Fengslinger, 2015

Statistikken publiseres kun på nasjonalt nivå (fra og med 1993).

Årlig.

Det rapporteres noe statistikk til internasjonale organer som FN og Eurostat

Rådatafiler fra Politiets IKT-tjenester (tidligere Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)) lagres permanent på sikkert arkivområde. De ferdig bearbeidede grunnlagsdataene, som er klargjort og anvendes til statistikkproduksjon, lagres som egne arkivfiler og dokumenteres (i systemet DataDok). Årgangsfilene som brukes til statistikkproduksjonen er også lagret som SAS-filer, inntil disse ikke lenger anvendes.

Statistikken skal gi en oversikt over hvem som sitter i fengsel for hva i løpet av ett år. Dette fremstilles ved hjelp av tabeller som viser hvem som er i fengsel ved årets begynnelse samt hvilke tilganger, overføringer og avganger av fengslede som har skjedd i løpet av året. I tillegg gis det oversikt over antall gjennomførte fengslingsdager, som også danner grunnlag for statistikker over gjennomsnittlig antall innsatte per dag i statistikkåret.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1960 utarbeidet statistikk over innsettelser i og løslatelser fra fengselsvesenets anstalter. Tidligere fantes det statistikk over "straffarbeidsanstalter" og senere over "distriktsfengsler" utarbeidet av Justisdepartementet fra 1875. Denne ble i 1901/1902 avløst av Fengselsstyrelsens aarbok som utkom med varierende regelmessighet fram til 1982. Statistikken utarbeidet av SSB ble i 1966 utvidet til å omfatte varetektsfengslede og bøtesonere. Fram til 1977 ble statistikken utarbeidet på grunnlag av individuelle oppgaver over bestand, tilgang, avgang og overføringer i anstaltene. Denne statistikken inneholdt relativt detaljerte opplysninger om enhetene. Fra 1978 bygget statistikken på summariske oppgaver Justisdepartementet innhentet fra fengselsanstaltene. Disse inneholdt stort sett bare opplysninger om personenes kjønn samt type fengsling og fengselsanstalt. Fra 1991 ble statistikkene over de innsatte og deres tilganger og avganger igjen utarbeidet på grunnlag av et individbasert materiale med mer rikholdige opplysninger om enhetene.

Fra og med årgang 1999 skiftet SSB til ett nytt teknologisk verktøy for behandlingen av datamaterialet, og tilnærmet samme bearbeidingsopplegg og definisjoner av enheter er anvendt fra og med årgang 2001. Omfanget av kontroller og feillister har gradvis utviklet seg frem til det som gjelder i dag, og har medført en gradvis forbedring av kvalitet og utfyllingsgrad i grunnlagsdataene til statistikken. Dette gjelder spesielt for variablene som beskriver lovbrudd, meldingsdato, anstalttid og domsdato. Bedre grunnlagsdata og kontroller har også medført endringer i prinsippene for seleksjon av utvalget, som igjen har resultert i noen betydningsfulle tidsbrudd i statistikkene – blant annet før og etter årgang 2011 (se Feilkilder og usikkerhet under Feilkilder).

Viktige brukere er media, forsknings- og utdanningssektoren, interesseorganisasjoner, og offentlige etater og organer tilknyttet justissektoren. Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på kriminalitets- og rettsområdet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste Prinsipper for likebehandling ved SSBs publisering av statistikk og analyser.

Statistikken over fengslinger er en av fire faste hovedstatistikker på området kriminalstatistikk. De øvrige er statistikk over anmeldte lovbrudd (med egen statistikk over ofre ), etterforskede lovbrudd  og straffereaksjoner . Ved bruk av kriminalstatistikkene er det viktig å være klar over at de ulike delene ikke nødvendigvis refererer til den samme populasjon av lovbrudd innenfor samme statistikkårgang. Det kan ta lang tid fra et lovbrudd anmeldes, er ferdig etterforsket, får en strafferettslig reaksjon og til soningen gjennomføres. Statistikken over fengslinger er derfor ikke direkte sammenlignbar med de andre statistikkene (se publikasjonen Kriminalitet og rettsvesen, særlig kapittel 3, under Relevant dokumentasjon).

