Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Politi og påtale - StatRes (opphørt)
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Sentrale begreper innen ressursinnsats målt i kroner:
Egenproduksjon: Defineres som summen av lønnskostnader, kjøp av varer og tjenester og kapitalkostnader. Data for kapitalkostnader, det vil si avskrivninger og kalkulatoriske renter som følge av kapitalbinding, er ikke tilgjengelig for virksomhetene innen politi og påtale. Dette elementet er derfor ikke med i egenproduksjonen for dette området. Utgangspunkt for størrelsen er post 1-29 i statsregnskapet.
Lønnskostnader: Omfatter alle utgifter virksomhetene har i egenskap av arbeidsgiver til sine ansatte, inkludert trygde- og pensjonspremier. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 1-29 underpost 11-19, ref. R101. Inkluderer bl.a. arbeidsgiveravgift, men ikke reiseutgifter og innkjøp av renholdstjenester eller andre innkjøpte arbeidsintensive tjenester. Inntektsførte lønnsrefusjoner trekkes fra mens beregnet premie til Statens pensjonskasse legges til.
Beregnet premie til Statens Pensjonskasse: Virksomhetene innen politi og påtale betaler ikke inn pensjonspremier direkte til Statens Pensjonskasse (SPK), der de ansatte er medlemmer. Disse premiene, sammen med tilsvarende premier for en rekke andre statlige virksomheter, blir istedenfor betalt ved en samlet overføring fra statskassen til SPK. Siden disse premiene ikke er inkludert i de regnskapsførte lønnskostnadene viser de regnskapsførte lønnskostnadene et lavere nivå enn realitetene tilsier. Det er derfor gjort et påslag i de regnskapsførte lønnskostnadene (ekskl. regnskapsført arbeidsgiveravgift) på 15 prosent, som tilsvarer om lag det nivået som direkte betalende virksomheter belaster sine regnskap med. Tilsvarende påslag gjøres for øvrig i StatRes for alle virksomheter som ikke har kostnader til pensjonspremier inkludert i sine regnskap.
Kjøp av varer og tjenester: Omfatter verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester i produksjonen. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 1-29, underpost 21-29, ref. R101.
Overføringer: Omfatter tilskudd til privat sektor, det vil si post 70-79 i statsregnskapet. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 70-79, ref. R101.
Investeringer: Anskaffelse og større vedlikehold i tilknytning til fast eiendom, eller større anskaffelser av driftsmidler av varig verdi. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 30-49, ref. R101. Eventuelle inntekter fra tilsvarende salg kommer til fratrekk. Ingen virksomheter innen politi og påtalemyndigheten regnskapsførte noen investeringer i noen av årene 2005, 2006 eller 2007.
Egenproduksjon i kroner pr innbygger: Beløpet for egenproduksjon i kroner delt på middelfolkemengde i statistikkåret. Dette gjennomsnittet beregnes ved å legge sammen antall innbyggere i SSBs offisielle befolkningsstatistikk ved inngangen og utgangen av statistikkåret og dele denne summen på 2.
Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær:
Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er definert som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Se Datainnsamling, revisjon og beregninger under produksjon.
Årsverk i politistillinger (også omtalt som politiårsverk) er definert som avtalte årsverk eksklusiv lange fravær i spesifiserte stillingskoder for politiutdannet personell. Politistillinger er avgrenset til å gjelde følgende stillingskoder fra SST: 0284 politibetjent, 0285 politiførstebetjent, 0287 politioverbetjent, 0326 lennsmann, 1243 politistasjonssjef, 1454 politibetjent, 1455politiførstebetjent, 1456 politioverbetjent, 1457 politibetjent 1, 1458 politibetjent 1, 1459 politibetjent 2, 1460 politibetjent 2, 1461 politibetjent 3 og 1462 politibetjent 3. I tillegg tas følgende yrkeskoder (STYRK) rapport til A/A-registeret med: 3450101 politiførstebetjent, 3450105 politibetjent og 3450106 politioverbetjent. SSBs avgrensing er gjort i samråd med Politidirektoratet.
Årsverk pr 1000 innbyggere: Avtalte årsverk eksklusive lange fravær delt på middelfolkemengde i statistikkåret. Dette gjennomsnittet beregnes ved å legge sammen antall innbyggere i SSBs offisielle befolkningsstatistikk ved inngangen og utgangen av statistikkåret og dele denne summen på 2.
Sentrale begreper i kriminalstatistikken:
Anmeldte lovbrudd er definert som: Alle lovbrudd registrert av politiet som anmeldelse i løpet av statistikkåret. Trafikk- og tollovforseelser som avgjøres med forenklede forelegg, regnes ikke som anmeldte, og er derfor ikke med i statistikken.
