Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Familievern
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet
-
Neste publisering
-
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Familievernsak: Det opprettes journalnummer/saksnummer for hver klientenhet familievernet arbeider med. Med klientenhet menes alle de personer som involveres rundt samme problemstilling eller tema. Dette kan være par, familier eller enkeltpersoner. Dersom annen behandler trekkes inn, og for eksempel gir en av partene et annet behandlingsforløp individuelt, skal dette defineres som en egen sak med nytt journalnummer. Det må vurderes som riktig å opprette egen sak i slike tilfelle selv om samme behandler både har par saken og den individuelle saken. Saker som er avsluttet, kan gjenåpnes innenfor en tidsramme på 6 mnd fra siste kontakt. Senere skal det opprettes nytt journalnummer. Tar klienter kontakt på nytt før det er gått 6 mnd, men med en ny problemstilling (for eksempel først par-problematikk, så samarbeid om barn), skal det opprettes en ny journal. Samtaler med barn innenfor rammen av en mekling skal ikke registreres som journal. Når meklinger er avsluttet skal oppfølgende/påfølgende samtaler registreres som journal.
Saker tilknyttet meklinger er ikke inkludert, men omtales som mekling eller meklingssak.
En sak må ha hatt minst en behandlingssamtale i løpet av året for å regnes med i statistikken.
Primærklient: Personen som henvender seg først til kontoret skal registreres som primærklient. Hvis saken for eksempel gjelder et par og begge møter til samtale, skal den av paret som henvendte seg først regnes som primærklient og dennes partner regnes som viktigste samtalepartner. Hvis den som henvender seg er barn under 18 år, skal han/hun regnes som primærklient og eventuelle foreldre eller andre som deltar i samtaler regnes som samtalepartner(e). Hvis mor/far henvender seg i forbindelse med en sak som for eksempel omhandler rusproblematikk hos barn, skal mor/far registreres som primærklient og barn viktigste samtalepartner. Omtales også som hovedklient.
Temaer i samtalene: Primærklientens viktigste ønske med kontakt med familievernkontoret registreres. Det registreres også hvilke tema som har vært drøftet i behandlingssamtalene i løpet av året. Fra og med 2008 er det 15 ulike tema som kan registreres. Tabell 1 viser primærklients viktigste ønske med kontakt, og her kan kun ett alternativ for tema registreres.Tabell 9 viser alle tema det har vært arbeidet med siden saken ble opprettet, og her kan det registreres flere tema i hver sak. Disse kategoriene er endret fra og med 2013.
Hovedtema: Fra og med 2013 er det samlet data om hovedtema for familievernsakene. Det er saksbehandler som velger ut hovedtema, basert på hva det har vært mest fokus på i saken sett fra saksbehandlers synspunkt. I utarbeidingen av hovedtemaer er det bl.a. lagt vekt på barns egne problemstillinger, i de tilfeller hvor barn er deltakere i sakene.
Årsak til å oppsøke familievernkontoret:Etter omleggingen av statistikken i 2013 er antall kategorier for årsak til henvendelsen redusert til fire hovedkategorier, basert på hva hovedklienten oppgir som grunn til å ta kontakt. I stedet samles det mer detaljert informasjon over det som oppgis som hovedtema for sakene.
Hovedtiltak i behandlingen: Her skal den behandlingsform terapeuten mener har vært mest sentral i saken registreres. Dette skal ses i forhold til hvem som har vært involvert i samtalene. Selv om klienten oppgir et tema tilknyttet partner som viktigste grunn for henvendelsen, kan hovedtiltaket være individdualsamtale.
Ansatte: Alle ansatte i fylkeskommunal familieverntjeneste skal registreres, både heltids- og deltidsansatte, fagpersonell, kontorpersonell og administrativt personell. Deltidsansatte skal regnes om til heltidsansatte. I forbindelse med vikariater er det vikarens utdanning som registreres, ikke utdanning til den som er permittert. Denne definisjonen er endret fra og med 2013. Se info om årsverk.
