13370_om_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/barneverni/arkiv
13370_om
statistikk
2001-09-20T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet
no
false

Barnevernsinstitusjoner, 2000

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Barnevernsinstitusjoner
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Ansvarlig seksjon

Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Statistikken omfatter alle institusjoner godkjent som barnevernsinstitusjoner av Bufdir, i tillegg er godkjente omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere inkludert. Statistikken omfatter også Sentre for foreldre og barn. Kommunale institusjoner, utenom Oslo og t.o.m. 30/6-2008 også Trondheim, er holdt utenfor, selv om noen av disse har godkjente institusjonsplasser. Ved produksjonen av data er det tatt utgangspunkt i hver institusjons organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.

Ideelle og andre private institusjoner
En barnevernsinstitusjon er ideell dersom institusjonen er eid av en organisasjon som utelukkende har et ideelt formål, og eventuelt overskudd/ utbytte tilbakeføres til organisasjonens formål. I Enhetsregisteret er de ideelle institusjonene og de andre private institusjonene identifisert ved sektorkode.

Offentlige institusjoner
Offentlige institusjoner omfatter institusjonene til de fem statlige barnevernsregionene pluss institusjoner eid av Oslo kommune.

Lovhjemmel
Akuttplasseringer er plasseringer etter barnevernlovens § 4-6, 1. og 2. ledd og § 4-25. Atferdsplasseringer er plasseringer etter lovens §§ 4-24 og 4-26. Frivillige plasseringer er etter § 4-4, 2. og 5. ledd. Omsorgsplasseringer er plasseringer etter andre paragrafer i loven, først og fremst §§ 4-12 og 4-8, samt § 5A-1 som omhandler Omsorgssentre for mindreårige. Fra 2015 er opphold i omsorgssenter etter § 5A-1 tatt ut av omsorg til en egen kategori.

Utdanning
Det er to kilder som gir informasjon om personer med helse- og sosialfaglig utdanning. Den ene er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) sitt Helsepersonellregister (tidligere Helsetilsynets autorisasjonsregister). Den andre kilden er Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). I registerbasert personellstatistikk kombineres opplysningene fra disse registrene. For personer uten helse- og sosialfaglig utdanning som er sysselsatt i helse- og sosialtjenester hentes utdanningen fra BU (Befolkningens utdanningsnivå).

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær
Summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon.Tallet på avtalte årsverk eksklusive lange fravær vil ikke være identisk med de faktisk utførte årsverkene da statistikken ikke fanger opp overtid, egenmeldt sykefravær, ferie og andre avvik fra avtalt arbeidstid, utover legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon.

Driftsutgifter for barnevernet omfatter utgifter til lønn og honorarer inklusiv sosiale utgifter, utgifter til varer og tjenester og overførings- og tilskuddsutgifter. I tillegg omfatter driftsutgifter utgifter til lokaler, maskiner, utstyr og vedlikehold som ikke blir klassifisert som investeringer. Refundert lønn fra folketrygden for sykefravær og fødsels- og adopsjonspenger er trukket fra driftsutgiftene slik at tallene ikke skal bli blåst opp. For Oslo og Trondheim trekkes også kompensasjon for påløpt mva. fra utgiftene.

Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering, næring 87.901 Institusjoner innen barne- og ungdomsvern. Region er definert i overensstemmelse med Bufdirs inndeling.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Følgende fylker inngår i regionene:

Region nord: Finnmark, Troms, Nordland

Region Midt-Norge: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal

Region vest: Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland

Region sør: Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud

Region øst: Oppland, Hedmark, Akershus, Østfold

Oslo kommune er ikke inkludert i Region øst men har status som egen region. Trondheim kommune deltok i forsøket om oppgavedifferensiering frå 2004 til 1.7.2008. Fra 1.7.2008 inngår Trondheim kommune i Region Midt-Norge.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken skal produseres årlig og publiseres i 3.kvartal etter registreringsåret.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Kommunalt, statlig og privat barnevern

Kommunene tar imot meldinger om barn med behov for tiltak, og iverksetter egne tiltak (hjelpetiltak og omsorgstiltak). Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) forvalter det statlige barnevernet, driver blant annet barnevernsinstitusjoner og kjøper plasser i de private institusjonene. Fagteam utgjør bindeleddet mellom Bufetat og kommunene. SSBs barnevernsstatistikk består av en kommunedel, en statlig del (StatRes Barnevern) for årene 2004-2012 og en institusjonsdel.

