studenter som har betalingsvansker når det kommer til betaling av regninger eller uforutsette utgifter. Færre studenter enn tidligere har problemer med å klare seg økonomisk, 18 prosent har ofte eller av og til vansker med å klare løpende utgifter til for eksempel mat, bolig eller transport, mot 27 prosent av studentene i 2005. Kvinnelige studenter ser ut til å ha noe hyppigere vansker enn mannlige studenter, og enslige noe mer enn par, men forskjellene er små.

Studentene brukte litt mindre penger i 2010 enn i 2005 på løpende utgifter, med unntak av boutgifter, når vi korrigerer for den generelle prisstigningen. Utgifter til dagligvarer utgjør den største posten. Menn bruker noe mer penger enn kvinner på sosiale aktiviteter, mens kvinner i noe større grad ser ut til å prioritere forbruk (klær).