Etterforskede lovbrudd er definert som: Alle lovbrudd som er registrert som ferdig etterforsket i løpet av året. Med ferdig etterforsket menes at lovbruddet har fått en rettskraftig avgjørelse.
Lovbruddskategori er en standard som deler lovbruddene i to, forbrytelser og forseelser: En forbrytelse er en straffbar handling av grovere karakter enn en forseelse. Forbrytelser og forseelser mot straffeloven er omtalt i henholdsvis 2. og 3. del av loven. Straffbare handlinger beskrevet i andre lover er ifølge straffeloven § 2 forbrytelser dersom de har en strafferamme på mer enn tre måneders fengsel, med mindre noe annet er bestemt. Øvrige straffbare handlinger er forseelser.
Ved siden av denne strafferettslige gradsforskjell på forseelser og forbrytelser, er behandlingsmåten enklere for forseelser enn for forbrytelser. I forseelsessaker er det politiet som avgjør om det skal reises tiltale eller ikke, mens det i forbrytelsessaker er statsadvokaten. Forseelser kan i større utstrekning enn forbrytelser avgjøres ved forelegg uten dom. Ved behandling av forseelser kreves det vanligvis ikke forsvarer. Enkelte lovbrudd (for eksempel skadeverk og enkelte spesiallover) kan ut fra loven være både forbrytelse og forseelse. Om den enkelte handling er betraktet som forseelse eller forbrytelse fremgår i statistikkene som bruker standarden for Type lovbrudd. For nærmere beskrivelse, se Standard klassifikasjoner.
Lovbruddsgruppe er en standard som deler lovbruddene i inntil 10 hovedgrupper. Standarden er felles for SSB og politiet, men enkelte statistikker anvender standarden til å gruppere kun forbrytelser. For nærmere beskrivelse, se Standard klassifikasjoner.
Oppklaringsprosent beregnes ut fra SSB sin klassifisering av de rettskraftige avgjørelsene. Som hovedregel regnes alle lovbrudd hvor politi og påtalemyndigheten har siktet minst en person ved avsluttet etterforskning, som oppklarte. Lovbruddet regnes også som oppklart når påtalebegjæring mangler eller er trukket tilbake, men i slike tilfelle hentes det ikke inn opplysninger om eventuelle siktede. Oppklaringsprosenten beregnes ut fra politi og påtalemyndighetens oppklaring av lovbrudd. Dette innebærer at alle lovbrudd som er overført (med tiltale, eller siktelse i tingretten) og avgjort i domstolene, regnes som oppklarte. Dette gjelder også for de lovbrudd hvor domstolene på et senere tidspunkt har frifunnet de antatte gjerningspersonene for de lovbrudd de er tiltalt/siktet for. Saker hvor etterforskningen har konkludert med at et lovbrudd ikke har funnet sted er ikke en del av statistikken over etterforskede lovbrudd, og inngår heller ikke beregningen av oppklaringsprosenten. Det er stor forskjell på oppklaringsprosentene for ulike typer lovbrudd. En samlet oppklaringsprosent for hele landet, eller for et politidistrikt, er derfor sterkt avhengig av hvordan lovbruddene er fordelt etter type.
Tilbakefall beregnes ut fra en undersøkelse blant de personer som er siktet ved avsluttet etterforskning. Undersøkelsen omfatter personer siktet for lovbrudd i det året som ligger fem år forut for statistikkåret. Tilbakefall er her definert som ny siktelse ett eller flere av de etterfølgende fem årene. Det er i undersøkelsen ikke tatt hensyn til forskjellige former for tilbakefallshindringer i observasjonsperioden. Siktede uten sikre identifikasjonsopplysninger er holdt utenfor undersøkelsen.
Uro for lovbrudd måles i levekårsundersøkelsene som inneholder tema om utsatthet og uro for lovbrudd. Uro for å bli utsatt for vold eller trusler måles ved å spørre intervjupersonen om de den siste tiden har vært urolig for å bli utsatt for vold eller trusler når de går ute alene på stedet der de bor. Uro for å bli utsatt for tyveri eller skadeverk måles ved å spørre intervjupersonen om de den siste tiden har vært urolig for å bli utsatt for tyveri eller skadeverk.
Politidistrikt i kriminalstatistikkene brukes til å fordele lovbrudd etter det organ som er tillagt som eier av straffesaksbehandlingen, på det tidspunktet SSB foretar uttrekk av grunnlagsdata. I tillegg til de 27 politidistriktene (se Standard klassifikasjoner) kan også Sysselmannen på Svalbard og enkelte sentrale særorgan være eiere (det vil si har ansvar for oppfølgingen) av straffesaker under forskjellige stadier av straffesaksprosessen. Økokrim, Kripos og Politiets utlendingsenhet (PU) kan registrere og har egne saker i den første fasen av straffesaksbehandlingen, og inngår derfor i kategorien Særorgan i statistikken over anmeldte lovbrudd. Økokrim og Kripos har i tillegg påtalemyndighet og kan avgjøre straffesaker, og inngår derfor i kategorien Særorgan i statistikken over etterforskede lovbrudd.