En arbeidsgruppe nedsatt av Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) anbefalte i sluttrapporten fra 2006 "Datainnsamling på barnevernsområdet: Kvalitet, samsvar og utvikling", at det på ny innføres en offisiell institusjonsstatistikk (det eksisterte en slik type statistikk fra 1989-2001, etter det kun summarisk statistikk). Statistikken skal bestå av regnskap, personell og aktivitetsdata, og skal gi et helhetlig bilde av barnevernsinstitusjonene samt supplere annen statistikk på barnevernsfeltet.

Fra og med regnskapsåret 2008 er enslige mindreårige asylsøkere omfattet av statistikken. Kapittel 5A i barnevernloven, Omsorgssentre for mindreårige, ble tilføyd ved lov 30.mai 2008 og trådte i kraft 1. juli 2008. Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år er dermed barnevernets ansvar. De eldste enslige mindreårige asylsøkerne 15-18 år er UDIs ansvar.

Bufetat har ansvaret for å gi enslige mindreårige asylsøkere under 15 år et tilbud om opphold på et omsorgssenter for mindreårige. Tilbudet kan også gis i en ordinær barnevernsinstitusjon. Tilbudet skal gjelde fra barnet blir overført fra utlendingsmyndighetene frem til det blir bosatt i en kommune eller får avslag på sin asylsøknad.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne av statistikken vil være offentlig forvaltning, allmennhet/ presse og institusjonene selv. Statistikken vil bli anvendt til å belyse forskjeller i institusjonenes innretning og ressursbruk mellom regioner og etter eierskap.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Datagrunnlaget for de statlige institusjonene skal samsvare med det som benyttes for institusjonene i StatRes Barnevern 2004-2012. Til forskjell fra StatRes er det statlige barnevernets kjøp av plasser fra private barnevernsinstitusjoner ikke inkludert i driftsutgiftene (men vises som kjøp av private barnevernstjenester frem til 2010, utelatt etter det).

Statistikken f.o.m. 2007 er ikke sammenlignbar med den institusjonsstatistikken som fantes for årene 1989-2001, og som var en summarisk statistikk basert på et årlig registreringsskjema fra hver enkelt institusjon.

Lovhjemmel

Aktivitetsdata fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og fra Oslo kommune samt regnskap fra private institusjoner er innhentet med hjemmel i statistikkloven § 2-2.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken skal omfatte alle barnevernsinstitusjoner godkjent av Bufdir samt Sentre for foreldre og barn. Fra og med 2008 omfatter statistikken også Bufetats omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Kommunale institusjoner (unntatt i Oslo og t.o.m. 2008 Trondheim) er holdt utenfor. Informasjon foreligger per institusjon/avdeling (virksomhetsorganisasjonsnummer) for personell og store deler av aktivitetsdata. Økonomidata for statlige institusjoner er på regionsnivå og for private institusjoner på foretak (foretaksorganisasjonsnummer). Det kan derfor ikke fremstilles et fullt datasett på institusjonsnivå.

Datakilder og utvalg

Aktivitetsdata: Fra 2014 erstattet BiRK som er det statlige barnevernets nye fagsystem, ODA-databasen som kilde for alle aktivitetsdata supplert med tilsvarende data innhentet fra kommunene Oslo og Trondheim (Trondheim t.o.m. 1. halvår 2008). Data blir registrert på individnivå og er oversendt SSB anonymisert og aggregeres til ønsket nivå (institusjon, region og etter eierform) i SSB.

Personelldata: SSBs registerbaserte personellstatistikk er basert på individbaserte registerdata fra flere registre, der den viktigste kilden er data fra A-ordningen. A-ordningen har fra og med 2015 erstattet NAVs Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (Aa-registeret) og lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret) og gir informasjon om lønnstakerforhold. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. Årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i denne artikkelen: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27.

Andre registre som brukes er Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret som gir opplysninger om næring, institusjonell sektor for foretak og underliggende virksomheter, NAVs registre over personer på arbeidsmarkedstiltak, fødselspengemottakere og kontantstøttemottakere, SSBs register over legemeldt sykefravær samt selvangivelsesregisteret.

