Virksomheter som ofre for økonomisk kriminalitet

Undersøkelsen er gjennomført av Statistisk sentralbyrå på oppdrag av Justisdepartementet, som et ledd i regjeringens arbeid med å bekjempe økonomisk kriminalitet. Undersøkelsen rettet seg mot et utvalg på 2000 virksomheter - offentlige og private - med fem eller flere ansatte. Svarprosenten var svært høy, 92 prosent.

Representanter for langt de fleste virksomhetene mener det er svært eller ganske uvanlig å bli utsatt for lovbrudd i deres bransje. Mest vanlig mener man det er å bli utsatt for grove bedragerier, pris- og anbudssamarbeid og underslag. Flest respondenter i hotell, restaurant og varehandel mener det er ganske eller svært vanlig å bli utsatt for lovbrudd. Respondentene mener det er enda mindre vanlig at virksomheter i deres bransje selv begår lovbrudd. Det vanligste er å begå regnskapsovertredelser, pris- og anbudssamarbeid og unndragelse av skatter og avgifter. Representanter for hotell, restaurant og varehandel rapporter også her de høyeste forekomstene.

Drøyt 22 prosent av virksomhetene hadde selv vært utsatt for ett eller flere tilfeller av økonomisk kriminalitet i løpet av det siste året. Flest virksomheter er utsatt for grovt bedrageri eller underslag, færrest er utsatt for unndragelser av skatter og avgifter eller regnskapsovertredelser. Mange av de utsatte er utsatt for få lovbrudd, noen veldig få er utsatt for svært mange lovbrudd. Det er flest utsatte i hotell, restaurant og varehandel. De utsatte i privat og offentlig tjenesteyting samt i annen offentlig virksomhet er utsatt for flest lovbrudd. Også her er det noen få bedrifter som trekker gjennomsnittet kraftig opp. Andelen utsatte er høyest i Oslo og Hordaland.

Den økonomiske kriminaliteten som virksomhetene ble utsatt for, ble oftest oppdaget ved intern revisjon og bruk av egne regnskapssystemer. Dette er to typer kontrolltiltak som virksomhetene generelt prioriterer. Tips fra egne ansatte er også en viktig kilde til avsløring. De økonomiske tapene ved lovbruddene er gjennomgående vanskelig å tallfeste. I de 108 virksomhetene som har vært utsatt for grovt bedrageri, og som kan tallfeste tapet, har totalt 25,5 millioner kroner gått tapt, mens tilsvarende 89 virksomheter har tapt totalt 8,5 millioner på underslag. I begge tilfeller er det noen store tap som trekker gjennomsnittet betydelig oppover.

Drøyt hver femte sak blir anmeldt til politiet. Anmeldelsesraten er høyest ved forbrytelser i gjeldsforhold, underslag, grove bedragerier og andre former for økonomisk kriminalitet. Anmeldelsesraten er høyere når vi spør hva man foretok seg etter siste hendelse. De som har unnlatt å anmelde har ofte nytteorienterte begrunnelser for å la være: Det kan være vanskelig å bevise at det har foregått et lovbrudd, man regner med at det ikke er noe å hente ved en anmeldelse, eller anmeldelsen ville gitt mye merarbeid, man har ryddet opp i det mellomværende osv.

Svært få lar være å anmelde fordi de mener politiet ikke er kompetent til å håndtere saken, mens noen flere unnlater anmeldelse fordi de tviler på at politiet har ressurser til å prioritere deres sak. Relativt mange ser hvert år ut til å miste jobben i norske virksomheter fordi de har begått økonomiske lovbrudd.

Prosjektstøtte: Arbeidet er finansiert av Justisdepartementet