Årsverk: Fra og med 2013 er det ny definisjon av årsverk i familievernstatistikken. Avtalte årsverk eksklusive lange fravær tilsvarer summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon.
Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær:
Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er beregnet av SSB som summen av antall heltidsansatte (arbeidsforhold) og deltidsansatte omregnet til heltidsansatte, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Årsverk beregnes som prosentandel av vanlig hel stilling (37,5 timer pr uke). Dette gjøres med utgangspunkt i den avtalte arbeidstiden på referansetidspunktet som er tredje uke i november i statistikkåret, og det antas at dette er representativt for hele året. Antallet avtalte årsverk eksklusive lange fravær vil ikke være identisk med de faktisk utførte årsverkene siden statistikken ikke fanger opp overtidsarbeid, egenmeldt sykefravær, ferie og andre avvik fra avtalt arbeidstid utover legemeldt sykefravær og fødselspermisjoner. For sysselsatte personer med flere arbeidsforhold i staten i referanseuken, beregnes årsverk eksklusive lange fravær for hvert arbeidsforhold og legges til hver av de statlige virksomhetene hvor personen er ansatt.
Statistikken over årsverk i familievernet inkluderer alle statlig kontrollerte foretak og ideelle organisasjoner i næring 88.992.
Kliniske grupper: Med kliniske grupper menes grupper opprettet ved familievernkontorene, med et behandlingsformål. Deltakerne i gruppene har klientstatus. Dette til forskjell fra kurs og grupper arrangert for publikum, som inngår i en del av familievernkontorenes utadrettede virksomhet.
Utadrettet virksomhet: Alle tiltak familievernkontoret har iverksatt i løpet av oppgaveåret skal regnes med. Det skal registreres hvor mange tiltak kontoret har iverksatt i løpet av oppgaveåret, samt hvor mange timeverk det er benyttet i alt. Utadrettet virksomhet er; Grupper for publikum, Samlivskurs, Andre tiltak mot publikum, Undervisning / veiledning av studenter, Veiledning / konsultasjon av hjelpeapparatet, Kurs/ undervisning for hjelpeapparat, Informasjon i media
- Mekling
Her registreres antall meklingssaker som er avsluttet i oppgaveåret av offentlig godkjente familievernkontorer og eksterne meklere etter ekteskapsloven og barneloven. Det vil si at meklinger startet på slutten av året, men ikke er avsluttet, kommer med i statistikken påfølgende år. Avsluttede meklinger omtales som meklinger. Det er obligatorisk mekling for foreldre med felles barn under 16 år, ved skilsmisse/separasjon (ekteskapsloven) og ved samboerbrudd (barneloven). Foreldre med felles barn under 16 år må også møte til mekling før det den kan bli reist sak om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og om samværsrett. Dette registres i meklingsstatistikken som Saksanlegg etter barneloven. Retten kan vise foreldrene tilbake mekling. Dette registres da som mekling tilbakesendt fra retten i meklingsstatistikken. Fra og med 2019 publiseres det også tall for mekling etter flytting.
Formålet med mekling er at foreldre skal komme fram til en avtale om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsrett. Her legges det vekt på hva som vil være den beste ordningen for barnet/barna. En times mekling er obligatorisk, og det kan tilbys opp til syv timers gratis mekling.
Meklere
Familievernkontor og eksterne meklere. Fylkesmannen har ansvar for at det finnes et kvalifisert meklingsapparat, og bestemmer hvem som skal gis meklingsbevilling. Meklingsbevilling gis til navngitt person, og er knyttet til den stilling og arbeidssted vedkommende har.
Mekling for foreldre utøves av fagpersoner ansatt ved offentlig godkjente familievernkontor. I tillegg utføres mekling av eksterne meklere, som har fått meklingsbevilling. Eksterne meklere er fagpersoner ansatt i offentlig helse- og sosialinstanser eller pedagogisk-psykologisk tjeneste (f.eks. sosionom, barnevernspedagog, psykolog, helsesøster), prest eller forstander i registrerte trossamfunn, samt privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat.
