Familievern, 2010

Familievernet arbeidet med nær 30 500 saker i 2010. Dette er på samme nivå som året før. I Region Sør og Region Vest var det en økning i antall familievernsaker, mens det i Region Øst, Region Midt og Region Nord var en reduksjon. Disse endringene hadde ingen større innvirkning på den andelsmessige fordelingen av saker per region. Den forble dermed tilnærmet uendret fra 2009. Region Nord hadde fortsatt flest saker per 1 000 innbyggere, med 7,6 saker. Som årene før lå Region Vest lavest, med 5,1 saker per 1 000 innbyggere.

Flere ugifte tok kontakt, og de fleste er kvinner

I likhet med i 2009 var nesten syv av ti som tok kontakt med et familievernkontor i 2010, kvinner. 43 prosent var i alderen 35-44 år, 26 prosent 25-34 år, og nesten like mange var over 45 år.

Når det gjelder samlivsstatus, var det en nedgang på til sammen 3 prosent for gifte og registrerte partnere, og en nedgang på til sammen 1 prosent for separerte og skilte som kontaktet familievernkontorene. Samtidig var det en økning på 3 prosent for ugifte som tok kontakt med et familievernkontor i 2010.

Partneren deltok i 45 prosent av de drøyt 93 400 behandlingssamtalene som ble gjennomført på kontorene i 2010, mot 44 prosent året før. Som året før deltok tidligere partnere i 13 prosent av samtalene, barn under 18 år var representert i 4 prosent, mens barn over 18 år deltok i under 1 prosent av samtalene. Det var i gjennomsnitt tre samtaler per sak i løpet av 2010, også dette på nivå med året før.

Andelen individuelle samtaler sank i 2010 til 32 prosent av alle saker, mot 34 prosent av alle saker foregående år. I tilsvarende periode økte andelen foreldresamtaler fra 19 til 20 prosent av de nesten 30 500 sakene familievernet arbeidet med. Andelen parsamtaler (42 prosent), familiesamtaler (5 prosent) og gruppebehandling (0,3 prosent) var på nivå med året før.

Størst økning i saker for å bedre samarbeid om felles barn

Det var nær 24 400 nye saker i 2010. I 30 prosent av disse sakene var det å styrke parforholdet den viktigste motivasjonen for å ta kontakt med familievernkontoret. Om lag 27 prosent av de nye sakene gjaldt det å bedre samarbeidet om barn med tidligere partner. Dette er en økning på 193 henvendelser, og utgjør den største økningen i antall saker fra året før. 11 prosent av de nye sakene gjaldt primært hjelp til å avklare om forholdet skulle fortsette eller ikke. Henvendelser knyttet til informasjon, rådgivning og veiledning utgjorde 10 prosent av alle henvendelsene i 2010. Av dem som tok kontakt med familievernet, ønsket 6 prosent å styrke foreldrekompetansen, og 4 prosent å komme videre etter brudd i parforholdet. Dette er 171 færre henvendelser enn året før, og utgjør den største reduksjonen i antall henvendelser. Det å komme videre etter en alvorlig hendelse eller utfordring var det viktigste ønsket for drøyt 3 prosent. Om lag like stor andel av henvendelsene gjaldt det å avklare forholdet til øvrig familie. 2 prosent gjaldt hjelp i forbindelse med fysisk og/eller psykisk vold, og en tilsvarende andel gjaldt hjelp til å avslutte forholdet på best mulig måte.

De aller fleste, 66 prosent, henvendte seg til familievernkontoret på grunn av noe klienten selv definerte som et gjentakende problem i forholdet til partner, barn, foreldre eller andre personer de har en relasjon til. I 22 prosent av henvendelsene ble problemet betegnet som en akutt krise, mens 12 prosent av de nye sakene gjaldt forebygging. Dette er på nivå med året før.

Fortsatt økende ventetid

Av de nye sakene i familievernet i 2010 var det en reduksjon på 5 prosent for saker med mindre enn to ukers ventetid sammenlignet med året før. Samtidig var det en økning på 6 prosent i antall saker med to til fire ukers ventetid. Antall saker med mellom én og to måneders ventetid sank med 3 prosent, mens antall saker med mellom to og fire måneders ventetid økte med 4 prosent. Samlet sett medførte dette en økning i gjennomsnittlig ventetid på to dager, til 31 dager i 2010.

