Ytterligere nedgang av ofre for tyveri, men ikke trusler og vold

På 1990-tallet og frem til 2004 ble det kartlagt at om lag 10 prosent av den voksne befolkningen årlig utsettes for tyveri. De fire siste levekårsundersøkelsene viser at denne andelen er blitt stadig mindre, og i statistikken over utsatthet og uro for lovbrudd for 2018 er den 4 prosent. I perioden 2004-2018 er nedgangen stor for alle aldersgrupper og begge kjønn, som det fremgår klart av figur 1.

Det er en relativt jevnt fordelt nedgang fra 2015 til 2018 for de fleste typer av tyverier og skadeverk. Fordelingene av hvilke tilfeller av tyveri og skadeverk som den voksne befolkningen er utsatt for, er derfor tilsvarende som beskrevet i artikkelen til statistikken fra 2015. For eksempel er om lag halvparten av alle tyveri og skadeverk fremdeles begått mot boliger og biler, og risikoen for å bli offer for tyveri er betydelig større for bosatte i byer enn for de som bor i mer spredtbygde strøk.

Andelen av de kartlagte tyveriene som er politianmeldt er også tilnærmet den samme, som det fremgår av figur 3 senere i artikkelen. De siste årenes store nedganger i tyverier ser vi derfor også i statistikken over lovbrudd anmeldt til politiet.

200 000 utsatt for vold eller trusler om vold

I levekårsundersøkelsen 2018 oppga 4,7 prosent av befolkningen i alderen 16 år og eldre at de i løpet av det siste året var utsatt for ett eller flere tilfeller av vold eller trusler om vold. Dette er en større andel enn i 2012 og 2015 – da det var historisk lave andeler ofre for alle typer vold og trusler. Det samlede omfanget av ofre for vold og trusler om vold er imidlertid mindre enn i alle de syv tidligere undersøkelsene i tidsperioden 1987–2007.

Sammenliknet med de to foregående undersøkelsene er det i 2018 en større andel som rapporterer om utsatthet for trusler, som det fremgår av figur 2. Andelen av den voksne befolkningen som er utsatt for fysisk vold er mer på nivå med 2015 og 2012, og lavere enn i 2007 og på 1990-tallet, når vi tar høyde for de forventede standardfeil i denne type spørreundersøkelser.

Flere ikke-anmeldte voldslovbrudd

Nedganger for noen typer av vold og trusler i perioden 2007–2015, særlig blant unge menn, ser vi også i statistikkene over politiregistrerte anmeldelser, ofre og gjerningspersoner. For de senere årene er det imidlertid ikke en tydelig økning av vold og trusler i disse kriminalstatistikkene. At vi i levekårsundersøkelsen finner en noe annen utvikling, har dels sammenheng med at det var langt flere ikke-anmeldte tilfeller av både vold og trusler i 2018 enn i de tre foregående levekårsundersøkelsene – som illustrert i figur 3.

En av ti unge menn utsatt for vold eller trusler om vold

Ungdom i aldersgruppen 16-24 år har i alle tidligere levekårsundersøkelser en langt høyere andel ofre for fysisk vold enn de eldre, og dette gjelder for både menn og kvinner. Hvor utsatt en er for de forskjellige typene av vold og trusler er imidlertid noe ulikt fordelt etter både alder og kjønn.

I aldersgruppen 25-66 år er kvinner langt mer utsatt for trusler om vold enn menn, som det fremgår av figur 4. I tilnærmet alle tidligere undersøkelser gjaldt dette også for de i alderen 16-24 år, men i 2018 rapporterte de yngste mennene at de var like utsatt for trusler som de yngste kvinnene.

Sammenliknet med 2015 ser vi også en økning i andelen ofre for fysisk vold blant de yngste mennene. Samlet sett oppga 9,6 prosent av alle menn i alderen 16–24 år å ha vært utsatt for ett eller flere tilfeller av vold eller trusler om vold i 2018. Dette er en økning fra 2015, da andelen var på 6,4 prosent. Omfanget av vold og trusler blant unge menn er imidlertid fremdeles langt lavere enn i levekårsundersøkelsen fra 2007, da hele 17,3 prosent av alle menn i alderen 16-24 år oppga å ha vært utsatt for vold eller trusler om vold.

Mer yrkesrelatert utsatthet, særlig blant menn

Levekårsundersøkelsene kartlegger tilfeller av vold og trusler som skjer på forskjellige arena på ulike tidspunkt – og i situasjoner som har oppstått mellom mennesker med forskjellige relasjoner. I de tre siste undersøkelsene har for eksempel omlag halvparten av alle voldstilfellene mot kvinner skjedd på arbeidsplass eller lærested. At en større andel av sysselsatte kvinner enn sysselsatte menn utsettes for vold og trusler på arbeidsplassen, fremgår for øvrig også av alle levekårsundersøkelsene om arbeidsmiljø i perioden 1989–2016.

Vold og trusler i arbeidslivet utgjør imidlertid en langt større del av alle tilfellene mot menn i 2018 enn tidligere år. Blant annet har 42 prosent av alle de kartlagte voldstilfellene mot menn skjedd på arbeidsplass eller lærested, som vist i figur 5. Den økte rapporteringen av denne typen vold bidro også betydelig til at det samlede omfanget av vold og trusler er større enn i levekårsundersøkelsen 2015.

Menn og kvinner fremdeles ofre for noen ulike typer vold

At den yrkesrelaterte volden nå utgjør en større del, gir også andre endringer i statistikkene over voldstilfellene som den voksne befolkningen utsettes for – for eksempel i beskrivelsene av kjennetegnene til de gjerningspersonene som har begått voldshandlingene. De kartlagte tilfellene av vold i 2018 har også en fordeling av gjerningstidspunkt på ukedager og tid på døgnet som er noe endret, og mer lik for begge kjønn.

Til tross for disse endringene, er det fremdeles noen vesentlige forskjeller blant kvinner og menn. Som i de fleste tidligere levekårsundersøkelsene er det også i 2018 slik at en større andel av volden mot menn skjer ute på offentlige steder, på nattestid, i helgene og av en ruspåvirket person. I tillegg utøves fremdeles en større andel av alle voldsepisoder mot menn av en helt ukjent gjerningsperson. Som tidligere skjer en større andel av voldstilfellene mot kvinner på arbeidsplass og i private bomiljø, og av ikke-ruspåvirkede gjerningspersoner.

Stor andel av enslige forsørgere har opplevd vold og trusler

At familiesituasjonen kan ha relativt stor betydning, for begge kjønn, ble kartlagt i egen analyse av levekårsundersøkelsene i perioden 1997-2004. Nå, som den gang, er det større andeler av voldsofre blant enslige enn de som lever i andre familiefaser. I tillegg skiller enslige forsørgere seg enda mer enn før ut som en særlig utsatt gruppe. Av alle enslige forsørgere ble 7 prosent utsatt for vold, og om lag en av ti ble utsatt for trusler om vold, både i 2015 og 2018.