Følgende personer kan godkjennes som mekler:
a) Fagperson tilsatt ved offentlig godkjent familievernkontor
b) Prest i offentlig kirkelig stilling eller prest/eventuelt forstander i registrert trossamfunn
c) Fagperson tilsatt i offentlig helse- og sosialinstans eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor
d) Ved behov kan det gis meklingsbevilling til privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat. På Svalbard kan det også gis meklingsbevilling til andre personer som finnes egnet.
-
Standard klassifikasjoner
-
Ikke relevant
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Familievernsstatistikken publiseres på kontornivå, fylkesnivå og regionsnivå.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Årlig. Endelige tall publiseres vanligvis i september/oktober.
-
Internasjonal rapportering
-
Ikke relevant
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Dataene fra innsamlingen lagres hos seksjon for levekårsstatistikk frem til 2017, og deretter hos Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk. Seksjon for offentlige finanser har ansvar for regnskapstallene. Overlevering av data utover det som er publisert skjer etter avtale inngått mellom fagdepartementet (BLD) og SSB.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Familievernkontorene har vært et tilbud til familier og enkeltpersoner med behov for rådgivning og behandling i forbindelse med problemer og kriser siden 1958. I dag finnes det 52 familievernkontor.
I 1990 ble det overordnede ansvaret for familievernet overført fra Helsedirektoratet til Barne- og familiedepartementet (BFD). I 1998 ble Lov om familievernkontorer innført, og i den forbindelse overførte BFD forvaltningsansvaret av tjenesten til fylkeskommunen. I samme periode henvendte BFD seg til Statistisk sentralbyrå (SSB) og arbeidet med familievernstatistikken startet. I forbindelse med den statlige overtagelsen av familievernet i 2004 ble forvaltningsansvaret overført til det nye Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Forut for at fylkeskommunene fikk forvaltningsansvaret var familievernkontorene drevet enten av det offentlige (Offentlige Familievernkontorers Organisasjon) eller av kirken (Kirkens Familievern). Forvaltningsstrukturen var i den tiden ikke standardisert, og gav kontorene ulike rammebetingelser, noe som igjen har medførte at innholdet i tjenesten har variert over tid og i forhold til eierstruktur. Disse forholdene var medvirkende til at Barne- og familiedepartementet ønsket en gjennomgang og omlegging av tjenesten. Selv etter den statlige overtagelse skilles det i familievernet mellom offentlige og kirkelige familievernkontorer. De kirkelige kontorene er selvstendige enheter med driftsavtale med regionene.
Familier og par er familievernets viktigste målgruppe, men også enkelpersoner kan henvende seg for hjelp. Familievernkontorets oppgaver beskrives i lovgrunnlaget som klinisk virksomhet/saksbehandling, forebyggende virksomhet og mekling ved skilsmisse/separasjon.
Obligatorisk mekling i forbindelse med separasjon eller skilsmisse for alle gifte foreldre med felles barn under 16 år ble innført 1. januar 1993. Det er også obligatorisk mekling for foreldre som vil prøve spørsmål om forelderansvar, daglig omsorg eller samvær for fylkesmannen eller domstolen. Fra og med 2007 ble mekling obligatorisk også for samboere med felles barn under 16 år som flytter fra hverandre. Familievernet står for den største delen av meklingene, men også andre instanser i fylkene kan utføre meklinger. Fylkesmannen har til og med 2007 ført kontroll med meklingene, mens dette ansvaret fra 2008 ligger hos Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).
Meklingsstatistikken forsøker å belyse omfanget av tjenesten, bruk familievernkontor og eksterne meklere, tidsbruk, ventetid, og antall timer som benyttes. Samtidig er det ønskelig å gi departement, direktorat og fylke styringsrelevant offisiell statistikk.