Statistikkloven §3-2.

Ikke relevant.

Statistikken omfatter følgende enheter; innsatte per 1. januar i statistikkåret, tilganger, overføringer og avganger samt antall fengslingdager i løpet av året. Statistikkene gir opplysninger om type fengsling (varetekt, fengselsdom, elektronisk kontroll, forvaring/sikring og bøtesoning), lovbruddstyper, anstalttid, type tilgang, type avgang, type frihetsberøving samt personenes alder, kjønn og, fra og med årgang 2012, statsborgerskap.

Individdataene som danner grunnlaget for statistikkene med enhetene innsatte per 1. januar, tilganger, overføringer og avganger tas ut fra Reaksjonsregisteret (til og med 1.10.2015 Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister) (SSP). Kripos er ansvarlig for registreringene i SSP og er kilden når SSB har behov for innhenting av tilleggsopplysninger om enkeltsaker. Summariske opplysninger om soning av bøter og antall gjennomførte fengselsdøgn er hentet ut fra Kriminalomsorgens produktivitetsfremmende IT-systemer (KOMPIS). I tillegg brukes informasjon fra Det sentrale folkeregisteret for personopplysninger i bearbeidingen av variabelen statsborgerskap, og befolkningsstatistikk for beregning av gjennomsnittlig antall innsatte.

Omfanget av enheter og kvaliteten i utvalget påvirkes av flere forhold, blant annet omfanget av etterregistreringer i SSP og KOMPIS, og tidspunkt for når utvalget er hentet fra disse registrene (se blant annet under Sammenlignbarhet over tid og sted om brudd i enkelte tidsserier etter 2011-årgangen).

Datamaterialet fra SSP trekkes av Politiets IKT-tjenester (tidligere Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)) og leveres av dem til SSB som individdata i elektronisk form. Til og med 2011-årgangen av fengslingsstatistikken ble uttrekket av datagrunnlag gjort i månedsskiftet februar/mars året etter statistikkåret. Grunnet en større omlegging, er uttrekket fra og med årgang 2012 gjort på et betydelig senere tidspunkt enn tidligere år (se Feilkilder og usikkerhet under Nøyaktighet og pålitelighet). Datamaterialet fra KOMPIS trekkes av Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT), og leveres til SSB av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) (før 2014, av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF)) i form av summariske oppgaver som er kvalitetssikret av dem. 

Materialet gjennomgår faste kontrollrutiner med sikte på å rette feil og tilføre manglende opplysninger. Dette er spesielt omfattende overfor individdata fra SSP, og tilleggsopplysninger innhentes normalt i løpet av årets 2. og 3. kvartal. Retting av data fra SSP gjøres etter et samarbeid med Kripos, og retting av de summariske opplysningene fra KOMPIS gjøres etter et samarbeid med KDI.

I statistikker med verdier per 100 000 innbyggere i straffbar alder inngår kun personer i alderen 15 år og over fra og med 1990, 14 år og over før dette. I statistikker med verdier per 100 000 innbyggere hvor alder ikke er spesifisert inngår hele befolkningen. Ratene per innbyggere beregnes ut fra befolkningstall per 1. januar i statistikkåret. For å beregne gjennomsnittlig antall innsatte brukes det totale antallet fengslingsdager og det faktiske antallet dager i året (365 for normalår og 366 for skuddår).

Ikke relevant.

Statistikken over fengslinger inneholder personopplysninger og informasjon om straffbare forhold som regnes som svært sensitive. SSB forvalter derfor datagrunnlaget for denne statistikken med stor varsomhet. I forbindelse med offentliggjøring av statistikk med få enheter, vurderes hensynet til personvern.

Hovedtallene for gjennomsnittlig antall innsatte og innsatte ved årets begynnelse kan i stor grad sammenlignes over tid. Tar man høyde for historiske endringer av innhold i statistikkene (se også Formål og historie under Bakgrunn) og måle- og bearbeidingsfeil (se også Feilkilder og usikkerhet under Nøyaktighet og pålitelighet), gjelder dette også for statistikkene over tilganger og avganger. Det samme gjelder for de mer spesifiserte fordelingene av disse enhetene på kjønn, alder og type fengsling (tidligere omtalt som «type reaksjon»).

