Familievern, 2002

I omtrent annenhver sak familievernet arbeidet med i fjor, oppga klientene at den viktigste grunnen til at de hadde tatt kontakt med familievernkontoret var problemer knyttet til parforholdet. Den andre store gruppen var personer med problemer knyttet til foreldre-barn-relasjonen. Drøyt tre av ti oppga dette som den viktigste grunnen til at de søkte hjelp hos familievernkontoret.

Kvinner tar oftest kontakt

Par og familier er de gruppene familievernet tradisjonelt har rettet seg mot. Det gjenspeiles både i problemstillingene som er hyppigst representert, men også i sammensetningen av personene som oppsøker familievernet. Hele fire av ti som oppsøkte familievernkontoret først (primærklienten) var gift. Tar vi også med dem som var samboere, favnet denne gruppen drøyt 60 prosent av alle klientene som oppsøkte familievernkontorene i 2002.

Kvinner var sterkt overrepresenter blant primærklientene. Nesten syv av ti primærklienter var kvinner. Tendensen til at kvinner oftere enn menn oppsøker familievernet, gjelder for hele landet. Et flertall av disse kvinnene er i aldersgruppen 35-44 år, altså en fase av livet der mange både etablerer familie og en mer stabil kontakt med arbeidslivet.

Blant sakene hvor mer enn en part er registrert å ha møtt til én eller flere samtaler, finner vi at den viktigste andre parten (samtalepartner) i de aller fleste tilfeller er partner eller ekspartner med primærklienten. I 2002 var det drøyt 16 600 saker som var registrert med både primærklient og samtalepartner.

Behandlingen kommer raskt i gang

Fra primærklienten kontakter familievernkontoret til den første samtalen er gjennomført, gikk det i snitt 34 dager i fjor. Hele 71 prosent av sakene familievernet arbeidet med i 2002 hadde første behandlingssamtale innen en måned etter første kontakt med familievernkontoret, men det er store forskjeller mellom fylkene. For familievernkontorene i Hordaland var det bare fire av ti saker som hadde første behandlingssamtale innen en måned, mens dette gjaldt for nesten ni av ti saker i Telemark.

Når behandlingen først var kommet i gang, gikk det i 2002 gjennomsnittlig 123 dager, eller fire måneder før saken ble avsluttet. Av de 18 250 sakene som ble avsluttet i 2002, ble nesten annenhver sak avsluttet i løpet av to måneder. Bare 3 prosent av sakene som ble avsluttet varte i 18 måneder eller mer. Også når det gjaldt varighet var det store regionale forskjeller. For familievernkontorene i Tromsø ble nesten hver syvende sak avsluttet i løpet av to måneder, mens det tilsvarende tallet for familievernkontoret i Sør-Trøndelag var hver tredje sak.

Stor variasjon i tidsbruk per sak

På de sakene som familievernkontorene arbeidet med i 2002 brukte terapeutene i gjennomsnitt 4,5 timer på direkte klientrettet behandling. Det vil si at all tid terapeutene har brukt på for- og etterarbeid er holdt utenfor, det er kun den tiden som er benyttet under selve behandlingssamtalene som ble registrert. Terapeutene ved familievernkontorene i Vest-Agder er de som i gjennomsnitt brukte mest tid på direkte klientrettet behandling. De brukte nesten seks timer per sak, mens familievernkontorene i Tromsø brukte i underkant av tre timer per sak.

Enighet om avslutning

Av de sakene som ble avsluttet i løpet av fjoråret, ble hele 86 prosent avsluttet etter avtale med klientene. Bare 14 prosent av sakene ble avsluttet på grunn av klientenes uteblivelse fra siste samtale. Noen saker ble ikke avsluttet i løpet av året, men overført til neste år. I 2002 ble nesten 30 prosent av sakene overført til videre behandling i år.

Stillinger i familievernet

I 2002 var det drøyt 380 stillinger ved landets familievernkontorer, og av disse var vel 100 deltidsstillinger. Dersom vi ser antall stillinger i familievernet i sammenheng med innbyggertallet for de ulike fylkene, finner vi at Finnmark kom godt ut. De hadde drøyt to stillinger per 10 000 innbyggere. I den andre enden av skalaen finner vi Østfold hvor man har under én stilling per 10 000 innbyggere.

Oversikten over hvordan ulike faggrupper er representert innenfor familievernet viser at sosionomene har 39 prosent av stillingene, mens psykologene besitter 26 prosent av stillingene. Bare i Akershus og Oslo har psykologene en større prosentandel av stillingene enn sosionomene.

Tabeller:

• Tabell 1 Saker i familievernet, etter viktigste grunn for henvendelse, fylke og kontor. 2002
• Tabell 2 Saker i familievernet, etter ventetid, fylke og kontor. 2002
• Tabell 3 Avslutta saker i familievernet, etter varighet, fylke og kontor. 2002
• Tabell 4 Behandlingssamtaler i familievernet, etter aktør i saken, fylke og kontor. 2002
• Tabell 5 Saker i familievernet, etter status ved utgangen av året, fylke og kontor. 2002
• Tabell 6 Saker i familievernet, etter hovedtiltaket i behandlingen, fylke og kontor. 2002
• Tabell 7 Saker i familievernet, etter henvisningsinstans og fylke. 2002
• Tabell 8 Saker i familievernet, etter timer brukt til direkte klientrettet arbeid, fylke og kontor. 2002
• Tabell 9 Heltids- og deltidsstillinger i familievernet, etter fylke. 2002
• Tabell 10 Stillinger i familievernet, etter utdanningsgrupper og fylke. 2002