Familievern, 2011

I Region Sør, Region Vest og Region Nord var det en økning i antall familievernsaker, mens det i Region Øst og Region Midt var en reduksjon. Region Nord hadde flest saker per 1 000 innbyggere, med 7,8 saker. Som årene før lå Region Vest lavest, med 5,2 saker per 1 000 innbyggere.

Flere tar kontakt for alvorlige hendelser og utfordringer

Det var drøyt 24 400 nye saker i 2011. I 29 prosent av disse sakene var styrking av parforholdet den viktigste motivasjonen for å ta kontakt med familievernkontoret. Dette er en reduksjon på 5 prosent fra året før, og utgjør den største antallsmessige nedgangen for type henvendelsesgrunn. Om lag 27 prosent av de nye sakene gjaldt det å bedre samarbeidet om barn med tidligere partner, og 10 prosent gjaldt primært hjelp til å avklare om forholdet skulle fortsette eller ikke.

Henvendelser knyttet til informasjon, rådgivning og veiledning utgjorde 10 prosent av alle henvendelsene i 2011. Av dem som tok kontakt med familievernet ønsket videre 6 prosent å styrke foreldrekompetansen, og 4 prosent å komme videre etter brudd i parforholdet. Det å komme videre etter en alvorlig hendelse eller utfordring var det viktigste ønsket for drøyt 4 prosent. Dette er en økning på 25 prosent fra året før, og utgjør den mest markante økningen i antall henvendelser.

Om lag 3 prosent av henvendelsene gjaldt det å avklare forholdet til øvrig familie. 2 prosent gjaldt hjelp i forhold til fysisk og/ eller psykisk vold, en økning på 20 prosent fra året før. En tilsvarende andel gjaldt hjelp til å avslutte forholdet på best mulig måte. I 35 tilfeller var seksuelt misbruk den viktigste grunnen til henvendelsen i 2011, mot 21 tilfeller året før. Disse sakene utgjør en liten del av det totale bildet, men man kan anta at dette er ressurskrevende saker når dette er viktigste grunn til henvendelse.

De aller fleste som tok kontakt med familievernet, 67 prosent, henvendte seg på grunn av noe klienten selv definerte som et gjentakende problem i forholdet til partner, barn, foreldre eller andre personer de har en relasjon til. I 22 prosent av henvendelsene ble problemet betegnet som en akutt krise, mens 11 prosent av de nye sakene gjaldt forebygging. Dette er på nivå med året før.

Flere menn tar kontakt

I 2011 var det 3 prosent flere menn som kontaktet familievernet enn året før, men det er fremdeles flest kvinner som benytter seg av disse tjenestene (67 prosent). 43 prosent var i alderen 35-44 år, 26 prosent 25-34 år og 25 prosent var over 45 år. Andelen som var under 25 år steg til 7 prosent i 2011.

Blant de 30 850 personene som kontaktet familievernet i 2011 var andelen ugifte størst. (43 prosent). Dette innebærer en økning på 6 prosent fra året før. Samtidig var det en nedgang på til sammen 2 prosent for gifte og registrerte partnere og en nedgang på 1 prosent for separerte og skilte, som med dette utgjorde henholdsvis 37 og 18 prosent av de som tok kontakt.

Partneren deltok i 44 prosent av de drøyt 95 800 behandlingssamtalene som ble gjennomført på kontorene i 2011, en svak andelsmessig nedgang fra året før. Tidligere partnere deltok i 13 prosent av samtalene, barn under 18 år var representert i 5 prosent, barn over 18 år deltok i under 1 prosent av samtalene, og det var i gjennomsnitt tre samtaler per sak i løpet av 2011. Dette er på nivå med året før.

I 2011 økte andelen foreldresamtaler fra 20 til 21 prosent av de nesten 30 850 sakene familievernet arbeidet med. Andelen parsamtaler (42 prosent), individualsamtaler (32 prosent) familiesamtaler (5 prosent) og gruppebehandling (0,4 prosent) var på nivå med året før.

