Svekket psykisk helse blant homofile og lesbiske

Dette er noen av de viktigste funnene i rapporten Seksuell identitet og levekår, som baserer seg på at SSB for første gang har spurt om seksuell tiltrekning og identitet i den ordinære levekårsundersøkelsen. Resultatene ellers er preget av usikkerhet, noe som viser at det er vanskelig å måle seksuell identitet.

Relativt få homofile, lesbiske og bifile

Seksuell tiltrekning og seksuell identitet ses som litt ulike forhold. Vi har målt begge ved først å spørre om seksuell tiltrekning. De som svarte at de kun var tiltrukket av motsatt kjønn, ble automatisk klassifisert som heterofile, andre fikk spørsmål om identitet. Det er flere måter å klassifisere seksuell identitet på. I vår tilnærming valgte vi å bruke begreper som homofil, lesbisk og bifil i tillegg til heterofil.

Knappe 2 prosent svarte at de følte tiltrekning til samme kjønn. En del av disse svarte likevel at de regner seg selv som heterofile, og en liten andel kunne eller ønsket ikke å oppgi noen identitet selv om de er tiltrukket av samme kjønn. 1,2 prosent klassifiserte seg som homofile, lesbiske eller bifile. Metodiske forhold tilsier at dette anslaget kan være noe lavt. Likevel er det ikke veldig ulikt det man har funnet i en lignende undersøkelse i Sverige.

Svekket helse

Levekårsundersøkelsen 2008 handlet primært om helse. åtte av ti heterofile nordmenn rapporterer at de har god eller meget god helse. Denne andelen er nokså lik blant homofile, lesbiske og bifile. Ser vi derimot bare på tiltrekning, finner vi at sju av ti blant dem som kun er tiltrukket av samme kjønn, rapporterer god eller meget god helse.

På grunn av relativt få rapporteringer fra homofile, lesbiske eller bifile er det vanskelig å si noe sikkert om forskjeller knyttet til seksuell identitet. Ved bruk av multivariate analyser har vi likevel funnet at personer som kun føler tiltrekning til samme kjønn, har høyere sannsynlighet for å rapportere dårlig helse enn andre. De har også noe større innslag av langvarig sykdom.

Svekket psykisk helse

En del av forskningen på seksuell identitet har pekt på at homofile og lesbiske i større grad enn andre er utsatt for svekket psykisk helse. Dette støttes delvis av resultatene fra levekårsundersøkelsen. Over halvparten av homofile, lesbiske og bifile rapporterer at de har hatt varige og tilbakevendende symptomer på psykiske plager de siste tre månedene. Blant heterofile rapporterer en av tre det samme. Ser vi bare på ulik seksuell tiltrekning, er det først og fremst blant dem som er tiltrukket av begge kjønn vi finner en høy andel med psykiske plager (55 prosent). Blant dem som bare er tiltrukket av samme kjønn, er andelen noe lavere (41 prosent).

Omtrent tilsvarende forskjell finner vi ved å bruke HSCL-skalaen (se tekstboks). Ved hjelp av denne metoden viser det seg at en av tre homofile, lesbiske og bifile har symptomer på psykiske plager, det vil si at de skårer over 1,75 på HSCL-skalaen. Blant heterofile gjelder det kun en av ti. Også her er andelen høyest blant dem som er tiltrukket av begge kjønn (33 prosent), mens den er noe lavere blant dem som bare er tiltrukket av samme kjønn (25 prosent).

Disse forskjellene er så store at når vi bruker multivariate analyser, finner vi at både det å føle seksuell tiltrekning til samme kjønn og det å identifisere seg selv som enten homofil, lesbisk eller bifil, er forbundet med større innslag av symptomer på svekket psykisk helse.

Lite betydning ellers

I tillegg til fysisk og psykisk helse har vi også analysert områder som sosial kontakt, utsatthet for vold, diskriminering og levevaner. På disse områdene finner vi generelt få sikre indikasjoner på at homofile, lesbiske og bifile er mer utsatt enn andre.

For utsatthet for vold og trusler finner vi riktignok større andeler blant homofile, lesbiske og bifile. Antallet observasjoner er imidlertid for lite til å si noe sikkert om sammenhengene. Eneste unntak er at personer som er tiltrukket av samme kjønn, men som ikke kan eller vil oppgi en seksuell identitet, er mer urolige for å bli utsatt for vold enn andre.

På samme måte finner vi at personer som er seksuelt tiltrukket av samme kjønn, har noe mer usunne levevaner ved at de røyker og drikker alkohol noe oftere enn andre. Disse resultatene er imidlertid også usikre på grunn av få observasjoner.

En metodisk utfordring

Formålet med dette prosjektet har vært å kartlegge om det å føle seksuell tiltrekning til samme kjønn eller være homofil, lesbisk eller bifil kan bidra til levekårsforskjeller i forhold til majoritetsbefolkningen. Men ikke alt er like lett å spørre om i en intervjuundersøkelse. Spørsmål om seksuell tiltrekning og identitet er tidligere uprøvd i SSBs ordinære undersøkelser, så det var nødvendig med et grundig forarbeid for å utvikle gode spørsmål forut for selve datafangsten. Dette er dokumentert i et eget notat . Selv om vi gjorde et grundig forarbeid, er konklusjonen fra selve gjennomføringen at vi ikke er helt trygge på datakvaliteten. Det er fare for det vi kaller målefeil. I praksis slår dette ut i at vi antar at for få har svart at de enten er tiltrukket av samme kjønn, eller at de er homofile, lesbiske eller bifile. Dette ser vi blant annet ved at vi knapt finner ikke-heterofile blant eldre. Analyser av levekårsforskjeller må derfor tolkes i lys av dette.

Flere detaljer om levekår samt en utførlig vurdering av datainnsamlingen og datakvaliteten finner du i rapport 2010/13 .