53030_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/barneverni/aar
53030
Dreining mot økt statlig drift
statistikk
2011-12-19T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet
no
barneverni, Barnevernsinstitusjoner, barnevern, private institusjoner, offentlige institusjoner, driftsutgifter, institusjonsplasser, oppholdsdager, omsorgsplasseringer, akuttplasseringer, adferdsplasseringer, barnevernspersonell (for eksempel barnevernspedagoger, sosionomer, førskolelærere)Barne- og familievern, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Barnevernsinstitusjoner, 2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Dreining mot økt statlig drift

Aktiviteten ved de private barnevernsinstitusjonene gikk ned fra 2009 til 2010, mens aktiviteten ved statlige institusjoner var svakt økende. Hovedårsaken er at satsingen mot enslige mindreårige asylsøkere i stor grad skjedde i statlig sektor i 2010.

Antall oppholdsdager ved barnevernsinstitusjonene gikk ned med 3,8 prosent fra 2009 til 2010, til i alt 554 000 dager. Av dette utgjorde oppholdsdager ved private institusjoner 49 prosent, mot rundt 54 prosent de foregående år. Det var 1 425 barn og unge i institusjon ved utgangen av 2010, mot 1 545 ett år tidligere. Tallene omfatter barnevernsinstitusjoner, omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere og sentre for foreldre og barn.

Driftsutgiftene i statlige og private barnevernsinstitusjoner var i overkant av 3,9 milliarder for 2010. Dette var en økning på 60 millioner kroner, eller 1,6 prosent, fra året før.

Omsorgsplasseringer er vanligst

Barn og unge blir plassert i barnevernsinstitusjon med hjemmel i lov om barneverntjenester. Omsorgsplasseringene var som året før den største gruppen, med 37 prosent. Denne gruppen omfatter de fleste av plasseringene av enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Akuttplasseringene utgjorde 11 prosent, og av disse skjedde 70 prosent i offentlige institusjoner. Andelen av institusjonsplasseringene som var frivillige plasseringer, lå uforandret på 34 prosent.

Ser vi på plasseringshjemler brukt i ulike private institusjoner, ser vi at omsorgsplasseringer skjer tre ganger så ofte i andre private som i ideelle institusjoner, mens det for de øvrige plasseringstyper bare er små forskjeller etter eierskap.

Det var flere gutter, 58 prosent, enn jenter i institusjon. Andelen gutter er noe lavere enn i 2009. Barn under 13 år i institusjon utgjorde 15 prosent av beboerne ved utgangen av 2010, omtrent det samme som året før.

Flere asylsøkere i statlige institusjoner

Plasseringer av EMA skjer dels på barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn, og dels på egne omsorgssentre. I alt 73 000 oppholdsdager gjaldt EMA i 2010, mot 74 500 oppholdsdager i 2009, og 30 000 i 2008. Av samtlige oppholdsdager ved institusjonene utgjorde EMA-oppholdene 13 prosent i 2010. Det er samme andel som i 2009, og noe høyere enn i 2008 da andelen var 5 prosent. Mens veksten i EMA fra 2008 til 2009 i hovedsak skjedde i private institusjoner og omsorgssentre, var det en tydelig dreining mot statlig sektor i 2010. Mens statens andel av EMA-oppholdene var 63 prosent i 2008, gikk dette tallet ned til 47 prosent i 2009, for så å øke til 72 prosent i 2010.

Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) er barn og unge under 18 år som kommer til Norge for å søke asyl uten å ha følge av foreldre eller andre med foreldreansvar. Barnevernet ved Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år inntil bosetting eller retur, mens de eldste enslige mindreårige asylsøkerne er under UDIs ansvar.

Kapittel 5A i barnevernloven, som omhandler Omsorgssentre for mindreårige, ble tilføyd ved lov 30. mai 2008 og trådte i kraft 1. juli samme år. Barna er plassert i godkjente statlige og private institusjoner og omsorgssentre. Det er i hovedsak § 5A-1 . Opphold på omsorgssenter for mindreårige og § 4-4, 5. ledd Hjelpetiltak for barn og barnefamilier som brukes ved plassering av enslige mindreårige asylsøkere.

For mer informasjon, se Bufetats nettsider om enslige mindreårige asylsøkere

Svak økning i driftsutgiftene

Av de totale driftsutgiftene på 3,9 milliarder utgjorde de statlige og private institusjoner og omsorgssentre henholdsvis 2,2 og 1,7 milliarder kroner. I forhold til 2009 innebærer dette en økning i driftsutgiftene for de statlige på 5 prosent, og en reduksjon for de private på 3 prosent.

