Ti år inn i nytt årtusen

Hvordan har det norske samfunnet endret seg de siste ti årene? I dette nummeret av Samfunnsspeilet har de fleste artikkelforfatterne rettet oppmerksomheten mot årene som har gått siden år 2000, i sine beskrivelser av nordmenns levekår.

Vi blir flere …

Som det vises i artikkelen om befolkning, har vi blitt stadig flere det siste tiåret. Dette skyldes først og fremst stor innvandring, men vi føder også flere barn, og levealderen fortsetter å øke.

Like før årtusenskiftet, i 1999, skjøt innvandringen fart. Dette året hadde Norge en nettoinnvandring (innvandring minus utvandring) på 19 000 personer. Siden år 2000 har over 500 000 nye innvandrere bosatt seg i Norge, og bare i 2010 flyttet 42 000 flere inn i Norge enn ut, et påfyll av mennesker som tilsvarer antallet innbyggere i Larvik.

… og vi blir eldre

I 2010 døde det 41 500 personer. Antall døde blir påvirket av befolkningens størrelse, aldersstruktur og levealder, og vi må helt tilbake til 1970-tallet for å finne lavere dødstall. Kvinner lever fortsatt lenger enn menn, men forskjellen mellom kjønnene har blitt mindre. For ti år siden var forventet levealder 81 år for kvinner, fem år lengre enn for menn, i dag er det bare fire års forskjell. I år 2000 var 2,8 prosent av mennene og 5,6 prosent av kvinnene i befolkningen over 80 år. Ti år senere var de sammenlignbare tallene respektive 3,2 og 5,8 prosent.

I artikkelen om helse tar forfatterne utgangspunkt i Regjeringens vedtatte samhandlingsreform, som trer i kraft 1. januar 2012. Reformen tar sikte på å møte flere av utfordringene det norske samfunn står overfor i årene framover - som en aldrende befolkning, et sykdomsbilde i endring og et økende behov for mer differensierte helse- og omsorgstjenester.

Demografiske framskrivinger viser at andelen eldre vil stige i løpet av de neste førti årene, som et resultat av høye fødselskull i årene etter 2. verdenskrig og økt levealder. I 2050 er det forventet at nyfødte i snitt vil leve til de er 86 år. De eldre bruker flere helsetjenester enn yngre, og stadig flere pasienter har kroniske plager som psykiske lidelser, muskel- og skjelettsykdommer, fedme, kols og type-2-diabetes.

Folk flest dør i våre dager av sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft. I motsetning til tidligere mottar mange i dag medisinsk behandling i mange år før de dør, eller de har langvarige helseplager som følge av sykdommene.

Parallelt med denne utviklingen øker samfunnets utgifter til helseformål, og befolkningens levevaner peker ikke entydig i retning av færre helseproblemer i framtiden. Det er særlig fire ulike risikofaktorer som gjør nordmenn syke: røyking, alkoholforbruk, fedme og manglende fysisk aktivitet.

Barnevernet - et tilbud for mange

Fra å være et barnevern der hovedoppgaven var å ivareta de mest utsatte barna, har vi, etter den nye barnevernloven ble innført i 1993, et barnevern som i tillegg bidrar til en bedre hverdag for svært mange barn.

I løpet av 2010 mottok nesten 50 000 barn og unge tiltak fra barnevernet i Norge. Dette utgjør i underkant av 4 prosent av alle i alderen 0-22 år. Dette er nær en fordobling fra 1993, da nesten 26 300 barn mottok tiltak. I tillegg har antall årsverk i barnevernet økt fra 2 200 til 3 500 i samme periode.

At det har blitt stadig flere barn i barnevernet, betyr ikke nødvendigvis at Norge har blitt et dårligere land for barn å vokse opp i, men indikerer heller en endring av barnevernets rolle. Økningen i barnevernet bør også sees i sammenheng med den generelle velstandsøkningen i Norge i den forstand at når samfunnet får mer ressurser til rådighet, kan dette også gi seg utslag i mer ressurser til barnevernet (se artikkelen om barnevern).

En av tre har høyere utdanning

Som en følge av myndighetenes satsing på barnehager går stadig flere barn i barnehage på 2000-tallet. Rett til barnehageplass ble innført 1. januar 2009, og ni av ti barn har nå plass i barnehage. Til tross for iherdige forsøk på å minske frafallet i videregående opplæring gjennom Reform 94 og Kunnskapsløftet 2006 er det fortsatt mange som faller fra. Som i år 2000 er det også i dag tre av ti som ikke fullfører. Karakterene fra grunnskolen, kjønn, sosial bakgrunn og valg av studieretning har også betydning for hvorvidt en elev klarer å gjennomførere videregående (se artikkelen om utdanning).