Flere tidkrevende og komplekse saker

Det var drøyt 22 900 avsluttede saker i familievernet i 2010. I 42 prosent av tilfellene varte saken under to måneder. Det er på nivå med året før. Når det gjelder antall saker med varighet på over to måneder, men under ett år, var det færre saker i 2010. Samtidig var det flere saker med lengre behandlingstid enn ett år i 2010 enn året før. Samlet sett ga dette en økning i gjennomsnittlig varighet på fire dager fra året før.

I samme periode ser man en økning på 3 prosent i antall saker hvor det ble benyttet seks timer eller mer til klientrettet arbeid, og en reduksjon på 1 prosent i antall saker hvor det ble benyttet færre enn seks timer. Størst prosentvis økning finner man for de sakene hvor det er benyttet 20 timer eller mer. Totalt sett økte antall behandlingstimer med 3 prosent fra 2009 til 2010.

De fleste av de ferdigbehandlede sakene, 71 prosent, ble avsluttet ved enighet mellom klienten og kontoret. 29 prosent av sakene ble avsluttet ved at klienten uteble fra samtale. Dette er på nivå med året før.

Om man ser på hvilke områder det har vært arbeidet med siden saken ble opprettet, er det en økning i antall temaer på 3 prosent fra året før. Det skjer til tross for et bortimot uendret antall saker. Økningen i antall temaer var størst i Region Vest, Region Sør og Region Midt. Det er også i disse regionene man finner størst økning i antall behandlingstimer og antall behandlingssamtaler i løpet av året. Dette kan indikere en sammenheng mellom et økende sakskompleks i familievernsakene og økende behandlingstid i 2010.

Færre sosionomer og psykologer

Det var om lag 422 årsverk og 10 ubesatte stillinger i familievernet ved utgangen av 2010. Dette er en reduksjon på snaut elleve årsverk fra året før. Reduksjonen gjelder hovedsakelig for psykologer og sosionomer. Dette har sammenheng med sammenslåinger av kontorer i 2010. Når det gjelder antall årsverk per 10 000 innbyggere, er det nesten ikke endringer fra 2009.

37 prosent av de ansatte på familievernkontorene i 2010 var sosionomer, 26 prosent psykologer, 19 prosent hadde annen faglig utdannelse og 18 prosent hadde merkantil stilling.

Færre timer til samlivskurs, undervisning og grupper for publikum

I gjennomsnitt arbeidet familievernets ansatte hver med 72 saker i løpet av 2010, mot 71 saker i 2009. Familievernsakene utgjør bare én av mange oppgaver familievernet arbeider med. I tillegg kommer kurs og veiledning for studenter, hjelpeapparat og publikum for øvrig. Antall timer brukt til denne delen av arbeidet var i underkant av 17 500 i 2010. Det er en reduksjon på 5 prosent fra året før. Kraftigst er reduksjonen i tid brukt på samlivskurs, og timer brukt på undervisning og veiledning av studenter.

Det statlige barne- og familievernet brukte nærmere 325 millioner kroner på familievernet i 2010, en økning på drøyt 5 prosent fra 2009.

Familievernkontorene skal foreta mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 51, 4. ledd. Les mer informasjon og statistikk over meklinger her.

Tabeller:

• Tabell 1 Nye saker i familievernet, etter problemstilling og primærklientens kjønn og viktigste årsak til henvendelsen. Totalt og region. 2010
• Tabell 2 Nye saker i familievernet, etter ventetid, region og fylke. 2010
• Tabell 3 Avsluttede saker i familievernet, etter varighet, region og fylke. 2010
• Tabell 4 Behandlingssamtaler i familievernet, etter berørte aktører, region og fylke. 2010
• Tabell 5 Saker i familievernet, etter status ved utgangen av året. Region og fylke. 2010.
• Tabell 6 Saker i familievernet, etter hovedtiltak i behandlingen, region og fylke. 2010.
• Tabell 7 Saker i familievernet, etter timer brukt til direkte klientrettet arbeid. Region og fylke. 2010
• Tabell 8 Saker i familievernet, etter hovedklientens alder, kjønn, samlivsstatus og arbeidstilknytning. Totalt og region. 2010
• Tabell 9 Saker i familievernet, etter hvilke områder det har vært arbeidet med siden saken ble opprettet. Totalt og region. 2010
• Tabell 10 Nøkkeltall for familievern. Tall for 2010 og 2009
• Tabell 11 Grunnlagsdata for familievern. Tall for 2010