Enslige mindreårige asylsøkere ble omfattet av statistikken fra og med 2008, og utgiftene til dette formålet er en viktig årsak til økte driftsutgifter i 2008 og 2009. Utgiftene til EMA stabiliserte seg i 2010. Disse utgiftene utgjorde om lag 300 millioner kroner innen statlige institusjoner og omsorgssentra, noe som tilsvarer 14 prosent av de statlige driftsutgiftene. SSB har ikke data om størrelsen på tilsvarende andel av de totale driftsutgiftene når det gjelder de private institusjonene og omsorgssentrene.

7 000 kroner per oppholdsdag

Driftsutgiftene per oppholdsdag for offentlige og private barneverninstitusjoner er 7 000 kroner. De statlige ligger om lag 600 kroner over dette i snitt per oppholdsdag, mens de private ligger noe under dette gjennomsnittet. De ideelle private har 1 000 kroner lavere driftsutgifter per oppholdsdag, og de andre private har om lag 300 kroner lavere.

Årsverk i barnevernsinstitusjoner, etter kjønn og eierskap. 2010

Forskjeller i driftsutgifter per oppholdsdag må tolkes med forsiktighet siden utgiftene per oppholdsdag ikke er korrigert for ulikheter etter hvilken hjemmel barna er plassert etter. I tillegg vil det også være enkelte forskjeller i føring av regnskaper mellom private og offentlige som påvirker tallene noe.

Vekst i avtalte årsverk

Dersom vi holder Oslo kommune utenfor, økte avtalte årsverk eksklusive lange fravær med 2,7 prosent fra 2009 til 2010. Kvaliteten på datagrunnlaget for institusjonene i Oslo kommune er forbedret i løpet av 2010. Oslo kommune holdes utenfor i endringstallet fordi nedgangen på 73 årsverk også inkluderer de som var feilregistrert i 2009 og som nå er fjernet i 2010-tallene.

Kvinner er i flertall blant de ansatte i barnevernsinstitusjoner med unntak av de som er eid av andre private, det vil si de som ikke er ideelle foretak.

Ideelle og andre private institusjoner

En barnevernsinstitusjon er ideell dersom den eies av en organisasjon som utelukkende har et ideelt formål, og eventuelt overskudd/ utbytte tilbakeføres til organisasjonens formål. Institusjonene er klassifisert på grunnlag av sektorkode i Enhetsregisteret.

Offentlige institusjoner

Offentlige institusjoner omfatter institusjonene til de fem statlige barnevernsregionene pluss institusjoner eid av Oslo kommune.

Administrasjon

Utgifter og årsverk til administrasjon er noe ulikt behandlet i offentlige og private institusjoner. En oversikt er gitt i Om statistikken , avsnitt 5.1

Driftsutgifter

Driftsutgiftene inkluderer lønn og sosiale utgifter samt varer og tjenester som inngår i produksjonen av barnevernstjenester. Varer og tjenester som inngår i produksjonen, inkluderer for eksempel leie av lokaler, kontorutgifter, energi osv.

Regnskapene for private og offentlige barnevernsinstitusjoner skiller seg fra hverandre på enkelte områder, og dette har betydning for hva som omfattes av begrepet "driftsutgifter". En oversikt er gitt i Om statistikken , avsnitt 5.1.

Kjøp av private tjenester

Det offentlige barnevernets kjøp fra private er ikke inkludert i driftsutgiftene, men vises som kjøp av private barnevernstjenester. Dette skillet er gjort for å vise hva det offentlige produserer selv, og hva som kjøpes av private tjenester.

Lovhjemmel

Akuttplasseringer er plasseringer etter barnevernlovens §§ 4-6, 1. ledd, 4.6, 2. ledd og 4.25.

Atferdsplasseringer er plasseringer etter lovens §§ 4-24 og 4-26.

Frivillige plasseringer er plasseringer etter lovens §§ 1-3, 4-3, 4-4, 2. ledd og 4-4, 5. ledd.

Omsorgsplasseringer er plasseringer etter andre paragrafer i loven, i hovedsak § 4-12, samt § 5A-1.

Tall etter region

I vedleggstabellene under er data presentert etter eierskap. Data fordelt etter både eierskap og region finnes i Statistikkbanken. De regionale tallene er i hovedsak publisert etter henvisende region, som i praksis faller sammen med barnets bosted (før innskriving i institusjon).

For øvrige definisjoner viser vi til Om statistikken .

Tabeller: