13506_om_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbrudde/arkiv
13506_om
statistikk
2007-04-13T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere;Svalbard
no
false

Etterforskede lovbrudd2004

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Etterforskede lovbrudd
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Statistikken inneholder (fra og med 2010) tre statistikkenheter:

1) Ferdig etterforskede lovbrudd gir en oversikt over alle lovbruddene som er registrert som rettskraftig avgjort i løpet av ett år. De ferdig etterforskede lovbruddene fordeles blant annet etter lovbruddstyper, politidistrikt og politiets avgjørelse. Ut fra avgjørelsene som er gitt for de enkelte lovbruddene beregnes også oppklaringsprosent, som fordeles på lovbruddstyper og politidistrikt.

2) Siktelser er en oversikt over alle lovbruddene som de siktede personene er siktet for i løpet av året. Flere personer kan være siktet i det samme lovbruddet, og en person kan ha flere siktelser i løpet av året. Foretak og andre organisasjoner kan også være gjerningsperson, men inngår ikke i enheten siktelser mot personer. Antall siktelser mot personer er derfor noe ulikt antallet oppklarte lovbrudd og antall siktede personer. Siktelser fordeles etter lovbruddstyper og den siktedes alder og kjønn.

3) Siktede er en oversikt over alle personer som er siktet for minst ett lovbrudd i løpet av året. Disse personene fordeles blant annet etter kjønn, alder, bosted og statsborgerskap. Foretak og andre organisasjoner kan også være gjerningsperson, men inngår ikke i statistikkene over siktede personer. Hvis en person er siktet for mer enn ett lovbrudd klassifiseres den siktede ut fra hovedlovbruddet. Fra og med 2010 årgangen publiseres også statistikk over alle som er siktet for ett eller flere lovbrudd innenfor 9 spesifiserte lovbruddsgrupper. Ut fra informasjon om de siktede personene i seks årganger lages det også statistikk over tilbakefall i en femårsperiode.

Nærmere spesifisering av enheter og fordelingsvariable:

Lovbrudd er i kriminalstatistikken definert som de handlinger loven til enhver tid beskriver som straffbare. I BL/STRASAK/PAL er det mer enn 600 forskjellige koder for klassifisering av lovbrudd.

Statistikk over lovbrudd som publiseres av SSB er gruppert ut fra følgende standarder (se også Standard klassifikasjoner):

Lovbruddsgruppe , hvor lovbrudd er delt inn i ti hovedgrupper (som i all hovedsak er felles for SSB og politiet).

Type lovbrudd , hvor de ulike forbrytelser og forseelser er spesifisert etter en standard (utarbeidet av SSB) som stort sett følger inndelingene i lovverket. SSB publiserer to versjoner av denne standarden, hvor den ene er mer spesifisert (i ca. 180 typer og undertyper) enn den andre (i ca 90 typer og undertyper).

Lovbruddskategori fordeler alle lovbrudd i forbrytelser og forseelser , og inngår også i standarden for type lovbrudd. Begrepene lovbrudd, straffbare handlinger og kriminalitet brukes som samlebetegnelser for forseelser og forbrytelser. En forbrytelse er en straffbar handling som ut fra loven regnes å være av en grovere karakter enn en forseelse. Forbrytelser og forseelser mot straffeloven er omtalt i henholdsvis 2. og 3. del av loven. Straffbare handlinger beskrevet i andre lover er ifølge straffeloven § 2 forbrytelser dersom de har en strafferamme på mer enn tre måneders fengsel, med mindre noe annet er bestemt. Øvrige straffbare handlinger er forseelser. Enkelte lovbrudd (for eksempel skadeverk og enkelte spesiallover) kan ut fra loven være både forbrytelse og forseelse. Om den enkelte handling er betraktet som forseelse eller forbrytelse fremgår i statistikken over type lovbrudd. Ved siden av denne strafferettslige gradsforskjell på forseelser og forbrytelser, er behandlingsmåten enklere for forseelser enn for forbrytelser. I forseelsessaker kan politiet avgjøre om det skal reises tiltale eller ikke, men i forbrytelsessaker er det statsadvokaten (eller riksadvokaten) som avgjør dette. Forseelser kan i større utstrekning enn forbrytelser avgjøres ved forelegg uten dom. Ved behandling av forseelser kreves det vanligvis ikke forsvarer.

