Familievern, 2009

Familievernet arbeidet med nær 30 500 saker i 2009. Dette er en økning på vel 5 prosent fra året før. Størst økning i antall saker var det i Region Midt-Norge med en økning på 9 prosent, til 6,1 saker per 1 000 innbyggere. Region Øst hadde som tidligere år flest familievernsaker, nær 11 900, noe som tilsvarer 6,7 saker per 1 000 innbyggere. Region Nord hadde med 7,9 saker, fortsatt flest saker per 1 000 innbyggere. Region Vest lå, som årene før, lavest med i overkant av 5 saker per 1 000 innbyggere.

Kvinner tar oftest kontakt, men de kommer sjelden alene

Nesten syv av ti som tar kontakt med et familievernkontor for å be om hjelp er kvinner. Både for kvinner og menn er det flest i alderen 35-44 år som tar kontakt. Denne aldersgruppen stod for 43 prosent av alle sakene i 2009. 26 prosent av dem som henvendte seg var i alderen 25-34 år, og nesten like mange var over 45 år.

Det er ofte en eller flere andre som møter til samtale sammen med den som først tok kontakt. Partneren deltok i 44 prosent av de nær 90 000 behandlingssamtalene som ble gjennomført på kontorene i 2009. Ekspartnere deltok i 13 prosent av samtalene. Barn under 18 år var representert i 4 prosent av samtalene, mens barn over 18 år deltok i under 1 prosent av samtalene. Det var i gjennomsnitt tre samtaler per sak i løpet av 2009, og dette er på nivå med året før.

Individuelle samtaler var hovedtiltaket i behandlingen for en tredel av de totalt 30 500 sakene familievernet arbeidet med i 2009. Andre samtalepartnere var involvert i to av tre saker.

Flest vil styrke parforholdet

Det var nær 24 500 nye saker i 2009. I 30 prosent av sakene var det å styrke parforholdet viktigste motivasjon for å ta kontakt med familievernkontoret. Om lag 26 prosent av de nye sakene gjaldt å bedre samarbeid om barn med tidligere partner. 11 prosent gjaldt primært hjelp til å avklare om forholdet skulle fortsette eller ikke. Av dem som tok kontakt med familievernet ønsket 6 prosent å styrke foreldrekompetansen. Det å komme videre etter en alvorlig hendelse eller utfordring var det viktigste ønsket for nær 4 prosent. Dette er en økning på 11 prosent fra året før. Bare 2 prosent av de nye henvendelsene gjaldt hjelp til å avslutte forholdet på best mulig måte.

Størst økning for informasjon og rådgivning

Størst prosentvis økning finner man imidlertid for henvendelser som gjelder informasjon, rådgivning og veiledning. 2 200 nye henvendelser, det vil si 9 prosent av alle henvendelser i 2009 hadde dette som viktigste årsak. Dette er en økning på 29 prosent fra året før.

Det er liten forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder årsaken til henvendelsen. Men det var noe vanligere for kvinner å ta kontakt for å styrke foreldrekompetansen. 7 prosent kvinner mot 4 prosent menn oppga dette som hovedårsak.

De aller fleste, 67 prosent, henvendte seg til familievernkontoret på grunn av et gjentakende problem, 22 prosent på grunn av en akutt krise, mens 12 prosent av de nye sakene omhandlet forebygging.

Økende ventetid og varighet

Av de nye sakene i familievernet i 2009, hadde 61 prosent første samtale innen én måned etter at klienten for første gang tok kontakt, mot 67 prosent i året før. Den gjennomsnittlige ventetiden per ny sak i antall dager økte dermed med tre dager fra 2008.

Det var i underkant av 22 900 avsluttede saker i familievernet i 2009. For 42 prosent av disse gikk det under to måneder fra saken startet til den ble avsluttet. Gjennomsnittlig varighet var 132 dager, og dette er 5 dager mer enn året før.

