Kriminalomsorgen - StatRes (opphørt), 2011

Kriminalomsorgens utgifter til egenproduksjon, det vil si summen av lønnskostnader og kjøp av varer og tjenester, var 3,9 milliarder kroner i 2011. Det er 3,3 prosent mer enn i 2010.

Nytt fengsel bidro til økte lønnskostnader

Lønnskostnadene var 138 millioner kroner, eller 5,7 prosent, høyere i 2011 enn året før. En betydelig del av denne økningen kan knyttes til Halden fengsel, som fikk sine første innsatte fra og med 1. mars 2010, og som deretter økte antall ansatte og kapasiteten stegvis frem til slutten av 2010. Den samlede økningen i lønnskostnader som fulgte med etableringen av Halden fengsel ble dermed fordelt over to år, i og med at det først i 2011 var en tilnærmet full bemanning hele året. I november 2011 var det i alt 268 årsverk knyttet til Halden fengsel (jamfør StatRes - Kriminalomsorg 2010 ).

Sett i forhold til et normalt driftsår og andre enheter i kriminalomsorgen var også utgiftene knyttet til kjøp av varer og tjenester relativt høye i Halden fengsel i 2010. Etter at fengselet ble etablert og satt i full drift, er disse utgiftene blitt lavere. Det bidro til at de totale utgiftene til kjøp av varer og tjenester for hele kriminalomsorgen var 0,8 prosent lavere i 2011 enn året før. Lønnskostnadens andel av utgiftene til egenproduksjon i kriminalomsorgen som helhet økte dermed fra 63,8 prosent i 2010 til 65,3 prosent i 2011. Denne andelen var da tilbake på samme nivå som i 2009.

Ikke flere årsverk i 2011

I kriminalomsorgen var det i alt 4 368 årsverk i 2011. Det vil si 0,5 prosent færre enn på samme måletidspunkt året før (se tekstboks). Denne statistikken går tilbake til 2005, og for første gang var det i 2011 ikke en årlig økning i det totale antallet årsverk. Kriminalomsorgen hadde imidlertid en relativt stor økning de tidligere årene, og i 2011 var det 22 prosent flere årsverk enn i 2005.

Med sine 3 424 årsverk har fengslene den klart største andelen av alle årsverk i kriminalomsorgen, med 78 prosent i 2011. De 344 årsverkene ved friomsorgskontorene utgjorde 8 prosent, mens de resterende 14 prosent var knyttet til andre enheter, hvor blant annet 322 aspirantårsverk underlagt Kriminalomsorgens utdanningssenter inngår.

Færre årsverk med sikkerhetspersonell og aspiranter

Samlet sett har antallet årsverk i stillinger som sikkerhetspersonell og aspiranter vært noenlunde stabilt de siste årene. I perioden 2008-2010 var det en årlig økning av sikkerhetspersonell, samtidig som det var en reduksjon i antall aspirantårsverk. Nedgangen for aspiranter fortsatte i 2011, men da var det også en nedgang i antall årsverk i stillinger som sikkerhetspersonell. Til sammen var det i disse stillingene en nedgang på 88 årsverk, eller drøyt 3 prosent færre i 2011 enn i 2010. Fra å utgjøre rundt 64 prosent av alle årsverk i kriminalomsorgen i årene 2007-2010, ble andelen årsverk i stillinger som sikkerhetspersonell og aspiranter dermed redusert til 62 prosent i 2011.

I alt 1 655 årsverk var i 2011 gruppert under andre stillinger enn sikkerhetspersonell og aspiranter. Det er 4 prosent flere enn i 2010. Nesten to tredeler av disse årsverkene er knyttet til fengslene, som i antall hadde den klart største økningen sett i forhold til året før. Også i de andre delene av kriminalomsorgen var det en økning av årsverk i andre stillinger, men for friomsorgskontorene var økningen beskjeden i antall. Når alle stillingstyper ses samlet, var det imidlertid kun friomsorgskontorene som hadde en reell økning i antall årsverk fra 2010 til 2011, med nær 3 prosent.

Flere fengselsdøgn, men mindre varetekt

I følge tall fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning ble det i løpet av 2011 gjennomført nesten 1 383 000 fengselsdøgn (elektronisk kontroll ikke inkludert). Det er 3 prosent flere enn i 2010 og over 19 prosent flere enn i 2005.

Antall ubetingete fengselsdøgn var nesten 58 400 flere i 2011 enn i 2010, mens antall døgn i varetekt hadde en nedgang på 20 800. For første gang siden 2006 var det i 2011 en årlig nedgang i antall varetektsdøgn. Varetektsfengslede utgjorde dermed 25 prosent av alle fengselsdøgn. Dette var en noe lavere andel enn i 2010, men fremdeles betydelig høyere enn i alle de foregående årene.

Nytt fengsel og høyt belegg

I fengslene ble det samlet sett gjennomført 114 500 flere døgn i 2011 enn i 2009. Dette tilsier at det gjennomsnittlige antallet innsatte i de norske fengslene var drøyt 300 flere i 2011 enn to år tidligere. Det meste av denne økningen har sammenheng med den kapasitetsøkningen som kom ved etableringen av nytt fengsel i Halden. At fengselsbelegget i hele landet var 95 prosent, bidro også noe til at det var 9,5 prosent flere gjennomførte døgn i fengslene i 2011 enn i 2009.

Flere straffegjennomføringsoppdrag, men færre samfunnsstraffer

I alt 5 178 straffegjennomføringsoppdrag ble iverksatt av friomsorgskontorene i løpet av 2011. Det var noe flere igangsatte og utgåtte oppdrag med elektronisk kontroll, det vil si ”hjemmesoning” av ubetinget fengselsstraff med fotlenke. Antall iverksatte og utgåtte oppdrag med program mot ruspåvirket kjøring hadde også en liten økning.

Samfunnsstraffene utgjør om lag 60 prosent av alle friomsorgsoppdrag som til en hver tid er under straffegjennomføring. I løpet av 2011 ble det iverksatt 2 545 samfunnsstraffer, det vil si 4 prosent færre enn året før. I antall var dette en reduksjon som tilsvarte den samlede økningen i antallet iverksatte oppdrag med elektronisk kontroll og program mot ruspåvirket kjøring.

Indikasjoner på noe dårligere resultat for friomsorgskontorene

Fullføringsprosent og andel av oppdrag som iverksettes i løpet av 60 dager etter mottatt oppdrag, er blant de mest sentrale resultatindikatorene for aktiviteten til friomsorgskontorene. Program mot ruspåvirket kjøring og samfunnsstraff utgjorde til sammen 60 prosent av alle utgåtte straffegjennomføringsoppdrag til friomsorgskontorene i 2011. Sammenliknet med året før var det en noe høyere andel av denne type straffer som hadde en iverksettelsestid på mer enn 60 dager. Det var også en lavere fullføringsprosent for de aller fleste typer av reaksjoner i 2011 enn i 2010. Nedgangen var mest markant for program mot ruspåvirket kjøring, hvor både fullføringsprosenten og andelen som fullførte uten brudd var betydelig lavere enn i alle de foregående seks årene.