Familievern, 2001

Dette er første året det publiseres offisiell statistikk for familieverntjenesten i regi av Statistisk sentralbyrå. Denne artikkelen baserer seg på tall fra familievernkontorene i alle fylker unntatt Finnmark.

Par-relasjoner dominerer henvendelsene til familievernkontorene

De foreløpige tallene viser at av de 28 300 sakene familievernet arbeidet med i 2001, var problemer relatert til 'par-relasjon' oppgitt som viktigste grunn for henvendelsen i nesten 14 300 saker. Problemstillinger relatert til 'foreldre-barn-relasjon' ble oppgitt i drøyt 8 500 saker. Dette utgjør henholdsvis 51 og 30 prosent av sakene familievernet arbeidet med i 2001. Bare i knappe 10 prosent av sakene var 'individuelle problemer' oppgitt som årsak til klientens henvendelse.

En sak etableres på bakgrunn av en henvendelse til et familievernkontor. Når klienten kommer til første samtale, overføres henvendelsen til en sak. Dersom klienten ikke møter opp til avtalt time, har kontorene i henhold til loven ikke anledning til å overføre henvendelsen til en sak.

Høyest andel henvendelser om par-relasjon i Buskerud

Nordland er det eneste fylket hvor foreldre-barn-relasjon er hyppigere oppgitt som henvendelsesgrunn enn par-relasjon. Buskerud skiller seg ut i den motsatte retningen; her er nesten 60 prosent av henvendelsene gjort i forbindelse med problemstillinger knyttet til par-relasjonen, mens i bare 23 prosent av tilfellene ble foreldre-barn-relasjon oppgitt som henvendelsesgrunn. Den fylkesvise fordelingen viser videre at Hedmark er det fylket hvor flest henvendelser er gjort på bakgrunn av individuelle problemstillinger. Hele 21 prosent av henvendelsene i Hedmark finnes i denne gruppen, mot bare 5 prosent i Oslo.

Tvil om fortsettelse av par-relasjon som det dominerende temaet

Problemstillinger knyttet til par-relasjon er den vanligste grunnen for henvendelsen til familievernkontoret. Dette understrekes når vi ser på hvilke temaer som hyppigst ble diskutert i én eller flere av sakens samtaler (hver enkelt sak kan omfatte flere forskjellige temaer). 'Tvil om 'fortsettelse av par-relasjonen' er det temaet som hyppigst diskuteres i løpet av sakens samtaler. I tillegg ser vi at 'samarbeid om barn med eks-partner' og 'endring av samtalemønster' også er hyppig diskutert. 'Seksuelt misbruk av barn' og 'vold/trusler fra øvrig familie/andre' er sjeldne temaer i behandlingssamtalene.

Individuelle samtaler nesten like viktige som parsamtale

Til tross for at bare 10 prosent av sakene var knyttet til individuelle problemstillinger, har nesten 36 prosent av alle sakene familievernet har arbeidet med, hatt individuelle samtaler som hovedtiltak i behandlingen. I Sogn og Fjordane har nesten 50 prosent av sakene hatt individuelle samtaler som hovedbehandling, mens bare 9 prosent av henvendelsene hadde oppgitt individuelle problemer som grunn for henvendelsen. Forklaringen på at henvendelsesgrunn og hovedtiltak i behandlingen ikke alltid er sammenfallende, kan nok ligge i at mange av sakene familievernet arbeider med er sammensatte, og at det ofte kan være hensiktsmessig å la de fleste samtalene gjennomføres med de berørte partene separat. Selv om individuelle samtaler dominerer som hovedtiltak, er ikke det ensbetydende med at det ikke er gjennomført parsamtaler i saken.

Få saker er henvist og få henvises videre etter avslutning

Familievernet har siden starten i 1958 ønsket å være en tjeneste som var lett tilgjengelig for målgruppen. Både antallet saker og det lave antallet saker som er henvist fra andre instanser, viser at man i stor grad har lykkes med dette. Hele 85 prosent av sakene var uten henvisning, altså saker hvor de impliserte partene selv har tatt kontakt med familieverntjenesten. Selv om bare et fåtall av sakene er henvist fra andre instanser, sier tallene ikke noe om i hvilken grad andre instanser har vært medvirkende til at familievernet er kontaktet. Bare de saker hvor det har vært kontakt mellom familievernet og en annen instans per telefon eller brev, registreres sakene som videre henvist. I de tilfeller hvor sakene har vært henvist, er de fleste henvist fra klientens primærlege eller fra det psykiske helsevernet. Familievernet driver også et utstrakt samarbeid med andre instanser, men bare et fåtall av sakene henvises videre til andre instanser etter avslutning. Hele 86 prosent av sakene ble ikke henvist til annen instans etter avslutning.

