Familievern, 2004

Stadig flere familievernsaker per innbygger

Familievernet arbeidet i 2004 med knapt 28 500 saker. Det har vært en jevn økning i antallet saker familievernet arbeider med. Fra 2003 har antallet økt med nesten 6 prosent. Region Øst hadde flest saker i løpet 2004, mens Region Nord hadde flest per 1 000 innbygger - vel åtte per 1 000 innbygger i 2004, mens Region Vest i samme periode hadde i underkant av fem per 1 000 innbygger. Den høye andelen i Region Nord kan i stor grad forklares med Finnmarks vel ti saker per 1 000 innbygger, mens den lave andelen for Region Vest knytter seg til Rogalands fire saker per 1 000 innbygger.

240 millioner til familievernet

Det statlige barne- og familievernet brukte i 2004 knapt 240 millioner kroner på familievernet, eller vel 8 400 kroner per sak. Region Vest har den høyeste sakskostnaden, vel 9 800 kroner, mens Region Sør har de laveste kostnadene, med 7 500 kroner. Ses det kun på de offentlig eide kontorene, og de korrigerte bruttodriftsutgiftene, stiger differansen mellom de fem regionene til nesten det dobbelte. Det kan se ut til at høye lønnsutgifter i Region Vest har betydning for de høye kostnadene per sak. Det må her understrekes at det klientrettede behandlingsarbeidet bare er en av oppgavene familievernet arbeider med. Den faktiske sakskostnaden vil derfor ligge noe under det som vises her.

Hvem tar kontakt og hvorfor kommer de

Som tidligere år, er det kvinnene som kontakter familievernet, og derfor registreres som primærklient. Nesten 68 prosent av dem som henvendte seg til familievernet i 2004, var kvinner. Dette tilsvarer 1 prosent av alle landets kvinner. En stor andel av kvinnene som henvendte seg til familievernet i 2004 var gifte og yrkesaktive mellom 35 og 44 år.

Av de vel 22 200 nye sakene familievernet arbeidet med i 2004, oppgav nesten halvparten parrelasjonen som årsaken til kontakten, mens en fjerdedel oppgav samarbeid om barn. Bildet stemmer godt med at hovedterapeut oppgav par-samtaler som hovedbehandlingsform i nesten halvparten av de 21 800 sakene som ble avsluttet i løpet av samme år. Sakene i familievernet involverer ofte flere aktører. I nesten 60 prosent av sakene hvor andre involverte hadde deltatt i 2004, var relasjonen mellom primærklienten og den mest sentrale involverte, partnere.

Tidsbruk og avslutning

De fleste nye sakene familievernet tok fatt på i 2004 hadde første samtale innen en måned fra primærklienten tok kontakt med familievernet for første gang. Det var likevel knapt en fjerdedel av sakene som ikke startet behandlingen før etter at det var gått en måned. Et lite fåtall av sakene hadde veldig lang ventetid, men dette antas i stor grad å skyldes spesielle forhold hos klientene. For de nye sakene familievernet arbeidet med i 2004 var ventetiden i snitt 20 dager. Sør-Trøndelag skiller seg ut med en ventetid på 30 dager, mens Nordland skiller seg ut den andre veien med en gjennomsnittlig ventetid på bare 13 dager.

Blant de knapt 21 800 avsluttede sakene i 2004, gikk det i gjennomsnitt 119 dager fra første samtale til avslutning. Her er det store regionale og fylkesvise forskjeller. Region Midt-Norge ligger klart på topp med en varighet på gjennomsnittlig 145 dager for sine avsluttede behandlingssaker, mens sakene i Region Nord i snitt bare hadde en varighet på 93 dager. Forskjellen mellom regionene kan i stor grad forklares med fylkene Sør-Trøndelag og Troms som i snitt har en behandlingstid på henholdsvis 203 og 61 dager. De aller fleste sakene som ble behandlet ferdig i 2004, ble avsluttet ved enighet mellom klient og kontor. Bare 14 prosent av sakene avsluttes ved at klienten uteblir fra behandlingen.

For alle sakene familievernet arbeidet med i 2004, var det i gjennomsnitt tre behandlingssamtaler i løpet av året. Tas det hensyn til at noen saker overføres fra tidligere år, og derfor har gjennomført behandlinger forut for rapporteringsåret, stiger det gjennomsnittlige antallet behandlingssamtaler til fire. Fordelt på disse fire behandlingssamtalene har familievernets terapeuter i snitt benyttet 5,5 timer til direkte klientrettet arbeid. For sakene som ble avsluttet i 2004 var samarbeid om barn med ekspartner, endring av samtalemønster/videreutvikling av kommunikasjon og tvil om fortsettelse av par-relasjon, sentrale temaer i mellom 30 og 40 prosent av sakene.

