Ofre for anmeldte lovbrudd, 2018

Nasjonalt og fylkesnivå.

Årlig. Publiseres normalt i 2. kvartal etter statistikkåret.

Ikke relevant. Det er få land som har statistikk over ofre ut fra sakene som er anmeldt til politiet. Derfor etterspørres denne type statistikk som regel ikke av de internasjonale organer som SSB ellers rapporterer kriminalstatistikk til.

Innsamlede og ferdig bearbeidete data lagres i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (jamfør DataDok): Rådatafiler og kataloger beholdes slik de er mottatt fra Politiets IKT-tjenester (tidligere Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)). Ferdig bearbeidete filer, slik de er klargjort og anvendes for statistikkproduksjon, lagres både som flate tekstfiler og SAS-filer; og dokumenteres i henhold til gjeldende krav i SSB. Alle SAS-programmer benyttet i bearbeidingen og tabellproduksjonen til den enkelte årgangen ivaretas, og er derigjennom dokumentert og kan reproduseres.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har tidligere, i forbindelse med et analyseprosjekt, publisert statistikk over anmeldte lovbrudd (1995-1998) med opplysninger om ofre ( Gundersen 2000 ). Disse to statistikkene er imidlertid ikke direkte sammenliknbare – da det er betydelige ulikheter i både datagrunnlaget, bearbeidingen og definisjonene av statistikkenhetene. Statistikken over ofre 2004 regnes derfor som en ny statistikk fra SSB. Statistikken over ofre for anmeldte lovbrudd er utviklet, produsert og publisert på oppdrag fra Justisdepartementet. Produksjon av statistikk ut fra datagrunnlag fra tidligere årganger er vurdert, men av kvalitetshensyn ikke gjennomført. Fra og med 2009 årgangen er statistikken utvidet med nye variable og regionale statistikker (se Sammenlignbarhet over tid og sted under Produksjon, og Definisjoner).

Viktige brukere er ulike etater innenfor rettssystemet og andre som jobber direkte opp mot ofre, flere departement, fagmiljøer som kriminologi, forsknings- og utdanningssektoren, Stortinget og media. Statistikken tjener i tillegg som grunnlag for informasjon til andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på kriminalitetsområdet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling i Statistikkalenderen . Dette er et av de viktigste Prinsipper for likebehandling ved SSBs publisering av statistikk og analyser.  

Ofre for lovbrudd anmeldt er en statistikk under området Kriminalitet og rettsvesen. Andre årlige kriminalstatistikker er anmeldte lovbrudd , etterforskede lovbrudd , straffereaksjoner og fengslinger . Ved bruk av flere kriminalstatistikker er det viktig å være klar over at de ulike delene ikke nødvendigvis refererer til den samme populasjon av lovbrudd eller personer. Et lovbrudd kan bli ferdig etterforsket eller gitt en reaksjon i et annet år enn det året det ble anmeldt. For en helhetlig presentasjon av kriminalstatistikkene se i publikasjonen Kriminalitet og rettsvesen 2009 .

En statistikk over ofre anmeldt til politiet er et viktig supplement til den periodiske kartleggingen av utsatthet og uro for lovbrudd i Levekårsundersøkelsene og andre offerundersøkelser (se for eksempel Ellingsen 2010 ) .

Spesialenheten for politisaker har som oppgave å etterforske saker som gjelder spørsmålet om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Anmeldelser som blir etterforsket og påtalemessig avgjort av Spesialenheten for politisaker uten ytterligere saksgang i høyere påtale eller domstolene, inngår ikke i datagrunnlaget til statistikkene over anmeldte lovbrudd, ofre for anmeldte lovbrudd og etterforskede lovbrudd. Dersom denne typen anmeldelser ender med straffereaksjoner som registreres i Reaksjonsregisteret vil imidlertid disse sakene inngå i statistikkene over straffereaksjoner. I statistikken over fengslinger er denne type saker inkludert på samme måte som alle andre fengslinger i andre straffesaker. En nærmere undersøkelse av anmeldelsene registrert av Spesialenheten i 2016 viser at det store flertallet av sakene dreier seg om forskjellige typer tjenestefeil og misbruk av offentlig myndighet (i SSBs statistikker klassifisert under Myndighetskrenkelse som er en type lovbrudd som inngår i lovbruddsgruppen Ordens- og integritetskrenkelse). Spesialenheten etterforsker også en rekke andre typer av lovbrudd, blant annet volds- og trafikklovbrudd.

