Politi og påtale - StatRes (opphørt), 2010

Det var 227 flere avtalte årsverk, eksklusive lange fravær, i politi og påtalemyndigheten i 2010 sammenliknet med året før. Politidistriktene hadde om lag like mange årsverk. Det var derimot en økning i årsverk knyttet til andre enheter i politi og påtalemyndigheten, og da særlig i politiets særorganer.

Moderat økning i politiårsverk, men stor økning i andre stillinger

Antall årsverk i politi og påtalemyndigheten økte med 15 prosent fra 2005 til 2010. I denne perioden er det kun blitt 201 flere politiårsverk, det vil si politiutdannet personell i bestemte stillinger. Med andre ord er den store økningen i antall årsverk først og fremst knyttet til andre type stillinger i politi og påtalemyndigheten. I perioden 2005-2010 er det kommet til hele 1 574 flere årsverk i denne type stillinger, og i 2010 var det 7 684 politiårsverk og 5 809 årsverk i andre stillinger.

Sammenlikner vi økningen i årsverk fra 2005 til 2010 med befolkningsøkningen i samme periode, har det totale omfanget av årsverk økt fra 2,5 til 2,8 årsverk per 1 000 innbyggere. Nivået for politiårsverk har imidlertid vært stabilt i denne perioden, på 1,6 politiårsverk per 1 000 innbygger.

Ulikt omfang av årsverk i politidistriktene

Mer enn fire av fem årsverk i politi og påtalemyndigheten i 2010 var knyttet til politidistriktene. Måler vi det totale antall årsverk og politiårsverkene opp mot befolkningsmengdene i de ulike distriktene, finner vi relativt store forskjeller. Øst-Finnmark og Oslo politidistrikt hadde henholdsvis 3 og 2,5 politiårsverk per 1 000 innbyggere i 2010, og har dermed klart flest politiårsverk. Politidistriktene Sunnmøre samt Haugaland og Sunnhordaland hadde færrest, med 1 politiårsverk per 1 000 innbyggere. Ser vi på det totale antall årsverk, både politiårsverk og andre stillinger, er det også disse politidistriktene som har henholdsvis flest og færrest årsverk sett i forhold til innbyggertallet.

Stor økning i lønnskostnadene

De totale utgiftene til politi og påtalemyndigheten var 13 milliarder kroner i 2010. Det er om lag 1 milliard kroner mer enn i 2009, og 2 milliarder mer enn i 2008. Fra 2005 til 2010 har de totale utgiftene økt med 3,8 milliarder kroner, det vil si en økning på 41 prosent.

Nesten hele økningen i de totale utgiftene fra 2009 til 2010 skyldes høyere lønnskostnader. Lønnsutgiftene gikk totalt sett opp 11,6 prosent, og økte om lag like mye i politidistriktene som i andre enheter i politi og påtalemyndigheten. I 2010 knyttet om lag 70 prosent av utgiftene seg til lønn, mens 30 prosent gjaldt kjøp av varer og tjenester.

Færre anmeldte vinningslovbrudd, men flere narkotikaforbrytelser

Politi og påtalemyndigheten registrerte totalt sett 394 000 lovbrudd i 2010, hvorav nesten 271 000 forbrytelser. I forhold til året før ble det anmeldt 2,3 prosent færre forbrytelser og 2,5 prosent flere forseelser i 2010.

I løpet av 2010 mottok politi og påtalemyndigheten betydelig færre anmeldelser av vinningskriminalitet og skadeverk enn i 2009. Det ble anmeldt 177 000 vinningslovbrudd og 21 400 skadeverk, som er henholdsvis 5,8 prosent og 13 prosent færre enn året før. Nye narkotikaforbrytelser økte imidlertid betydelig, og de 45 400 anmeldte tilfellene i 2010 er 15,6 prosent flere enn i året før. Sammenliknet med de foregående årene utgjør nå narkotikasaker med andre ord en større andel av straffesaksmengden til politi og påtalemyndigheten.

Politiets sivile oppgaver

I tillegg til politiet og påtalemyndighetens oppgaver knyttet til straffesaksbehandling, har etaten i dag også mange oppgaver innenfor blant annet forvaltningen og den sivile rettspleien på grunnplanet. Politiet, ved namsmannen, mottok for eksempel 5 400 søknader om gjeldsordninger og mer enn 226 000 utleggsbegjæringer i løpet av 2010.

Politiet mottok også mer enn 195 000 søknader og andre saker innenfor utlendingsforvaltningen i 2010. De aller fleste av sakene knytter seg til spørsmål om opphold og arbeid i Norge, og i 2010 omfattet politiets arbeid innenfor utlendingsforvaltningen blant annet 67 500 saker med registrering av EØS-borgere, 33 400 søknader om familieinnvandring og 14 500 søknader om norsk statsborgerskap. Politiet fatter selv også vedtak i de fleste sakene, men en del saker sender politiet videre til Utlendingsdirektoratet for behandling (se Innvandringsregulering StatRes ). I tillegg gjennomførte politiet 4 615 tvungne returer i 2010.