Familievern, 2001

Dette er første året det publiseres offisiell statistikk for familieverntjenesten i regi av Statistisk sentralbyrå. Artikkelen baserer seg på tall fra familievernkontor i hele landet, med unntak av kontorene i Finnmark.

34 dagers ventetid ved familievernkontorene

Hele 87 prosent av sakene familievernet arbeidet med i 2001 var uten henvisning. Det vil si at klienten på eget initiativ henvendte seg til familievernkontoret. I de tilfeller hvor klienten var henvist fra en annen instans stod primærlegen for den største andelen, drøyt 2 prosent av sakene var henvist fra primærlegen.

Familievernet ønsker å være en lett tilgjengelig tjeneste, med lav brukerterskel. Tiden fra henvendelse til første behandlingssamtale brukes tradisjonelt som et mål på om en tjeneste er lett tilgjengelig eller ikke. I 2001 var den gjennomsnittlige ventetiden for landets familievernkontor på 34 dager.

Den fylkesvise fordelingen viser at hele 59 prosent av sakene i Tromsø hadde første behandlingssamtale i løpet av to uker, mot bare 21 prosent av sakene i Sør-Trøndelag. Totalt hadde drøyt 2 prosent av familievernsakene en ventetid på mer enn seks måneder.

Problemer i parforhold dominerte henvendelsene

Av de knapt 24 300 sakene familievernet arbeidet med i 2001, var problemstillinger knyttet til parforholdet oppgitt som den viktigste grunnen for henvendelsen i rundt halvparten av sakene. I Buskerud var hele seks av ti henvendelser relatert til problemer i parforholdet.

Nordland er det eneste fylket hvor problemstillinger i relasjonen mellom foreldre og barn var hyppigere oppgitt som henvendelsesgrunn enn problemer i parforholdet, hele 42 prosent av sakene i Nordland falt i denne kategorien. Hedmark var det fylket med flest henvendelser gjort på bakgrunn av individuelle problemstillinger, 21 prosent av henvendelsene her var i forbindelse med individuelle problemstillinger, mot bare 5 prosent av sakene i Oslo.

For mange av sakene i familievernet er det en sammenheng mellom henvendelsesgrunn og hovedtiltaket i behandlingen. Parsamtale var hovedbehandlingsform i 52 prosent av sakene. I Telemark var parsamtale hovedbehandlingsform i nesten syv av ti saker, mot i underkant av hver fjerde sak i Nordland og Sogn og Fjordane. I disse fylkene var individualsamtaler hovedbehandlingsform i nesten 49 prosent av sakene, mens dette bare gjaldt 25 prosent av sakene i Telemark.

Behandlingstiden rundt fire måneder

Av de drøyt 17 600 sakene som ble avsluttet i løpet av 2001 hadde rundt 7 000 saker en behandlingstid på under to måneder, mens 300 saker hadde en behandlingstid på mer enn 18 måneder. Den gjennomsnittlige behandlingstiden ved familievernkontorene var på om lag fire måneder.

I Nordland ble hele 53 prosent av sakene ferdigbehandlet i løpet av to måneder, mot 23 prosent av sakene i Vest-Agder. Her hadde 15 prosent av sakene en behandlingstid på mer enn ett år, mens bare 4 prosent av sakene i Oslo og Nordland hadde en tilsvarende behandlingstid.

Få behandlingssamtaler per sak i familievernet

I 2001 hadde familievernsakene i gjennomsnitt tre behandlingssamtaler. Hordaland hadde det høyeste gjennomsnittlige antallet behandlingssamtaler med fire samtaler per sak, mens Telemark, Nordland og Troms hadde et gjennomsnitt på to behandlingssamtaler.

Familievernet brukte i gjennomsnitt fem timeverk per sak. Et timeverk inneholder kun den tiden terapeuten bruker i samtale med klienten, alt for- og etterarbeid holdes utenfor. Vest-Agder topper listen over antall timeverk per sak med et gjennomsnitt på nesten åtte timeverk, mot Troms med et gjennomsnitt på tre timeverk per sak.