Det var også store regionale og fylkesvise forskjeller i den gjennomsnittlige varigheten på familievernsakene i 2009. Region Vest hadde den lengste varigheten, med gjennomsnittlig 145 dager for sine avsluttede behandlingssaker. Region Nord hadde også i 2009 den korteste saksbehandlingstiden med i snitt 106 dager per sak. Samtidig er det her vi finner den største økningen på 13 dager i gjennomsnittlig varighet per sak fra året før.

De fleste av de ferdigbehandlede sakene, 71 prosent, ble avsluttet ved enighet mellom klienten og kontoret i 2009. 29 prosent av sakene ble avsluttet ved at klienten uteble fra samtale, på nivå med året før.

Flest sosionomer blant de ansatte

Det var om lag 432 årsverk, og 13 ubesatte stillinger, i familievernet ved utgangen av 2009. Når det gjelder antall årsverk per 10 000 innbyggere, er det nesten ikke endringer fra 2008. Det er heller ikke store variasjoner i regionene fra 2008 til 2009. Region Nord ligger fremdeles på topp, som de tre foregående årene, med 1,3 årsverk per 10 000 innbyggere.

Drøyt 37 prosent av de ansatte på familievernkontorene var sosionomer, 26 prosent psykologer, 18 prosent hadde annen faglig utdannelse og 18 prosent hadde merkantil stilling. Dette er på nivå med året før.

Færre timer til utadrettet virksomhet

I gjennomsnitt arbeidet familievernets ansatte med 71 saker hver i løpet av 2009, en økning fra 68 saker de to foregående årene. Familievernsakene utgjør bare en av mange oppgaver familievernet arbeider med. I tillegg kommer kurs og veiledning for studenter, hjelpeapparat og publikum for øvrig. Antall timer brukt til denne delen av arbeidet var i underkant av 18 500 i 2009, som er en reduksjon på 15 prosent fra året før. Det er sterkest reduksjon i tid brukt på grupper for publikum, og timer brukt på andre tiltak mot publikum (møter, foredrag, selvhjelpsgrupper m.m.). Det eneste som her har gått noe opp, er timer brukt på veiledning/konsultasjon av hjelpeapparatet.

Det statlige barne- og familievernet brukte nærmere 309 millioner kroner på familievernet i 2009, en økning på over 7 prosent fra 2008. Tilskuddet til kirkens familieverntjeneste var utgiftene som økte mest. Dette inngår i brutto driftsutgifter, men ikke i korrigerte brutto driftsutgifter. Dermed blir den lille forskjellen i vekst mellom brutto driftsutgifter og korrigerte brutto driftsutgifter som forventet.

Familievernkontorene skal foreta mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 51, 4. ledd. Les mer informasjon og statistikk over meklinger .

Tabeller:

• Tabell 1 Nye saker i familievernet, etter problemstilling og primærklientens kjønn og viktigste årsak til henvendelsen. Totalt og region, 2009
• Tabell 2 Nye saker i familievernet, etter ventetid, region og fylke. 2009
• Tabell 3 Avsluttede saker i familievernet etter varighet, region og fylke. 2009
• Tabell 4 Behandlingssamtaler i familievernet etter berørte aktører, region og fylke. 2009
• Tabell 5 Saker i familievernet, etter status ved utgangen av året. Region og fylke. 2009
• Tabell 6 Saker i familievernet etter hovedtiltak i behandlingen, region og fylke. 2009
• Tabell 7 Saker i familievernet, etter timer brukt til direkte klientrettet arbeid. Region og fylke. 2009
• Tabell 8 Saker i familievernet, etter hovedklients alder, kjønn, samlivsstatus og arbeidstilknytning. Totalt og region. 2009
• Tabell 9 Saker i familievernet, etter hvilke områder det har vært arbeidet med siden saken ble opprettet. Totalt og region. 2009
• Tabell 10 Nøkkeltall for familievern. Tall for 2009 og 2008
• Tabell 11 Grunnlagsdata for familievern. Tall for 2009