Men alt i alt får befolkningen stadig høyere utdanning. Høsten 2010 hadde 28 prosent av alle over 16 år utdanning på universitets- og høgskolenivå. I løpet av de siste ti årene har andelen personer med universitets- og høgskoleutdanning økt med 6 prosentpoeng.

Positiv utvikling på arbeidsmarkedet

Mens flere land i Europa sliter med høye ledighetstall ser vi i Norge flere positive utviklingstrekk innenfor arbeidslivet. I artikkelen om arbeid kan vi lese at arbeidsmarkedet ser ut til å ha stabilisert seg etter finanskrisen. Sysselsettingen øker, og sykefraværet går ned. Men noen negative trekk finner vi - det er blitt flere langtidsledige (personer som har vært arbeidsledige i mer enn 26 uker) de siste par årene, og nesten hele økningen har kommet blant menn.

Konjunkturtendensene fra Statistisk sentralbyrå fra september 2011 anslår at arbeidsledigheten vil holde seg på omtrent samme nivå som i dag, rundt 3,5 prosent, til og med 2014. Finanskrisen har dermed gitt mindre endringer i arbeidsløsheten enn først antatt. Sysselsettingen forventes å øke i takt med befolkningsøkningen.

Det er en utfordrende jobbhverdag i mange yrker. Artikkelen om arbeidsmiljø har sett nærmere på fem yrkesgrupper: sykepleieyrket, akademikeryrker, salgs- og serviceyrker, bønder og fiskere og håndverkere. Disse yrkene er valgt ut fordi de har ulik arbeidshverdag og de er ulikt sammensatt med hensyn til kjønn, alder og utdanning.

Utfordringene i arbeidshverdagen er forskjellige for de fem yrkene. Sykepleierne har det travelt, og de bestemmer i liten grad arbeidstempoet selv. De opplever også i stor grad konflikter mellom ansatte og ansatte og ledelse. Bønder, fiskere og håndverkeres hverdag er mindre travel, men preges av fysiske belastninger. Gjentatte og ensidige bevegelser er utbredt både blant håndverkere og akademikere. En mindre andel av alle ansatte opplevde dårlig inneklima på arbeidsplassen i dag enn ni år tidligere, men fortsatt plages en av fire av dette.

Penger gir valgfrihet

Etter mange år med sterk økning gikk husholdningsinntektene noe ned fra 2008 til 2009. I 2009 hadde norske husholdninger en medianinntekt etter skatt på nesten 397 000 kroner. Dette er en inntektsnedgang på om lag 1 prosent fra året før, målt i faste priser. Medianinntekten er husholdningsinntekten til den husholdningen som befinner seg midt i inntektsfordelingen (se artikkelen om inntekt).

Nedgangen i husholdningenes inntekter fra 2008 til 2009 skyldes først og fremst lavere lønns- og næringsinntekter på grunn av finanskrisen og et vanskeligere arbeidsmarked i 2009. Det var først og fremst husholdninger med personer i yrkesaktiv alder som opplevde en inntektsnedgang, mens pensjonistene hadde inntektsvekst også dette året.

For andre året på rad viser statistikken at inntektsfordelingen i befolkningen har blitt jevnere.

Dette står i kontrast til det som blir omtalt i artikkelen om lønn i dette nummeret av Samfunnsspeilet, som viser økte lønnsforskjeller de siste årene. Lønnsstatistikken måler individuell lønn på en bestemt dato i året for alle heltidsansatte, mens i inntektsstatistikken, som også dekker inntekter som ikke er lønn, måles lønnsinntekten i løpet av året for alle husholdninger uavhengig av de enkelte husholdningsmedlemmenes eventuelle arbeidstid og yrkestilknytning. Endret sysselsetting vil dermed påvirke lønnsinntektene i inntektsstatistikken i større grad enn endring i lønn for heltidsansatte.

De med høy lønn har hatt høyest lønnsvekst

I snitt har alle ansatte i Norge fått 13 100 kroner mer i den månedlige lønningsposen fra 2000 til 2010, en økning på 55 prosent. Bak denne lønnsveksten skjuler det seg imidlertid noen forskjeller. De høytlønte har hatt klart større lønnsvekst enn dem med lavere lønn.

De med høyest lønn i privat sektor har fått en lønnsvekst på nesten 30 500 kroner, som tilsvarer 67 prosent på ti år. Til sammenligning har de 10 prosent best betalte i offentlig sektor en vekst på knapt 20 000 kroner, eller drøyt 56 prosent, i samme periode. Det samme bildet finner vi naturlig nok også når vi ser på selve lønnsnivået. For de høyest lønte ser vi at lønnsnivået var vesentlig lavere i offentlig sektor, med 53 500 kroner i snitt per måned, mot 76 300 kroner for de høyest lønte i privat sektor.

