Unge uføres levekår

I denne rapporten sammenligner vi forskjeller i ulike levekårsforhold for personer som fikk varig sykdom eller nedsatt funksjonsevne i ung alder, med gjennomsnittsbefolkningen. Utgangspunktet for analysene er levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne utført av Statistisk sentralbyrå i 2007, og flere av de generelle levekårsundersøkelse Statistisk sentralbyrå har gjennomført.

Det er lavere utdanning og mindre yrkesdeltakelse blant dem som ble uføre i ung alder. Både menn og kvinner har færre arbeidstimer per uke enn gjennomsnittsbefolkningen. Sammenhengen mellom graden av yrkesaktivitet og utdanning i antall år viser at den relative forskjellen mellom dem som ble uføre i ung alder og gjennomsnittsbefolkningen er mindre dess lengre utdanningen er.

Det er en vesentlig mindre andel av dem som ble uføre i ung alder som vurderer sin helse som meget god sammenlignet med gjennomsnittsbefolkningen, der andelen er nesten fire ganger så høy. Godt og vel tre ganger så stor andel av dem som ble uføre i ung alder betrakter sin helse som dårlig, sammenlignet med folk ellers. Imidlertid er det en relativt stor andel sammenlignet med andre som betrakter sin helse som god – 39 prosent mot 44 i befolkningen ellers.

Det er tre til fire ganger større andel av dem som ble uføre i ung alder som har vansker når det gjelder turgåing, løfte og bære gjenstander og å gå i trapper, i forhold til befolkningen ellers.

Blant dem som ble uføre i ung alder og som er yrkesaktive, er andelen som har hatt sykefravær over 14 dager om lag dobbelt så høyt som hos gjennomsnittsbefolkningen – det gjelder både for kvinner og menn. Kvinner har høyere andel langvarig sykefravær sammenlignet med menn både blant dem som ble uføre i ung alder og i gjennomsnittsbefolkningen. Det er også en større andel med to, tre eller flere sykefravær på mer enn 14 dager i gruppen der nedsatt funksjonsevne i ung alder sammenlignet med gjennomsnittbefolkningen. Blant dem som ikke er yrkesaktive har de to gruppene stort sett samme status – de er i samme grad arbeidsledige, studenter, trygdede, med noe overvekt av trygdede blant dem som ble uføre i ung alder.

De som ble uføre i ung alder og som hadde en uførhetsgrad på minst 50 prosent i 2007 har vesentlig lavere personlige inntekter, inklusive overføringer, de har om lag 66 prosent av inntekten hos befolkningen ellers. Ser vi på dem som ble uføre i ung alder, men som ikke hadde en uførhetsgrad på 50 prosent eller mer i 2007, har disse også lavere inntekt enn gjennomsnittsbefolkningen. For denne gruppen utgjør inntekt inklusive overføringer 91 prosent av det befolkningen ellers har av inntekter.

Blant dem som hadde sykdom eller nedsatt funksjonsevne i ung alder og som i tillegg var uføre i 2007, er øvrige husholdningsmedlemmers inntekter inklusive overføringer om lag den samme som i befolkningen ellers. Uten overføringer er de i gjennomsnitt lavere. Splittet opp på husholdningstype er ikke bildet helt klart, noe som blant annet skyldes få observasjoner i de enkelte kategoriene.

Akkumulering av formue skjer blant annet gjennom yrkes- og næringsinntekter, og eventuelt overføringer. Når inntektene, inklusive overføringer, til dem som ble uføre i ung alder er lavere enn for befolkningen ellers, gjør det også at formuen ikke er så høy blant dem som ble uføre i ung alder. For alle husholdningstyper under ett, er samlet personlig formue blant dem som ble uføre i ung alder om lag 70 prosent av formuen til folk ellers. Ser vi på hele husholdningens formue, er den i gjennomsnitt 75 prosent av husholdningenes formue i befolkningen ellers. Dette gjelder finanskapital, og ikke boligkapital.