Sentrale begreper og avgrensinger i statistikken om den sivile rettspleien på grunnplanet:
Utleggsbegjæring: Den som har et pengekrav som ikke innfris av skyldner, kan begjære utlegg for kravet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag. Namsmannen skal da sørge for at den som har et rettmessig krav på penger får betalt ved å ta utleggspant i saksøktes eiendeler eller utleggstrekk i sakssøktes lønn eller ytelser (Tvangsfullbyrdelsesloven). Tvangsgrunnlagene deles inn i de alminnelige tvangsgrunnlagene (tvangsl § 4-1), og de særlige tvangsgrunnlagene (tvangsl § 7-2). De vanligste tvangsgrunnlagene er dom fra forliksrådet eller tingretten (tvangsl § 4-1), og et gjeldsbrev eller skriftstykke (tvangsl § 7-2). En saksøker kan i en utleggsbegjæring kreve utlegg for flere pengekrav mot samme saksøkt. Det kan i samme begjæring kreves utlegg mot flere saksøkte når de er forpliktet i fellesskap og det kan begjæres utlegg mot alle i samme distrikt (tvangsl § 7-4).
En gjeldsordning gir personer med alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få orden på egen økonomi ved at det avtales med kreditorene at skyldneren tilbakebetaler så mye som mulig av gjelden innen en angitt periode - vanligvis 5 år (Gjeldsordningsloven). Etter det vil skyldneren som hovedregel være gjeldfri. Dette gjelder selv om skyldneren ikke kan betale noe til kreditorene.
Politidistrikt i statistikken om den sivile rettspleien på grunnplanet brukes til å fordele hvilket distrikt som har ansvaret for oppfølgingen av saksbehandlingen. Begjæring om utlegg er i hovedsak registrert hos namsmannen i det politidistrikt hvor saksøkte har alminnelig verneting ved årets slutt. Fysiske personer har verneting der de bor. For utleggssaker har selskaper registrert i Foretaksregisteret verneting på det stedet virksomhetens hovedkontor ifølge registreringen ligger. Dersom saksøkte ikke har kjent adresse i Norge vil saken kunne avholdes på siste kjente adresse dersom kravet gjelder en forpliktelse pådratt i Norge, eller en forpliktelse som skal oppfylles i Norge. Dersom saksøkte bor i utlandet, men mottar ytelser fra Norge behandles saken av namsmannen der trekkpliktige (de som betaler ytelsen) holder til (Tvangsfullbyrdelsesloven). En gjeldsordningssak kan kun fremsettes når saksøkte bor i Norge, og skal fremsettes for namsmannen på det sted hvor skyldneren bor (Gjeldsordningsloven).
Sentrale begreper og avgrensinger i statistikken om politiets arbeid i utlendingsforvaltningen:
Politidistriktene tar imot og forbereder søknader om oppholdstillatelse, reisedokumenter, permanent opphold og statsborgerskap. I enkelte sakstyper kan politidistriktene også innvilge tillatelser når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. (Statistikk om behandlede saker vil bli presentert i kommende publiseringer). Politiets utlendingsenhet (PU) registrerer asylssøkere og undersøker søkernes identitet og reiserute. PU har også ansvaret for uttransportering av personer som ikke har lovlig opphold i Norge. Utenriksstasjonene tar imot flere typer søknader og behandler de aller fleste visumsøknadene. Utenriksstasjonene hjelper UDI med å innhente og kontrollere opplysninger og dokumenter i oppholds- og asylsaker. Saker om overføringsflyktninger går direkte til UDI.
Innkomne saker: Saker som er registrert innkommet til Politiet. Se Omfang under Produksjon.
Asylsøknader: Søknader om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Omfatter kun søknader der søknaden er levert i Norge.
Andre saker: Andre saker omfatter blant annet saker etter forvaltingsloven, bortvisningssaker og saker om identitet.
Reisedokumenter: Utenlandske borgere med oppholdstillatelse i Norge kan få norsk reisebevis for flyktninger eller utlendingspass hvis de har fått innvilget flyktningstatus i Norge. I tillegg kan personer som har fått opphold av humanitære grunner få norsk utlendingspass etter en vurdering. Andre med oppholdstillatelse som kan dokumentere at de ikke kan få pass fra sitt lands myndigheter kan også få norsk utlendingspass.
Arbeid og opphold inkl EØS: Søknader om arbeidstillatelse der formålet med oppholdet er å arbeide i Norge, i tillegg til tillatelser gitt etter EØS regelverket. EØS borgere som ble omfattet av EUS direktiv for fri bevegelighet trengte etter 1. oktober 2009, ikke lenger å søke om opphold. (Se Registreringsordningen for EØS borgere nedenfor).