Spesialenheten for politisaker er ikke en del av politiet, men en uavhengig organisasjon som administrativt er underlagt Justisdepartementet og faglig underlagt Riksadvokaten (som også er klageinstans over henleggelser og andre påtalevedtak truffet av Spesialenheten). Spesialenheten for politisaker har i sine årsrapporter statistikk over anmeldelser som er behandlet i løpet av året.

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 3-2 (Skjema/registre).

Ikke relevant

Statistikken omfatter alle med rollen "fornærmet" i alle anmeldte lovbrudd registrert i løpet av statistikkåret. Hvert registrerte lovbrudd utgjør vanligvis én enhet i materialet. Når anmeldelsen omfatter flere lovovertredelser, skal alle forhold som kan komme til å utgjøre et eget punkt i en siktelse/tiltale registreres. Antall og type anmeldte lovbrudd skal i offerstatistikken være identisk med antall og type i statistikken over anmeldte lovbrudd i samme årgang. Når et lovbrudd inneholder flere forskjellige ofre beholdes alle til statistikkformål.

Statistikken gir opplysninger om lovbruddenes art, antall og gjerningssted. Den gir opplysninger om type fornærmet og ofrenes kjønn, alder, og bosted (se beskrivelse av begrep og kjennemerkerunder Definisjoner). Statistikken omfatter ikke overtredelser mot veitrafikkloven og tolloven hvor reaksjonen forenklet forelegg er ilagt (se statistikk over straffereaksjoner ).

Uttrekket gjøres fra politiets analyse- og ledelsesverktøy (PAL), som dekker alle registrerte lovbrudd ved landets politidistrikter, særorgan og høyere påtalemyndighet. Politiets IKT-tjenester står for utkjøringen av datamaterialet. Datagrunnlaget er det samme som for statistikken over anmeldte lovbrudd. I tillegg brukes informasjon fra Det sentrale folkeregisteret for personopplysninger i bearbeidingen, og befolkningsstatistikk i publiseringen. Spesialenheten for politisaker etterforsker straffbare handlinger begått i tjenesten av ansatte i politiet eller påtalemyndigheten. Spesialenheten registrerer saker i en egen registerløsning i BL/STRASAK/PAL, og disse sakene inngår ikke i datagrunnlaget til statistikken over ofre for anmeldte lovbrudd (se Sammenheng med annen statistikk under Produksjon).

Se Omfang, Datainnsamling, revisjon og beregninger, Konfidensialitet og Sammenlignbarhet over tid og sted og Om statistikken for anmeldte lovbrudd .

Statistikken baserer seg på opplysninger fra politiets straffesaksregister (BL/STRASAK/PAL), som inneholder alle registrerte anmeldelser. Registreringen skjer først i et lokalt databasesystem (BL), hvorpå informasjonen overføres til de sentrale databasene STRASAK/PAL. STRASAK/PAL-registeret er oppdatert sentralt dagen etter registreringen lokalt i BL. Utfylling av informasjon om enkeltsaker i BL/STRASAK/PAL inngår som en oppgave i politi og påtalemyndighetens eget administrative registreringssystem. Innhenting av data fra STRASAK/PAL belaster Politiets IKT-tjenester (PIT) ved utkjøring fra registeret. Uttrekket fra PAL gjøres normalt ca. to uker etter statistikkårets utløp.

Registreringssystemene til politiet inneholder noen gyldighetskontroller av data. I tillegg foretar SSB sine kontroller og revisjoner av materialet: For eksempel blir mangelfulle opplysninger om gjerningskommune tillagt gjerningskommune i den grad det er mulig ut fra annen informasjon fra registeret. Dubletter av lovbrudd og ofre slettes, og ikke logisk gyldige verdier (for eksempel for datoer) revideres eller slettes. Opplysninger om enkeltsaker, med tanke på retting av relativt omfattende eller betydelige feil og mangler i grunnlaget, blir i noen tilfeller innhentet fra Politiets IKT-tjenester, politidistrikt eller Kripos. Fra og med 2006-årgangen blir alle drapssaker kontrollert og revidert (sak for sak) mot informasjon fra Kripos og registeropplysninger fra Politiets IKT-tjenester. Alle identifiserbare personer (ut fra fødselsdato, personnummer og/eller navn) suppleres med informasjon fra befolkningsfiler til SSB.