En rettskraftig avgjørelse innebærer at politi og påtalemyndigheten eller domstolene anser lovbruddet som ferdig behandlet - og at videre etterforskning derfor ikke er aktuell (med mindre det blir gjenopptakelse på et senere tidspunkt). I grunnlagsmaterialet finnes ca. 200 forskjellige typer rettskraftige avgjørelser. Statistikken over etterforskede lovbrudd skal beskrive hvordan lovbrudd blir avgjort av politi og påtalemyndighet (til statistikk over straffereaksjoner gitt av domstolene brukes andre register enn BL/STRASAK/PAL). Alle rettskraftige avgjørelser gjort av domstolene, for eksempel dom på ubetinget fengsel eller frifinnelse, blir i statistikken over etterforskede lovbrudd derfor klassifisert som avgjort med tiltale. Enkelte avgjørelser foretatt av politi og påtalemyndigheten konkluderer med at det ikke har forekommet et lovbrudd. Saker med en slik avgjørelse regnes ikke som lovbrudd og er derfor ikke med i statistikken over etterforskede lovbrudd (jamfør SSB Notater 1999/52, kapittel 8.7).

Oppklaringsprosenten er en beregning ut fra SSBs klassifisering av de rettskraftige avgjørelsene (se SSB Notater 1999/52, kapittel 8.7). Som hovedregel regnes alle lovbrudd hvor politi og påtalemyndigheten har siktet minst en person eller et foretak ved avsluttet etterforskning, som oppklarte.

Lovbruddet regnes også som oppklart når påtalebegjæring mangler eller er trukket tilbake (hvor eventuelle gjerningspersoner ikke inngår i statistikkene over siktelser og siktede). Oppklaringsprosenten beregnes ut fra politiet og påtalemyndighetens oppklaring av lovbrudd, og alle lovbrudd som er overført (med tiltale, eller siktelse i tingretten) og avgjort i domstolene regnes dermed som oppklarte. Dette gjelder også for de lovbrudd hvor domstolene har kommet frem til en frifinnelse. Det er stor forskjell på oppklaringsprosentene for ulike typer lovbrudd. En samlet oppklaringsprosent for hele landet, eller for et politidistrikt, er derfor sterkt avhengig av hvordan lovbruddene er fordelt etter type.

Siktede er ut fra SSBs definisjon personer som har fått en rettskraftig avgjørelse mot seg. Felles for alle siktede er at de av politiet og påtalemyndigheten er blitt ansett som gjerningspersoner ved avsluttet etterforskning (forut for en eventuell tiltale og domstolsbehandling). Organisasjoner og foretak er ikke med i statistikken over siktede.

En person kan være delaktig i flere lovbrudd, og dermed pådra seg flere siktelser i løpet av året, men kommer da kun med som én sikted i statistikken. Tabellene over siktede inneholder med andre ord antallet forskjellige personer som har vært siktet i løpet av statistikkåret. Flere personer kan også ha vært medskyldige i ett enkelt lovbrudd, og alle disse er da med i statistikken.

Siktelser mot personer inneholder alle siktelser til alle siktede personene i løpet av et år. Siktelser mot personer defineres ut fra den rettskraftige avgjørelsen på tilsvarende måte som for defineringen av siktede personer (se SSB Notater 1999/52, kapittel 8.7). I og med at det kan være flere medskyldige i ett lovbrudd, at enkelte avgjørelser medfører status som oppklart uten siktelse, og at foretak eller andre organisasjoner ikke inngår (var om lag 1 000 siktelser mot foretak i 2010), er antallet siktelser mot personer forskjellig fra antallet lovbrudd som er oppklart. Enheten siktelser har tidligere vært en fast del av NOS Kriminalstatistikk (til og med årgang 1995, se SSB 1997 ), men da med et noe annet innhold enn i ny statistikk fra og med årgang 2010.

Statistikkene over siktede, siktelser og oppklarte lovbrudd har med andre ord ulike enheter som teller lovbrytere og lovbrudd på forskjellige måter. Forenklet kan vi likevel si at statistikken over siktelser gir oss en detaljert og fullstendig oversikt over alle lovbrudd som de siktede er blitt tatt for. Statistikkene over siktelser og siktede er svært påvirket av hva som oppklares av lovbrudd. For eksempel blir de fleste typer forbrytelser oppklart i langt mindre grad enn forseelser (hvis vi ser vi bort fra rusrelaterte forbrytelser). På den annen side begås forbrytelser oftere av et større antall medskyldige personer.

En person som er mistenkt for å ha begått lovbrudd, kan få juridisk status som siktet på forskjellige tidspunkt under etterforskningen (for eksempel får alle som varetektsfengsles, status som siktet). Personer som har vært siktet under etterforskningen, men ikke hadde status som siktet ved avsluttet etterforskning, er ikke med i statistikken. I og med at statistikken ikke omfatter alle som har hatt status som siktet, og i tillegg inkluderer noen med status mistenkt (for eksempel blant de som er henlagt fordi den mistenkte var under 15 år), er SSBs definisjoner og bruk av begrepene siktede, siktet og siktelse ikke synonyme med tilsvarende juridiske begrep i straffeprosessloven § 82.