Meklingsstatistikken ble fra og med statistikkåret 2007 og tom. statistikkåret 2013 publisert på eget område. Fra og med statistikkårgang 2014 publiseres meklinger igjen under statistikk for familievern.
-
Brukere og bruksområder
-
Viktigste brukere av familievernstatistikken vil være Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, statlige styringsorganer, forskningsinstitusjoner, presse og studenter. Statistikken kan benyttes som styringsinformasjon innenfor offentlig planlegging, utdanning og samfunnsdebatt.
-
Likebehandling av brukere
-
Ikke relevant
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Statistikken inngår som en del av statsregnskapet.
Familievernet arbeider også med mekling for foreldre. Meklingsstatistikken ble fra og med statistikkåret 2007 og tom. statistikkåret 2013 publisert på eget område. Fra og med statistikkårgang 2014 publiseres meklinger igjen under statistikk for familievern.
-
Lovhjemmel
-
Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (Statistikkloven) av 16. juni 1989 nr. 54 § 2-2. Lov om familievernkontorer av 19. juni 1997 nr. 62 § 8.
Formål med mekling går fram av § 26 i lov 4. juli 1991 nr 47 om ekteskap (ekteskapsloven) og § 52 i lov 8. april 1981 nr. 6 om barn og foreldre (barneloven).
-
EØS-referanse
-
Ikke relevant
Produksjon
-
Omfang
-
Familievernets individstatistikk bygger på opplysninger fra alle saker familievernkontorene har arbeidet med i løpet av rapporteringsåret, både offentlige og kirkelige familievernkontor. Statistikken inneholder opplysninger om hvem som henvendte seg til familievernkontoret, hva klienten oppgav som viktigste grunn for kontakten og hvilke temaer som berøres i løpet av sakens gang.
Statistikken over personal i familievernet er summarisk og registrerer ansatte ved familievernkontorene etter utdanning, samt ubesatte stillinger. Årsverk og ubesatte stillinger gir et bilde av situasjonen per 31. desember. Denne definisjonen er endret fom. 2013. Se definisjonen av årsverk.
Statistikk over meklinger er laget på bakgrunn av alle meklingssaker familievernkontor og eksterne meklere har jobbet med og avsluttet i løpet av rapporteringsåret. Statistikken innholder opplysninger om hvor mange meklinger som er avsluttet i løpet av året, årsak til mekling og hvilken lov som er benyttet, hvor lang tid det har tatt fra henvendelse til meklingsstime, samt hvor lang tid som er brukt på en meklingssak Fra og med 2014, publiseres det også statistikk over barns deltakelse ved meklingssaker, avtaleinngåelser og bekymringsmelding sendt barnevernet.
-
Datakilder og utvalg
-
Statistikken bygger på oppgaver fra familievernkontorene i den enkelte region. Oppgavene inneholder opplysninger om hver enkelt sak som registreres ved familievernkontoret i løpet av statistikkåret etter retningslinjene i lov om familievernkontorer. I tillegg inneholder oppgavene opplysninger om ansatte i tjenesten og tjenestens utadrettede virksomhet. Innsamlingen skjer ved årlig innsending av elektroniske data. Regnskapstall rapporteres fra Bufdir til seksjon for offentlige finanser.
Meklingsstatistikken til og med 2007 bygger på oppgaver fra fylkesmannen i det enkelte fylke. Fra og med 2008 er det regionskontorene i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som har overtatt denne oppgaven. Oppgavene inneholder opplysninger om alle meklinger foretatt ved familievernskontorene og de eksterne meklerne. Dataene som rapporteres inn er aggregert på basis av Bufdirs data fra familievernkontorene og data fra de eksterne meklerne.