Flere saker på kortere tid

Det var 23 060 avsluttede saker i familievernet i 2011, en økning på om lag 150 saker fra året før. Dette gir en økning i antall saker med mellom to og fire ukers ventetid, på 2 prosent. Antall saker med under to ukers ventetid var på samme nivå som året før. Samtidig var det 68 færre saker med over fem måneders ventetid. Samlet sett medførte dette en reduksjon i gjennomsnittlig ventetid på to dager, til 29 dager i 2011.

Når det gjelder sakenes varighet, var det i 2011 en økning på 6 prosent for saker med en varighet på 6 til 11 måneder. Dette utgjør drøyt 200 saker. Samtidig var det 26 færre saker med en varighet på over ett år. I gjennomsnitt ble det brukt 136 dager per sak, en reduksjon på én dag fra året før. Det totale antallet behandlingstimer i løpet av året økte derimot med 2 prosent fra året før.

Med andre ord kan man si at det var flere saker i 2011 enn året før, og at det totalt sett ble brukt flere timer til klientrettet arbeid, samtidig som ventetiden og saksbehandlingstiden i antall dager gikk noe ned.

De fleste av de ferdigbehandlede sakene, 71 prosent, ble avsluttet ved enighet mellom klienten og kontoret. 29 prosent av sakene ble avsluttet ved at klienten uteble fra samtale. Dette er på nivå med året før.

Færre med sosionom- eller psykologutdanning

Det var om lag 419 årsverk og 11 ubesatte stillinger i familievernet ved utgangen av 2011. Dette er en reduksjon på drøyt to årsverk fra året før. Reduksjonen gjelder sosionomer og ansatte med arbeidsoppgaver knyttet til kontor/merkantil. Når det gjelder faggrupper utenom sosionomer og psykologer var det en økning på syv årsverk. For antall årsverk per 10 000 innbyggere, er det nesten ikke endringer fra 2010.

36 prosent av de ansatte på familievernkontorene i 2011 var sosionomer, 26 prosent psykologer, 20 prosent hadde annen faglig utdannelse og 18 prosent hadde merkantil stilling.

Flere timer til utadrettet virksomhet

I gjennomsnitt arbeidet familievernets ansatte med 74 saker hver i løpet av 2011, mot 72 saker året før. Familievernsakene utgjør bare én av mange oppgaver familievernet arbeider med. I tillegg kommer kurs og veiledning for studenter, hjelpeapparat og publikum for øvrig. Antall timer brukt til denne delen av arbeidet var i underkant av 21 800 i 2011, en økning på 24 prosent fra året før. Kraftigst er økningen i tid brukt på publikumsrettede tiltak, veiledning/konsultasjon av hjelpeapparatet og grupper for publikum.

Det statlige barne- og familievernet brukte drøyt 329 millioner kroner på familievernet i 2011, en økning på drøyt 1 prosent fra 2010.

Familievernkontorene skal foreta mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 51, 4. ledd. Les mer informasjon og statistikk over meklinger her.

Tabeller:

• Tabell 1 Nye saker i familievernet, etter problemstilling og primærklientens kjønn og viktigste årsak til henvendelsen. Totalt og region, 2011
• Tabell 2 Nye saker i familievernet, etter ventetid, region og fylke. 2011
• Tabell 3 Avsluttede saker i familievernet, etter varighet, region og fylke. 2011
• Tabell 4 Behandlingssamtaler i familievernet, etter berørte aktører, region og fylke. 2011
• Tabell 5 Saker i familievernet, etter status ved utgangen av året. Region og fylke. 2011
• Tabell 6 Saker i familievernet, etter hovedtiltak i behandlingen, region og fylke. 2011.
• Tabell 7 Saker i familievernet, etter timer brukt til direkte klientrettet arbeid. Region og fylke. 2011.
• Tabell 8 Saker i familievernet, etter hovedklientens alder, kjønn, samlivsstatus og arbeidstilknytning. Totalt og region. 2011
• Tabell 9 Saker i familievernet, etter hvilke områder det har vært arbeidet med siden saken ble opprettet. Totalt og region. 2011
• Tabell 10 Nøkkeltall for familievern. Tall for 2011 og 2010
• Tabell 11 Grunnlagsdata for familievern. Tall for 2011