Grunnet en større omlegging av fengslingsstatistikken fra og med årgang 2012, ble uttrekket av datagrunnlaget fra SSP til denne og påfølgende årganger gjort på et betydelige senere tidspunkt enn tidligere praksis. Dette medfører at deler av statistikken f.o.m. 2012 i betydelig større grad enn tidligere er en fulltelling av de faktiske forekomstene. Forskjellene mellom tidligere årganger før 2012 og de etterfølgende er av mindre betydning for statistikkene over innsatte per 1. januar og for løslatelsestallene. For statistikkene over nyinnsettelser og overføringer fra varetekt til soning, og da spesielt for de mest alvorlige forbrytelsene med lang behandlingstid i rettsvesenet, er det imidlertid et vesentlig brudd i tidsseriene f.o.m. statistikkåret 2012 (se også Feilkilder og usikkerhet under Nøyaktighet og pålitelighet).

Etter ikrafttredelse av den nye straffeloven av 2005 den 1.10.2015 er datagrunnlagene fra politiets register endret. Det er til dels vesentlige forskjeller i struktur, språk og innhold i straffeloven av 1902 og straffeloven av 2005, og i enda større grad i de tilhørende kodeverkene for registrering av lovbrudd i straffesaksregistrene. Begge kodeverkene brukes i straffesaksbehandlingen etter 1.10.2015, i og med at straffebestemmelser normalt ikke har tilbakevirkende kraft. Lovbrudd kan bli registrert og behandlet i rettssystemet lang tid etter at de er begått. Dette medfører at både straffeloven av 1902 og 2005, med hvert sitt kodeverk, vil forekomme i datagrunnlagene til alle kriminalstatistikkene i mange år fremover.

Straffesaker som omhandler brudd på straffebestemmelsene gjeldene før 1.10.2015, og registrert med kodeverk og benevnelser for disse, vil ikke alltid kunne spesifiseres og klassifiseres på samme måte som straffesaker med tilsvarende brudd på straffeloven av 2005. Noen typer lovbrudd i versjon 2015 inneholder derfor kun registrerte brudd på lovgivning gjeldende fra og med 1.10.2015, som i all hovedsak vil være lovbrudd begått 1.10.2015 eller senere. Disse typene lovbrudd er i standarden og statistikkene angitt med «(fra 1.10.2015)» i navnet på klassifikasjonen. Eldre lovbrudd som ikke kan spesifiseres i like stor grad som lovbrudd begått 1.10.2015 eller senere, er plassert i og navngitt som «andre eller uspesifiserte» typer av lovbrudd på samme nivå. Innholdet i statistikkene, og mulighetene for å spesifisere type lovbrudd på de laveste nivåene, vil da i stor grad være avhengig av omfanget av lovbrudd begått før eller etter 1.10.2015. Denne type tidsbrudd vil variere over tid for de ulike typene lovbrudd, og være forskjellig for de ulike typene av kriminalstatistikk. Når slike tidsbrudd er identifisert og medfører et problem for bruken av en kriminalstatistikk, vil det ofte være å anbefale at man bruker tall for den aktuelle typen lovbrudd på et mer overordnet nivå – det vil si tall som er mindre spesifisert og i mindre grad har slike tidsbrudd i seg. Se Standard for lovbruddstyper, versjon Lovbruddstyper 2015, i KLASS og artikkelen "De nye kriminalstatistikkene".

For statistikken over fengslinger er det også andre forhold som har betydning for sammenlignbarheten. De summariske opplysningene om bøtesoning kan for eksempel ikke fordeles på lovbruddstype eller alder, og i tillegg har enkelte enheter uoppgitt lovbrudd. SSB har ikke for alle år publisert statistikker med grupperinger i alle standardene for lovbruddstyper (se arkivet for tidligere publiserte årganger). Omfanget av disse uspesifiserte gruppene har variert fra år til år i statistikken over fengslinger, og samlet sett bidrar disse forholdene til at en sammenlikning av lovbruddstyper over lengre tidsperioder kan være utfordrende.