Gjeld er oftest knyttet til boliglån, og det er derfor nødvendig å se på boligeiere og leiere hver for seg. Blant selveiere er gjelda om lag den samme blant dem som ble uføre i ung alder som i gjennomsnittsbefolkningen. Blant dem som bor i borettslag eller boligaksjeselskap, har de som ble uføre i ung alder en del lavere gjeld enn befolkningen ellers. Blant leiere er gjelda omtrent den samme blant dem som ble uføre i ung alder som i gjennomsnittsbefolkningen. Utvalget i levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne er for lite til at vi kan se både på eie/leie og husholdningstype. I store trekk har husholdningene til dem som ble uføre i ung alder om lag samme, eller noe lavere gjeld enn befolkningen ellers, men ingen av kategoriene er, statistisk sett, signifikant forskjellige.

De som ble uføre i ung alder har i betydelig større grad enn gjennomsnittsbefolkningen vanskeligheter med å klare løpende utgifter. Med vanskeligheter i denne sammenheng har vi skilt mellom dem som ofte eller av og til har vanskeligheter på den ene siden, og sjelden eller aldri på den andre siden. Selv om resultatene ikke er statistisk signifikante, er resultatene entydige for alle husholdningstypene. For alle husholdningene under ett er det nesten tre ganger så stor andel som har vanskeligheter sammenlignet med befolkningen ellers.

De som ble uføre i ung alder har i større grad enn andre vanskeligheter med å klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner. I gjennomsnitt er det for alle husholdningene under ett 38 prosent som sier de ikke er i stand til å klare en slik utgift, mens det for befolkningen ellers er 19 prosent. For hver enkelt husholdningstype er det en større andel blant dem som ble uføre i ung alder som ikke klarer en uforutsett utgift av denne størrelsen enn i gjennomsnittsbefolkningen. For alle husholdninger under ett er resultatet statistisk signifikant, men ikke for hver enkelt husholdningstype – dette kommer blant annet av at det er relativt få observasjoner og dermed stor statistisk usikkerhet.

Etter de kriteriene som Statistisk sentralbyrå bruker for trang/romslig bolig (antall rom i forhold til antall personer i husholdningen), er tendensen at det er en større andel av dem som ble uføre i ung alder som bor trangt eller romslig sammenlignet med befolkningen ellers, og en mindre andel som bor svært romslig. Også i et spørsmål om hvordan respondentene selv vurderer boligen, er det en større andel av dem som ble uføre i ung alder synes boligen er for liten, sammenlignet med gjennomsnittsbefolkningen.

I store trekk har de som ble uføre i ung alder lavere boutgifter i alt enn befolkningen for øvrig. Én av årsakene er at det er forholdsmessig flere som leier blant dem som ble uføre i ung alder – disse har i langt mindre grad utgifter til lån. Et annet forhold kan være at de som ble uføre i ung alder velger å bo i områder der boligene er rimelige eller der leiene er lave – dette er forhold som ikke kan belyses med det datamaterialet vi har til rådighet.

Sammenlignet med befolkningen ellers uttrykker de som ble uføre i ung alder at de opplever begrensninger i hverdagen når det gjelder en rekke gjøremål – arbeid, utdanning, husarbeid, fritidsaktiviteter osv. 90 prosent sier de opplever begrensninger, mens 14 prosent av befolkningen ellers opplever begrensninger. Blant dem som opplever begrensninger er det en større andel som ble uføre i ung alder som i stor grad opplever slike begrensninger – 39 prosent mot 28 prosent blant befolkningen for øvrig. Kontakt med slekt og familie er omtrent lik i de to gruppene. Blant dem som ble uføre i ung alder er det i store trekk et minst like stort antall personer, kanskje noen fler, som står en så nær at de kan regne med hjelp ved for eksempel store personlige problemer. Organisasjonsmedlemsskap er noe lavere enn blant befolkningen totalt, men de som er medlemmer i organisasjoner har om lag det samme aktivitetsnivået som folk ellers.

Prosjektstøtte: Arbeids- og inkluderingsdepartementet