Registreringsordningen for EØS borgere: En midlertidig registreringsordning ble innført fra 1. oktober 2009 for ikke-nordiske EØS borgere som da ble omfattet av Norges gjennomføring av EUs direktiv om fri bevegelighet. Borgere av Bulgaria og Romania måtte fortsatt søke om opphold etter EØS-regelverket siden overgangsordninger fortsatt gjaldt for dem. Fra 1. januar 2010 ble registreringsordningen gjort permanent. Den innebærer at alle ikke-nordiske borgere av EU skal registrere seg hos norske myndigheter når de skal oppholde seg her i landet mer enn 3 måneder. For å få personnummer og for å melde flytting til Norge må de EU-borgere som omfattes av ordningen vise at de er blitt registrert.
Permanent opphold: Tillatelse til permanent opphold kan gis hvis personen har vært tre år i Norge med en gyldig oppholds- eller arbeidstillatelse som danner grunnlag for slik tillatelse. Tillatelsen gir rett til varig opphold og generell adgang til å ta arbeid i Norge.
Familieinnvandring: Søknad om tillatelse fordi personen er eller skal bli nært familiemedlem av en norsk borger eller en utenlandsk statsborger med lovlig opphold i Norge.
Statsborgerskap: Søknad om norsk statsborgerskap.
Utdanning: Søknader om tillatelse fordi personen skal studere i Norge. Inkluderer også søknader om au-pair-tillatelser og praktikant/trainee-tillatelser.
Utvisning: Saker der det vurderes om utlending må reise ut av landet og bare kan komme tilbake hvis spesielle vilkår er oppfylt. Som hovedregel gjelder vedtaket også andre land i Schengen-samarbeidet, og for minst to år.
Visum: Søknader om å oppholde seg i Norge i en angitt periode, vanligvis inntil tre måneder. Visum gis vanligvis for bare ett besøk, men kan gis for flere. I varighetsperioden vil visumet også gi adgang til å besøke andre land i Schengen-området.
Tvungen retur med politi: Politiet kan med tvang returnere til hjemlandet personer som ikke har lovlig opphold i Norge. Dette gjelder både personer med utreiseplikt etter avslag på asylsøknad, og utlendinger som er utvist etter dom for kriminelle handlinger. Politiet returnerer også asylsøkere til et annet land i Europa når asylsøknaden skal behandles der. Det er i hovedsak politidistriktene som fatter vedtak om og iverksetter vedtak om bortvisning. Utvisningsvedtak fattes i hovedsak av UDI etter at saken er opprettet av et politidistrikt. Bort- og/eller utvisninger skjer i henhold til hjemler i utlendingsloven. Utvisningsvedtak iverksettes både av PU og politidistriktene. Frivillige returer er ikke inkludert i tallene. Antallet frivillige returer finnes under StatRes Innvandringsregulering .
Antall tvungen retur med politi er totalt antall personer med tvangsmessig retur i de tre kategoriene:
Asyl: Dette er alle tvangsmessige returer der uttransporten er gjennomført fordi personen har utreiseplikt etter endelig avslag på en asylsøknad. Dublin: Dette er alle tvangsmessige returer der uttransporten er til et land som er medlem av samarbeidet etter Dublin II-forordningen. Andre: Kategorien inkluderer andre uttransporter, hovedsaklig av straffedømte og personer som er bortvist ved grensen.
Sentrale begreper i utdanningsstatistikken:
Igangværende utdanning/registrerte studenter per 1.oktober. Studenter som er registrert ved en utdanningsinstitusjon.
-
Standard klassifikasjoner
-
Følgende SSB standarder benyttes:
Utgiftene blir i hovedsak klassifisert etter definisjonene i IMFs Government Finance Statistics Manual 2001 (GFSM2001). I enkelte tilfeller er definisjonene avveket for å få et mer realistisk bilde av ressursbruken.
Lovbruddskategori se Type lovbrudd i vedlegg A i NOS Kriminalstatistikk og vedlegg 9.3 i Thorsen og Haslund 2008
Lovbruddsgruppe se vedlegg B i NOS Kriminalstatistikk og vedlegg 9.3 i Thorsen og Haslund 2008
Politidistrikt Det er 27 politidistrikt. Se også Database for standard klassifikasjoner
Utdanning er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering NUS2000
NUS2000 er et sekssifret kodesystem som klassifiserer utdanningsaktiviteter etter nivå og fag. Internasjonalt benyttes UNESCOs International Standard Classification of Education (ISCED), som også er oppbygd ved hjelp av nivå- og faginndeling.
Folkemengde per 1. januar i statistikkåret, per 1 000 innbyggere (for kriminalstatistikk).