Politiets gyldighetskontroller og bearbeidingsrutinene ved SSB videreutvikles ved behov, og har som siktemål å gi en stadig forbedring av datamaterialet og de statistikkene som publiseres.

I statistikken telles fire enheter på bakgrunn av dataene fra politiregistrene (for utfyllende beskrivelser av begreper, variabler og beregninger, se Definisjoner):

• Antall anmeldte lovbrudd med angitte egenskaper, som type offer og lovbruddsgruppe (se statistikk over anmeldte lovbrudd ).
• Antall unike personofre registrert som offer for et eller flere lovbrudd i løpet av året, og antall av disse personene med ulike egenskaper, som alder, bosted og antall lovbrudd utsatt for. For personer utsatt for flere enn ett lovbrudd i løpet av året tillegges hovedlovbruddet ut fra en grovhetsindikator basert på øvre og nedre strafferamme, samt andre straffeprosessuelle egenskaper for lovbruddet.
• Antall unike personofre for vold og mishandling, og antall av disse personene med ulike egenskaper, som alder. For personer utsatt for flere enn ett lovbrudd med vold og mishandling i løpet av året beregnes hovedlovbruddet med vold og mishandling (tilsvarende personofre over).
• Antall unike personofre for eiendomstyveri, og antall av disse personene med ulike egenskaper, som alder. For personer utsatt for flere enn ett eiendomstyveri i løpet av året beregnes hovedeiendomstyveriet(tilsvarende personofre over).

I tillegg foretas prosentberegninger og rater per 1 000 innbyggere (også for ulike aldre, kjønn og regioner). Alle rater per 1 000 innbyggere beregnes med tall for folkemengde 1. januar i statistikkåret (se statistikk over folkemengde ). Alder beregnes som hovedregel ut fra fødselsdato og gjerningstidspunktet for lovbruddet (se Definisjoner av viktige begrep og variabler under Definisjoner).

Ikke relevant

Statistikken inneholder følsomme personopplysninger og informasjon om straffbare forhold som regnes som svært sensitive; og forvaltes av SSB deretter. I det datagrunnlag som anvendes til statistikkformål slettes informasjon som kun er innhentet til bearbeidingsformål (for eksempel navn).

Datagrunnlaget er tilpasset et bestemt statistikkformål, og den enkelte forespørsel om bruk av data til andre formål vurderes ut fra dette. Utlevering av datagrunnlag, eller leveranser av kriminalstatistikk som ikke er offentliggjort av SSB, kan forekomme. Denne type oppdrag er imidlertid begrenset i omfang, og krav til konfidensialitet og datakvaliteten må være oppfylt.

Statistikken publiseres kun på høyere regionalt nivå (oftest hele landet), og ved inndeling i lavere nivå (fylker) publiseres lovbruddene kun i større kategorier; for eksempel av lovbrudd (lovbruddsgrupper) eller alder (tiårig). Prikking av celler med få enheter er derfor ikke nødvendig av hensyn til anonymisering (som for andre kriminalstatistikker publisert etter samme prinsipper). Ved offentliggjøring av statistikk med få enheter, gjøres det imidlertid en vurdering av hensynet til personvern i det enkelte tilfelle.

Andelen lovbrudd med opplysninger om fornærmede varierer noe i de ulike politidistriktene og fylkene. Dette kan ha en sammenheng med ulik registreringspraksis i de ulike politidistriktene, og vil da ha betydning for sammenliknbarheten mellom fylkene – enten den gjøres for bosted eller gjerningssted.

