Virkningen av Arbeids- og velferdsdirektoratets tiltakssatsing blant sosialhjelpsmottakere

Et sentralt satsingsområde i Regjeringens Tiltaksplan mot fattigdom (St.meld. nr. 6, 2002-2003) er målrettede arbeidsmarkedstiltak overfor langtids sosialhjelpsmottakere. Dette er personer som har mottatt sosialhjelp i mer enn seks måneder siste år, eller som har hatt støtte gjentatte ganger de siste tre årene. I tillegg omfatter satsingen unge i alderen 20-24 år og enslige forsørgere som har sosialhjelp som hovedinntekt, samt innvandrere og flyktninger som vurderes å trenge spesiell bistand for å komme i arbeid. Satsingen startet opp med 1250 tiltaksplasser fordelt på 31 kommuner i 2003 og er blitt videreført og utvidet i årene etterpå.

Hovedmålsettingen for tiltaksplanen er å få målgruppene i arbeid og hindre nyrekruttering av sosialhjelpsmottakere. Spørsmålet om hvorvidt deltakerne har kommet i jobb, står derfor sentralt i vår analyse. I tillegg har vi forsøkt å vurdere om deltakerne er blitt mer økonomisk uavhengige. Med de dataene vi har hatt tilgjengelig har det foreløpig bare vært mulig å følge deltakerne fra de første kom med i satsingen i april 2003 og ut 2004. Oppfølgingsperioden er derfor forholdsvis kort, og det er for tidlig å trekke en endelig konklusjon. Analysen bidrar likevel med noen resultater når det gjelder måloppnåelse, og i tillegg inneholder den en god del informasjon om hvem som deltar i programmet og hvem som kommer i jobb, og om hva som påvirker disse prosessene.

Et problem når en skal vurdere måloppnåelse, er at et positivt resultat ikke nødvendigvis behøver å skyldes tiltakssatsingen. Vi vet jo ikke hva som ville skjedd dersom personene ikke hadde deltatt. For å kunne bedømme det trenger vi en kontrollgruppe, dvs. en gruppe som likner deltakerne på alle punkter, men som ikke har vært med i satsingen. I utgangspunktet har vi ingen slik gruppe, men ved hjelp av såkalt propensity score matching (PSM) har vi konstruert en kontrollgruppe som er så lik deltakergruppen som mulig. Deretter har vi sammenlignet jobbovergangsratene i deltakergruppen med tilsvarende rater for kontrollgruppen for å se om den spesielle satsingen har hatt effekt.

Ut fra en slik sammenligning kan tiltakssatsingen se ut til å ha hatt en liten, men signifikant effekt. Dette gjelder imidlertid bare hvis vi definerer jobb ganske bredt og inkluderer arbeidssøkere som er delvis sysselsatt, har lønnstilskudd e.l. Hvis vi derimot definerer jobb strengere og kun tar med sysselsatte personer som ikke lenger står registrert med noe arbeidssøkerforhold, finner vi ingen effekt når alle målgrupper behandles under ett. Om vi tar for oss hver målgruppe for seg, finner vi imidlertid en statistisk signifikant satsingseffekt i gruppen langtids sosialhjelpsmottakere, og dette gjelder enten vi definerer jobb strengt eller mindre strengt.

Når det gjelder spørsmålet om tiltaksplanen har hatt noen effekt på deltakernes evne til å klare seg selv økonomisk, har vi forsøkt å vurdere dette ved å sammenligne årlige sosialhjelpsutbetalinger året før deltakerne ble innskrevet i satsingen (2002) med året etter at de ble innskrevet (2004). Det viser seg imidlertid at svært mange av dem som ble innskrevet i 2003 fortsatt var deltakere i 2004, slik at det er for tidlig å vurdere dette med gjennomsnittstall for 2004. Spørsmålet om økonomisk selvhjulpenhet har derfor ikke vært mulig å besvare med de dataene vi har til rådighet til nå.

Prosjektstøtte: Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennom Arbeidsforskningsinstituttet.