Avslutning av familievernsaker

Av de drøyt 17 600 sakene som ble avsluttet i 2001 ble 15 000 avsluttet etter avtale med klienten, mens knapt 2 600 saker ble avsluttet som resultat av at klienten uteble fra siste samtale. Nordland er det fylket hvor flest saker ble avsluttet etter avtale med klienten, mens Troms har flest saker hvor avslutning kom etter at klienten uteble.

For familievernkontorene sett under ett ble nesten 26 prosent av sakene ikke avsluttet i statistikkåret, men overført til neste rapporteringsår. For Sør-Trøndelag dreide dette seg om hele 41 prosent av sakene, mens det for Troms bare gjaldt knapt 14 prosent av sakene.

Flest kvinner tar kontakt

I nesten syv av ti saker var en kvinne oppført som primærklient, altså den som henvendte seg først til familievernkontoret. Av disse kvinnene oppga drøyt fire av ti å være gifte. Samtalepartner i nesten 63 prosent av sakene var ektefelle, samboer eller partner av primærklienten, mens samtalepartner bare i drøyt 1 prosent av sakene var barn av primærklienten.

Selv om barn under 18 år sjelden oppgis å være primærklient eller samtalepartner, ble barn i alderen 0-5 år berørt i drøyt 9 800 av sakene familievernet arbeidet med i 2001, mens barn i alderen 6-12 år ble berørt i hele 10 500 saker.

Stillinger i familievernet

I 2001 var det nesten 368 stillinger ved landets familievernkontorene, og av disse var bortimot 104 deltidsstillinger. Oslo er det fylket med flest besatte stillinger, men ses antall stillinger i sammenheng med innbyggertall ligger Oslo bare litt over landsgjennomsnittet. Sett i forhold til folketall kommer Finnmark best ut, med nesten to stillinger per 10 000 innbyggere.

Oversikten over hvordan ulike faggrupper er representert innenfor familievernet viser at sosionomene har nesten 40 prosent av stillingene, mens psykologene har 26 prosent. Bare i Akershus og Oslo har psykologene en større prosentandel av stillingene enn sosionomene.

Mer informasjon og tilgjengelighet

2001 var andre året familievernet rapporterte til Statistisk sentralbyrå, men første året med publisering. Statistikken inneholder fremdeles enkelte svakheter, og den tydeligste er at en rekke kjennetegn i statistikken har en høy andel uoppgitt. Dette gjelder særlig opplysninger knyttet til henvendelsesgrunn, hovedtema i saken og hovedbehandlingsform, men også for enkelte andre kjennemerker er andelen uoppgitt høy.

Landstallene i tabellene 1-8 inneholder data fra alle landets fylker bortsett fra Finnmark. Tallene for årsverk, tabellene 9 og 10, inneholder opplysninger fra familievernkontorene i alle fylker.

Tabeller:

• Tabell 1 Saker i familievernet etter henvendelsesgrunn, fylke og kontor. 2001
• Tabell 2 Saker i familievernet etter ventetid, etter fylke og kontor. 2001
• Tabell 3 Avsluttede saker i familievernet etter varighet, etter fylke og kontor. 2001
• Tabell 4 Behandlingssamtaler i familievernet, etter fylke og kontor. 2001
• Tabell 5 Saker i familievernet etter status per 31.12., etter fylke og kontor. 2001
• Tabell 6 Saker i familievernet etter hovedtiltak i behandlingen, etter fylke og kontor. 2001
• Tabell 7 Saker i familievernet etter henvisningsinstans, etter fylke. 2001
• Tabell 8 Timeverk brukt til behandlingssamtaler i familievernet, etter fylke. 2001
• Tabell 9 Heltids- og deltidsstillinger i familievernet, etter fylke. 2001
• Tabell 10 Stillinger i familievernet etter utdanningsgrupper, etter fylke. 2001