Barn er sjelden primærklient, og defineres sjeldent som den viktigste samtalepartneren i saken. Til tross for dette deltar barn ganske ofte i behandlingssamtale med primærklienten i løpet av rapporteringsåret. Av de 18 400 sakene hvor andre aktører har deltatt i samtale med primærklient i løpet av rapporteringsåret, har barn deltatt i 9 prosent av sakene og i gjennomsnitt deltatt på to behandlingssamtaler med primærklienten. De tilsvarende tallene for saker hvor viktigste samtalepartner har deltatt i samtale med primærklient i løpet av rapporteringsåret, er henholdsvis 93 prosent av sakene og gjennomsnittlig 2,7 behandlingssamtaler med primærklient.

Meklinger

Meklinger er en av familievernets viktigste oppgaver, og familievernet er bærebjelken i det norske meklingskorpset. I 2004 utførte familievernet nesten 8 800 meklinger. Dette utgjør vel 60 prosent av de nesten 14 000 meklingene som ble utført i 2004. De resterende meklingene ble utført av det eksterne meklerkorpset. Helse- og sosialinstanser utfører hovedtyngden av de eksterne meklingene, mens advokater og PP-tjenesten utgjør de neste gruppene. To tredjedeler av alle meklinger som blir gjennomført, både hos familievernet og de eksterne meklerne, foretas etter ekteskapsloven.

Fra meklingen begjæres, bør det ikke gå mer enn tre uker til første samtale. Her er det stor forskjell mellom familievernet og de eksterne meklerne. Mens nesten 36 prosent av alle meklingene foretatt hos de eksterne meklerne har første time innen en uke, gjelder dette bare 8 prosent av meklingene foretatt hos familievernet. For hele 35 prosent av meklingene foretatt hos familievernet i 2004 gikk det mer enn tre uker fra begjæring til første time.

Alle som går til mekling har fire gratis timer, og i løpet av disse skal det utstedes en meklingsattest. I 2004 ble det utstedet attest i over 90 prosent av meklingene. Hovedtyngden av attestene ble utstedt i løpet av første eller andre meklingstime. Familievernet utsteder noen flere attester etter første time, men totalt er det liten forskjell på de to meklingsinstansene når det gjelder antall attester som utstedes. I forbindelse med meklingen plikter begge foreldrene å møte, med mindre det er tvingende grunner som hindrer deltakelse fra begge parter. I over 80 prosent av meklingene som ble gjennomført i 2004, deltok begge de berørte partene sammen på alle meklingsmøtene.

Bemanning

Det var i overkant av 400 ansatte i familievernet i 2004, en økning på 5 prosent fra tidligere år. Antall ansatte varierer mye mellom regionene, noe som i hovedsak kan forklares med forskjellen i befolkningsgrunnlaget regionene skal betjene. Ses det på hvor mange årsverk regionene har per 10 000 innbygger, er ikke forskjellen lenger så stor. Region Nord ligger på topp med 1,3 årsverk per 10 000 innbygger, mens Region Midt-Norge har færrest med 0,7 årsverk per innbygger.

I gjennomsnitt arbeidet familievernets ansatte med 69 saker hver i løpet av 2004. Ses dette i forhold til varigheten på sakene i familievernet, kan det synes som om arbeidsbelastningen ikke er særlig stor. Men som nevnt er det kliniske behandlingsarbeidet bare en av mange oppgaver familievernet arbeider med, og gir derfor ikke et bilde av den faktiske arbeidsmengden. Grovt sett kan familievernets oppgaver oppsummeres i par- og familiebehandling/rådgivning, foreldremekling og utadrettet forebyggende virksomhet.

Tabeller:

• Tabell 1 Nye saker i familievernet, etter primærklientens viktigste grunn for henvendelsen, fylke og kontor. 2004 (Oppdatert 16.09.2005)
• Tabell 2 Ny saker i familievernet etter ventetid, fylke og kontor. 2004 (Oppdatert 16.09.2005)
• Tabell 3 Avsluttede saker i familievernet etter varighet, fylke og kontor. 2004 (Oppdatert 16.09.2005)
• Tabell 4 Behandlingssamtaler i familievernet, etter berørte aktører, fylke og kontor. 2004 (Oppdatert 16.09.2005)
• Tabell 5 Saker i familievernet, etter status ved utgangen av året, fylke og kontor. 2004 (Oppdatert 16.09.2005)
• Tabell 6 Avsluttede saker i familievernet etter hovedtiltak i behandlingen, fylke og kontor. 2004 (Oppdatert 16.09.2005)
• Tabell 7 Saker i familievernet, etter timer brukt til direkte klientrettet arbeid, fylke og kontor. 2004 (Oppdatert 16.09.2005)
• Tabell 8 Antall utførte meklinger, etter meklingsinstans og fylke. 2004
• Tabell 9 Tid fra begjæring om mekling til første time, etter fylke. 2004
• Tabell 10 Tid fra begjæring om mekling til utstedelse av attest, etter fylke. 2004
• Tabell 11 Meklinger med attest, etter timer før utstedelse av attest og fylke. 2004
• Tabell 12 Nøkkeltall for statlig regionalt familievern. Tall for 2003 og 2004
• Tabell 13 Grunnlagsdata for statlig regionalt familievern. Tall for 2003 og 2004
• Tabell 14 Meklinger. Tall for 2003 og 2004