Økonomidata: Statsregnskap og kommuneregnskap er kilde for økonomidata for statlige og kommunale institusjoner. Særskilt innsamlede økonomidata er innhentet ved regnskapsinnsamling fra alle private institusjoner.

Alle deler av datamaterialet er basert på fulltellinger.

Datainnsamling, editering og beregninger

Aktivitetsdata fra BiRK (før 2014 ODA) er overført fra Bufdir og Oslo kommune. Alle data om personell samt regnskapsdata for offentlige institusjoner er basert på foreliggende materiale i SSB. Regnskapsdata for de private institusjonene er innhentet på foretaksnivå gjennom database for næringsoppgaver. I tillegg er det gjennom skjema innhentet opplysninger om foretakene driver kun med virksomhet innen barnevernsinstitusjon, eller om foretaket også utfører annen type virksomhet. Der foretakene også utfører annen virksomhet innhentes det informasjon om hvor stor prosentandel som er barnevernsinstitusjonsdrift.

Konsistensen mellom aktivitets-, regnskaps- og årsverksdata per organisasjonsnummer er sjekket gjennom utarbeidelse av konsistensvariabler. Når det gjelder økonomidata, er private institusjoner som har levert åpenbart mangelfulle opplysninger, blitt kontaktet med sikte på oppretting. Kvalitetssikringen av private regnskaper har avdekket problemer knyttet til å skille mellom ulike virksomheter i de privates regnskaper. SSB vil ikke klare å korrigere for dette fullt ut for alle institusjonene i utvalget, og dette medfører at utgiftene for de private institusjonene som gruppe blir liggende for høyt. De statlige regionkontorene har mottatt lister over inndelingen av statlig barnevernssektor i Enhetsregisteret, og meldt sine korrigeringer tilbake til SSB. Bufdir og SSB har utvekslet institusjonslister for å etablere en felles inndeling av institusjonslistene med organisasjonsnumre fra Enhetsregisteret.

T.o.m. 2008 for regnskap og årsverk er data per institusjon korrigert på bakgrunn av regnskapsinformasjon slik at det kan publiseres tall per henvisende region for institusjoner som betjener flere regioner eller som også driver andre typer virksomhet. Fra 2009 er det tatt i bruk en ny metode for beregning av årsverk per henvisende region. Før 2009 ble hver institusjon spurt om hvem som betalte for plassene, og den prosentfordelingen de oppga ble brukt til å fordele regnskapet og årsverkene per henvisende region. Fra 2009 er det i stedet antall oppholdsdager som regionene har kjøpt fra institusjonen som er grunnlaget for en tilsvarende prosentfordeling.
"Avtalte årsverk eksklusive lange fravær": Summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. 

Metoden for å beregne arbeidstid er endret fra og med 2018, og det gir et brudd i tidsserien for avtalte årsverk eksklusive lange fravær. Det er imidlertid viktig å understreke at for de fleste arbeidsforhold brukes den innrapporterte stillingsprosenten til å beregne arbeidstiden og for disse vil arbeidstiden beregnes på samme måte som før.  Av de som får arbeidstiden beregnet på ny måte, er størsteparten timelønte, og i barnevernsinstitusjonene er det en klar hovedvekt av fastlønte. Til sammen gjør dette at endringen ikke vurderes å gi et stort brudd i tidsserien.

Les mer om den nye metoden for å beregne arbeidstid her: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ny-metode-gir-bedre-informasjon-om-arbeidstid

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Statistikken publiseres på aggregert nivå slik at det ikke er fare for identifikasjon av enkeltpersoner eller enkeltinstitusjoner.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken gis i hovedsak etter henvisende region og ikke etter institusjonens beliggenhet, og gir dermed et grunnlag for å sammenligne de enkelte regionenes bruk av institusjonstjenester, uavhengig av hvilken region som utfører tiltaket.

Når det gjelder sammenlignbarhet mellom 2007 og senere år, omfatter statistikken fra og med 2008 også enslige mindreårige asylsøkere (EMA) som ikke var inkludert i 2007. T.o.m. 2009 var de private omsorgssentrene inkludert i alle deler av statistikken unntatt plasstallene. Fra 2010 er også plasstallene kommet med.