Flest kvinner henvender seg

Familievernet ønsker, som nevnt, å være en lett tilgjengelig tjeneste, og antallet saker tjenesten arbeider med i løpet av året understreker at de har nådd dette målet. Fordi tjenesten er mye brukt og ønsker å være lett tilgjengelig for sin målgruppe, er det interessant å se hvem som bruker tjenesten. Man har ennå ikke et så godt materiale at man kan si mye om brukerne, men vi vet helt klart at kvinnene dominerer blant gruppen som henvender seg. Nesten 67 prosent av de som først henvender seg til familievernkontorene, er kvinner.

Mange av sakene går over flere år

Per i dag har man ingen mulighet til å følge familievernsakene over tid, men de foreløpige tallene viser at 7 000, eller om lag hver tredje, av de sakene tjenesten arbeidet med i 2001, ikke ble avsluttet i løpet av året. Hvor mange av sakene man arbeidet med i 2001 som var overført fra året før, har vi heller ikke mulighet til undersøke. Det er likevel grunn til å anta at avgang og tilgang av saker i løpet av et år er relativt likt.

Blant de sakene man arbeidet med i 2001 ble hele 61 prosent avsluttet etter avtale med klientene. Den fylkesvise oversikten vier at det er ganske stor forskjell i hvilken grad sakene avsluttes på grunn av uteblivelse fra klienten eller etter avtale mellom klient og terapeut. I Troms avsluttes hele 17 prosent av sakene på grunn av uteblivelse fra klientene, mens dette bare gjelder 7 prosent av sakene i Sogn og Fjordane.

Mer informasjon og tilgjengelighet

2001var andre året familieverntjenesten rapporterte til Statistisk sentralbyrå, og som naturlig er, for nye statistikker inneholder den ennå enkelte svakheter. Den tydeligste svakheten for årets familievernstatistikk er at for en rekke områder i statistikken er andelen uoppgitt høy. Årsaken til at deler av statistikken ikke er tilfredsstillende utfylt, kan nok knyttes til usikkerhet i forbindelse med registrering av klientenes fødselsnummer sammen med andre sensitive opplysninger. Stortinget vedtok høsten 2001 at Statistisk sentralbyrå ikke fikk samle inn opplysninger om klientens fødselsnummer sammen med opplysninger om hva som var problemstillinger i samtalene. Fordi avgjørelsen først kom på høsten, og det tidligere hadde vært uklare retningslinjer for utfylling, varierer det i hvilken grad kontorene har fylt ut enkelte opplysninger. Dette gjelder særlig opplysninger relatert til henvendelsesgrunn, tema for samtalen og behandlingsform, men også for enkelte andre områder er andelen uoppgitt høy. For mer informasjon om tjenesten og statistikken, se 'Om statistikken'.

KOSTRA-dataene kan finnes på http://www.ssb.no/kostra/ . Under overskriften 'Tall for fylker' kan man velge 'Detaljerte nøkkeltall' - Nivå 2, velg så ønsket fylke. Deretter velges område H. Familieverntjenesten i rullegardinen øverst på siden. Fra denne siden kan man også gå inn på 'Utvalgte nøkkeltall' - Nivå 1 og 'Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger' - Nivå 3. Her er det også mulighet for å laste ned gratis programvare som PC-Axis og PC-Map. Denne programvaren kan brukes til å lage egne tabeller og kart. (Lastes ned fra http://www.ssb.no/pcaxis/ )

Tabeller:

• Tabell 1 Familievernet. Viktigste grunn til henvendelse, etter fylke. 2001
• Tabell 2 Familievernet. Hovedtiltak i behandlinger, etter fylke. 2001. Prosent.
• Tabell 3 Familievernet. Avslutningsmåte, etter fylke. 2001. Prosent