Statistikken baseres på fulltelling fra oppgavegiverne.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Tjenesterapportering skjer ved bruk av elektroniske skjemaer og filluttrekk. Klientstatistikken rapporteres som filluttrekk fra familievernkontorenes fagsystem. Før innsending krypteres dataene ved hjelp av et konverteringsprogram som legges på SSBs hjemmesider. Personellopplysningene rapporteres ved hjelp av elektroniske skjemaer fra familievernkontorene. Regnskapstall rapporteres fra Bufdir til seksjon for offentlige finanser.
Klientstatistikken blir før innsending kontrollert ved hjelp av et kontrollprogram som ligger tilgjengelig på SSBs internettsider. Etter mottak av fil kjøres kontrollprogram også i Statistisk sentralbyrå. Foreløpige tabeller med hovedtall, og feilliste, sendes til det enkelte familievernkontor. Familievernkontorene sjekker at data stemmer. Feillistene besvares og returneres til SSB for revisjon, som utføres før endelig publisering. De elektroniske skjemaene som benyttes til personellstatistikken inneholder en rekke faste kontroller. Etter at SSB har mottatt dataene gjennomføres nye kontroller. Oppretting av eventuelle merknader skjer i samråd med oppgavegiver.
Dataene publiseres på to nivåer, som grunnlagsdata og nøkkeltall. Grunnlagsdata beregnes i stor grad ved å telle opp antall saker med en angitt egenskap. Nøkkeltall er forholdstall laget ved hjelp av grunnlagsdataene.
Meklingsrapportering skjer ved bruk av elektroniske skjemaer og filuttrekk.
Statistisk sentralbyrå mottar ett skjema fra hvert fylke for meklinger gjennomført av eksterne meklere. I tillegg mottar SSB et filuttrek for meklinger gjennomført ved familievernkontor.
De elektroniske skjemaene og filuttrekket som benyttes til meklingsstatistikken inneholder en rekke kontroller. Etter at SSB har mottatt dataene gjennomføres nye kontroller, og sjekk av tall. Oppretting av eventuelle feil i rapporteringen skjer i samråd med de som har sendt inn skjema.
Fra og med 2019 har Bufdir endret praksis for innrapportering av meklingssaker. Fra omleggingen av meklingsstatistikken 2014 og frem til 2019 forekommer det manglende samsvar mellom delsummer og totalsum i flere av meklingstabellene. Fra og med 2019 summeres delsummene opp til totalsummen for hver enkelt av de berørte tabellene. Dette gjelder statistikkbanktabell 10936, 10937, 10938 og 10939. Tabell 10937 gir riktig totaltall for meklinger.Problemet med disse summene har utgangspunkt i at informasjonen som SSB begynte å publisere ny statistikk på i 2014 (barns deltakelse ved meklingssaker, avtaleinngåelser og bekymringsmelding sendt barnevernet), er opplysninger som, av juridiske hensyn, ikke skal være knyttet opp mot opprinnelig sak. Om det blir foretatt endringer i opplysningene i etterkant, f.eks. sletting av opprinnelig sak, vil ikke dette medføre sletting av opplysninger som gjelder barns deltagelse, bekymringsmelding og resultat av mekling. Dermed får vi ulike totaltall for tabeller som inneholder disse "nye" variablene. Dette har dessverre ikke SSB mulighet til å forhindre, så lenge opplysningene ikke kan kobles mot opprinnelig sak.
-
Sesongjustering
-
Ikke relevant
-
Konfidensialitet
-
Ikke relevant
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Tidligere fylkeskommunalt barne- og familievern ble overtatt av staten fra 1. januar 2004. På grunn av at data nå rapporteres på regionsnivå i stedet for på fylkesnivå, vil vi få et tidsseriebrudd fra 2004. Data på fylkesnivå fra tiden før 2004 er fortsatt tilgjengelig i KOSTRA og områdets hjemmeside. Sammen med det første publiseringsåret for statistikken (2004-publiseringen) vil tjenestedata for 2003 være aggregert opp på regionsnivå. For regnskapsdata skyldes tidsseriebruddet forskjellige føringsprinsipper i statlige og kommunale regnskap (henholdsvis kontantprinsippet og anordningsprinsippet).