Når det gjelder private foretak som driver virksomhet i ulike regioner, er for 2010 samtlige plasser plassert på foretakets hovedregion. Dette gir en forskjell på regionnivå for tidligere og seinere år. Øvrige typer data er derimot regionsfordelt også for 2010.

Når det gjelder Sentre for foreldre og barn, var disse t.o.m. 2009 inkludert i alle deler av statistikken unntatt plasstallene. Fra 2010 er også plasstall kommet med. Antall plasser er da beregnet etter hvor mange familier senteret er i stand til å ta imot. En leilighet vil således utgjøre en plass.

Kvaliteten på personelldatagrunnlaget for institusjonene i Oslo kommune er forbedret i løpet av 2010. Forbedringen gir en nedgang i årsverk ved institusjonene. Dersom Oslo kommune holdes utenfor betyr dette at veksten i avtalte årsverk for hele landet skulle vært rundt 2,7 i stedet for 1,1 prosent.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Under innsamlingen av økonomidata er private institusjoner som også driver annen virksomhet (slik som fosterhjem), blitt bedt om å anslå omfanget av slik virksomhet, samt å oppgi hvilken metode de har brukt for å komme frem til dette anslaget. SSB erkjenner at det i regnskaps- og personelltallene til dels vil være inkludert også andre typer virksomhet enn godkjent barnevernsinstitusjonsvirksomhet, og dette påvirker tallene for de private institusjonene.

Konsistensen mellom regnskaps-, tjeneste- og årsverksdata er testet med utgangspunkt i institusjonenes organisasjonsnummer i Enhetsregisteret. Åpenbare inkonsekvenser ved tilordning av data til organisasjonsnummer kan bli avdekket ved slike tester, mens i andre tilfeller må man basere seg på at de enkelte opplysningene per organisasjonsnummer er korrekte og sammenlignbare.

Driftsutgifter
Regnskapene for private og offentlige barnevernsinstitusjoner skiller seg fra hverandre på enkelte områder, og dette har betydning av hva som omfattes i begrepet driftsutgifter. Det som skiller de offentlige og private driftsutgiftene, er enkelte kostnader som kun er inkludert for de private institusjonene. Dette gjelder avskrivninger, forsikringspremie og rentekostnader, som totalt utgjør 4 % av driftsutgiftene til private institusjoner. Avskrivninger utgjør mesteparten av dette.

Gjennom at statlige institusjoner leier sine bygg av Statsbygg, som leier ut til markedspriser, vil leieprisen reflektere utgifter til renter og avskrivninger til byggene de leier. Institusjoner eid av Oslo og Trondheim kommune vil stort sett ha lignende leieforhold som de kommunale foretak har. Avskrivninger på ytterligere eiendeler som biler vil derimot være inkludert kun i driftsutgiftene for de private institusjonene.

Bufetats regionskontor innehar enkelte fellestjenester for de statlige institusjonene knyttet til regnskap/budsjett, lønn og arkivtjenester, som ikke er inkludert i institusjonenes driftsutgifter. Dette vil i så fall resultere i at tallene for ressursbruk i statlige institusjoner blir liggende noe for lavt. Utgiftene til disse fellestjenestene vil kunne øke de statliges institusjonenes utgifter med 4-6 %.

SSB har ikke mulighet til å skille mellom hvilke utgifter de private institusjonene har til enslige mindreårige asylsøkere og hvilke utgifter som dekker øvrige institusjonsplasseringer. I tallene som presenteres er utgifter til enslige mindreårige plassert sammen med utgiftene til øvrig institusjonsdrift. Dette er gjort på samme måte for de statlige institusjonene for at det skal være likt behandlet.

Administrasjon

Administrasjonsutgifter på institusjonsnivå vil i hovedsak være inkludert i tallene, med noe usikkerhet knyttet til private institusjoner som også driver andre virksomheter enn barnevernsinstitusjon. Overordnet administrasjon av det statlige barnevernet skjer i Bufetats regionkontorer, og utgifter til slik administrasjon er ikke inkludert.

For de offentlige institusjoner er ikke personell ved regionadministrasjonene inkludert i årsverkstallene. Disse vil betjene flere funksjoner enn barneverninstitusjoner. Når det gjelder de private institusjonene har vi ikke informasjon om hvordan disse har organisert sin administrasjon/fellestjenester, og her er alt personell registrert ved den enkelte institusjon inkludert.

Revisjon

Ikke relevant