Statistikken over ofre anmeldt i 2004 er første årgang. SSB tar sikte på å fortsette publiseringen av helårsstatistikk over personofre, slik at den vil bli sammenliknbar over tid og sted. Noen mindre endringer har funnet sted siden første årgang:

Lovendringer som påvirker innholdet i statistikkene direkte og betydelig skal, så sant SSB har kjennskap til slike, synliggjøres i de tabeller og årganger hvor slike endringer har skjedd – og er relevante for tilsvarende statistikker over tid. For eksempler på dette, se Ofre for anmeldte lovbrudd 2006 om de nye bestemmelsene om mishandling i familieforhold.

Fra og med statistikkåret 2006 blir alle drapssaker kontrollert og revidert (sak for sak) mot informasjon fra Kripos og registeropplysninger fra Politiets IKT-tjenester. Drapstallene blir derfor noe lavere enn tidligere år, og informasjonen om drapsofrene mer korrekt (se Sammenheng med annen statistikk under Bakgrunn).

Fra og med statistikkåret 2009 inneholder statistikken ofrenes bosted fordelt på kommunestørrelse og sentralitet, samt utsatthet i eller utenfor bostedskommune (seDefinisjoner av viktige begrep og variabler under Definisjoner).

Mange regionale standarder er svært stabile over lang tid, men det skjer også omgrupperinger av disse – som i enkelte tilfeller blir helt avgjørende for innholdet i statistikkene. Dette kan både være direkte synlige forandringer, som vil fremgå av statistikkene med et markert tidsbrudd, eller forandringer i de årlige versjonene av standarder som ikke er umiddelbart synlige ved kun å se på innholdet i de enkelte tabellene. Endringer i regionale standarder som ikke er direkte synlige skjer for eksempel når en kommune bytter fylke, ved en kommunesammenslåing eller når en kommune har endringer i befolkningsmengden som medfører en annen gruppering etter kommunestørrelse (se Definisjoner).

Innføring av ny straffelov 1.10.2015

Etter ikrafttredelse av ny straffelov (Straffelov av 2005) den 1.10.2015, er datagrunnlagene fra politiets register endret. Det er til dels vesentlige forskjeller i struktur, språk og innhold i straffeloven av 1902 og straffeloven av 2005, og i enda større grad i de tilhørende kodeverkene for registrering av lovbrudd i straffesaksregistrene. Begge kodeverkene brukes i straffesaksbehandlingen etter 1.10.2015, i og med at straffebestemmelser normalt ikke har tilbakevirkende kraft. Lovbrudd kan bli registrert og behandlet i rettssystemet lang tid etter at de er begått. Dette medfører at både straffeloven av 1902 og 2005, med hvert sitt kodeverk, vil forekomme i datagrunnlagene til alle kriminalstatistikkene i mange år fremover.

Straffesaker som omhandler brudd på straffebestemmelsene gjeldene før 1.10.2015, og registrert med kodeverk og benevnelser for disse, vil ikke alltid kunne spesifiseres og klassifiseres på samme måte som straffesaker med tilsvarende brudd på straffeloven av 2005. Noen typer lovbrudd i versjon 2015 inneholder derfor kun registrerte brudd på lovgivning gjeldende fra og med 1.10.2015, som i all hovedsak vil være lovbrudd begått 1.10.2015 eller senere. Disse typene lovbrudd er i standarden og statistikkene angitt med «(fra 1.10.2015)» i navnet på klassifikasjonen. Eldre lovbrudd som ikke kan spesifiseres i like stor grad som lovbrudd begått 1.10.2015 eller senere, er plassert i og navngitt som «andre eller uspesifiserte» typer av lovbrudd på samme nivå. Innholdet i statistikkene, og mulighetene for å spesifisere type lovbrudd på de laveste nivåene, vil da i stor grad være avhengig av omfanget av lovbrudd begått før eller etter 1.10.2015. Denne type tidsbrudd vil variere over tid for de ulike typene lovbrudd, og være forskjellig for de ulike typene av kriminalstatistikk. Når slike tidsbrudd er identifisert og medfører et problem for bruken av en kriminalstatistikk, vil det ofte være å anbefale at man bruker tall for den aktuelle typen lovbrudd på et mer overordnet nivå – det vil si tall som er mindre spesifisert og i mindre grad har slike tidsbrudd i seg. Se Standard for lovbruddstyper 2015 i KLASS.

For en helhetlig presentasjon av ny straffelov, se artikkelen De nye kriminalstatistikkene.