Men ser vi nærmere på de 10 prosent lavest lønte i henholdsvis offentlig og privat sektor, byttes rollene om; de ansatte i offentlig sektor kommer noe bedre ut. I korte trekk kan vi si at lønnsveksten i offentlig sektor i mindre grad enn privat sektor har bidratt til økte lønnsforskjeller. Les mer om dette i artikkelen om lønn.

Økte boligpriser, men inntekten har økt mer

I artikkelen om økonomi kan vi lese at boligprisene i Norge har økt med 75 prosent siden årtusenskiftet når vi korrigerer for den generelle prisstigningen. Høyere boligpriser kan i stor grad forklares av inntektsvekst, tilgang på nye boliger og av bankrentene.

Etter boligprisfallet som fulgte kort tid etter finanskrisen høsten 2008, har boligprisene tatt seg raskt opp igjen. Ser vi på årene fra 2007 til 2010 under ett, har inntektsutviklingen for husholdningene vært vesentlig sterkere enn boligprisstigningen. Dermed er forholdstallet mellom samlet boligverdi og husholdningenes disponible inntekter for 2010 10 prosent lavere enn i 2007. Vi har derfor ikke grunnlag for at å si at boligprisnivået nå er spesielt høyt.

Mer fritid

En av de kanskje mest tydelige endringene siden år 2000 er hvordan vi bruker fritiden vår, særlig når det gjelder elektroniske medier. Internett er nå tilgjengelig for «alle», for ti år siden var det bare «pionerene» som satt daglig og tastet «www». I år 2000 var det ennå bare 7 prosent av befolkningen som brukte Internett på en gjennomsnittsdag, ti år seinere var andelen tidoblet, til hele 77 prosent (se artikkelen om fritid og kultur).

Unge ser mindre på tv og noe mer på video/dvd enn tidligere, og de lytter betydelig mindre på radio. De bruker heller tid på Internett. Papiravisen er ikke død, men langt færre blar i en slik avis i dag enn for ti år siden. Leser- og opplagstallene går nedover, og det indikerer at mange har byttet ut papiravisen med nyheter på Internett.

Selv om vi får stadig mer fritid, ser den ikke ut til å bli brukt på deltakelse i organisasjonslivet. Deltakelse i politikk eller i organisasjoner ellers er på vei ned ifølge artikkelen om sosial og politisk deltakelse. Et unntak er idrett. Det er den desidert vanligste organisasjonsformen her til lands. Hver fjerde nordmann var medlem av et idrettslag i 2007, og i underkant av hver femte oppgir at de var aktive. I motsetning til andre organisasjonstyper har andelen som både er medlem og aktiv vært stabil siden 1997, og ser vi enda lenger bakover i tid, er det faktisk en økning av andelen i befolkningen som er aktive i idrettslag.

Flere enn før bor alene

Mye av det sosiale livet foregår utenom organiserte former. Kontakt med andre, både familie og venner, er viktig for den enkelte. I løpet av de siste tiårene har andelen som bor alene, økt. Dette skyldes både at unge utsetter å etablere familie, at unge flytter tidligere ut fra foreldrehjemmet, og at flere samboerskap og ekteskap oppløses/samlivsbrudd blir vanligere. I dag bor i underkant av hver fjerde person i den voksne befolkningen alene.

Det har tidligere vært påvist at det er eldre og aleneboende som oftest mangler en fortrolig venn, og slik er det fortsatt. Blant aleneboende gjelder dette 8 prosent, og andelen øker jevnt med alder. Blant de yngste (16-24 år) er det knapt 2 prosent som mangler en fortrolig venn. Det kan også synes som om det er vanskeligere for menn å få fortrolige venner enn det er for kvinner. I underkant av 7 prosent av mennene oppgir at de mangler en fortrolig venn, dette gjelder drøyt 3 prosent av kvinnene. Artikkelen om sosial og politisk deltakelse viser at mange har ukentlig kontakt med både venner og slektninger, og at de fleste har noen de kan stole på.

Mindre kriminalitet?

En mindre andel av befolkningen utsettes for kriminalitet nå enn tidligere. Etter tusenårsskiftet har det samlet sett vært en betydelig nedgang i den registrerte kriminaliteten, og vi må antakelig mer enn 20 år tilbake for å finne mindre kriminalitet enn det vi har i dag (se artikkelen om kriminalitet). Nedgangen gjelder imidlertid ikke for alle typer lovbrudd, for alle grupper i samfunnet eller likt for hele landet. Samlet sett ser de unge ut til å være mest utsatt for kriminalitet, og det begås flest lovbrudd i de største byene og færrest i de minste kommunene.

Dette og mere til kan du lese i denne utgaven av Samfunnsspeilet. Artiklene, sammen med nøkkeltallene bak i tidsskriftet, kan brukes som oppslagsverk enten du trenger statistikken i ditt daglige arbeid, eller om du rett og slett vil ha faktagrunnlag for å delta i den offentlige debatten.