Fra og med 2007 er mekling pålagt også der samboere med felles barn under 16 år flytter fra hverandre. Det ble en omlegging av meklingsstatistikken dette året, og i denne forbindelse ble det opprettet et eget område for publisering av meklingsstatistikken: http://www.ssb.no/meklingfam/
Fra og med 2008 er ansvaret for meklinger overført fra fylkesmennene til regionene.
Fra og med 2014 publiseres igjen meklingsstatistikken som en del av familievernstatistikken.
Det er gjennomført en omlegging av familievernstatistikken fra og med publiseringen av tall for 2013. Det samles dermed inn ny informasjon om hovedtema for samtalene, klientgrupper i familievernet og årsverk i familievernet. Årsverk hentes fra SSB’s registre, og samles derfor ikke lenger inn vha. skjema som tidligere. Dette har medført en ny definisjon av årsverk fra og med 2013-tallene. For utadrettet virksomhet i familievernet hentes data fom. 2013 inn som filuttekk fra familievernkontorenes fagsystem, i stedet for som elektronisk skjema.
Det er gjennomført en omlegging av meklingsstatistikken fom. statistikkårgang 2014. Det samles inn ny informasjon om barns deltakelse ved meklingssaker, avtaleinngåelser og bekymringsmelding sendt barnevernet.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
For Statistisk sentralbyrå er det vanskelig å finne frem til visse typer feil, blant annet der tallet på familievernsaker og/eller timeforbruk er for lavt eller for høyt. I disse tilfellene må kontorene selv, på grunnlag av det ureviderte tabellmaterialet som sendes til kontorene etter innrapportering, ta kontakt med SSB for oppretting av feil.
I enkelte av statistikkoppgavene kan det være spørsmål som ikke er fylte ut, eller opplysninger som er unøyaktige eller står i strid med hverandre. Opplysninger som ikke er oppgitt til Statistisk sentralbyrå vil i statistikken publiserer som Uoppgitt. Det vil selv etter at kontrollarbeidet er slutt, kunne være feil i deler av det materialet som statistikken bygger på. Ved endelig publisering er tallene kontrollert både av kontorene selv og SSB.
For meklingsdata, er det et kontroller i elektroniske skjema og filuttrekket som leveres til Statistisk sentralbyrå, og tallene sjekkes mot hverandre slik at summeringer og totaltall stemmer. Der det er feil tar SSB kontakt med regionskontaktene i Bufetat, og retter opp.
Fra og med 2019 har Bufdir endret praksis for innrapportering av meklingssaker. Fra omleggingen av meklingsstatistikken 2014 og frem til 2019 forekommer det manglende samsvar mellom delsummer og totalsum i flere av meklingstabellene. Fra og med 2019 summeres delsummene opp til totalsummen for hver enkelt av de berørte tabellene. Dette gjelder statistikkbanktabell 10936, 10937, 10938 og 10939. Tabell 10937 gir riktig totaltall for meklinger.Problemet med disse summene har utgangspunkt i at informasjonen som SSB begynte å publisere ny statistikk på i 2014 (barns deltakelse ved meklingssaker, avtaleinngåelser og bekymringsmelding sendt barnevernet), er opplysninger som, av juridiske hensyn, ikke skal være knyttet opp mot opprinnelig sak. Om det blir foretatt endringer i opplysningene i etterkant, f.eks. sletting av opprinnelig sak, vil ikke dette medføre sletting av opplysninger som gjelder barns deltagelse, bekymringsmelding og resultat av mekling. Dermed får vi ulike totaltall for tabeller som inneholder disse "nye" variablene. Dette har dessverre ikke SSB mulighet til å forhindre, så lenge opplysningene ikke kan kobles mot opprinnelig sak.Fulltelling, ikke relevant.
-
Revisjon
-
Ikke relevant