Hovedlovbruddet er det av lovbruddene en person er siktet for som ifølge loven kan straffes strengest. For personer med flere enn ett lovbrudd tillegges hovedlovbruddet ut fra SSB sin grovhetsindikator som er basert på øvre og nedre strafferamme, samt andre straffeprosessuelle egenskaper for lovbruddet. I de tilfellene der en person kun er siktet for ett lovbrudd i løpet av året, vil dette også omtales som hovedlovbruddet.

Fra og med årgang 2010 publiseres også statistikk over det totale antallet siktede i alt for hver lovbruddsgruppe , det vil si alle som er siktet for ett eller flere lovbrudd i disse gruppene - uavhengig av om noen av disse lovbruddene er hovedlovbruddet til den siktede. Hvis en person er siktet for mer enn ett lovbrudd innfor en lovbruddsgruppe, klassifiseres den siktede ut fra hovedlovbruddet innenfor den enkelte lovbruddsgruppen.

Tilbakefall bestemmes ut fra en egen tilbakefallsundersøkelse basert på datagrunnlaget til seks årganger fra etterforskede lovbrudd. Undersøkelsen tar utgangspunkt i alle de siktede for lovbrudd i det året som ligger fem år forut for statistikkåret. En siktet fra dette året regnes å ha tilbakefall hvis to krav er oppfylt; at denne personen har begått minst ett nytt lovbrudd etter det lovbruddet som personen ble tatt for i utgangsåret, og at dette lovbruddet har medført at personen har blitt en av de siktede i løpet av de etterfølgende fem årene.

Det er i tilbakefallsundersøkelsen ikke tatt hensyn til forskjellige former for tilbakefallshindringer i måleperioden. Siktede uten sikre identifikasjonsopplysninger, det vil si de som ikke er registrert med gyldig norsk personnummer og/eller gjerningstidspunkt for lovbruddet, er holdt utenfor undersøkelsen. De årlige statistikkene over tilbakefall inneholder opplysninger om alder, kjønn, lovbruddstyper, ilagte avgjørelser og antall år med tilbakefall.

Politidistrikt er det organ som er tillagt som eier (det vil si har ansvar for oppfølgingen) av straffesaksbehandlingen på det tidspunktet SSB foretar uttrekk av grunnlagsdataene. I tillegg til de 27 politidistriktene (se Standard klassifikasjoner) kan også Sysselmannen på Svalbard og enkelte sentrale særorgan være eiere av straffesaker. Særorgan er en felles kategori for de sentrale politiorgan som har påtalemyndighet og kan avgjøre straffesaker (per i dag Økokrim og Kripos).

Kjønn er tillagt ut fra opplysninger fra to fra to forskjellige kilder. For de med oppgitt fødselsnummer er kjønn tillagt ut fra opplysninger i Det sentrale folkeregisteret for personopplysninger. For alle personer som ikke identifiseres i folkeregisteret (vha. fødselsdato, personnummer eller navn) anvendes de opplysninger om kjønn som er registrert av politiet.

 

Standard klassifikasjoner

Lovbruddskategori: (forbrytelse og forseelse, se Definisjoner av viktige begrep og variabler)

Lovbruddsgruppe: (jf. vedlegg B i NOS Kriminalstatistikk med liste med alle lover og paragrafer, og liste med alle lovbruddskoder i kapittel 9.3 i Thorsen og Haslund 2008 )

Type lovbrudd: (jf. vedlegg A i NOS Kriminalstatistikk med liste med alle lover og paragrafer, og liste med alle lovbruddskoder i kapittel 9.3 i Thorsen og Haslund 2008 )

Politiets avgjørelse: (jf. kapittel 3 i NOS Kriminalstatistikk )

Politidistrikt: (eierdistrikt, det vil si det distrikt som har avluttet saken. Fra og med 01. januar 2002: 27 politidistrikt og samlekategorien "særorgan", tidligere 54 distrikt og spesifisering av de enkelte særorgan)

Fylke:

Statsborgerskap og Verdensdel:

Alder: (ettårig eller etter kriminalstatistikkens standard for aldersgrupperinger, som i de mest spesifiserte versjonene er 5-14, 15-17, 18-20, 21-24, 25-29, 30-39, 40-49, 50-59, 60- )

 Kjønn

Administrative opplysninger

Bakgrunn

Produksjon

Nøyaktighet og pålitelighet