Politi og påtale - StatRes (opphørt), 2011

Sammenliknet med året før var det 4,2 prosent høyere lønnskostnader og 5,4 prosent høyere kostnader til kjøp av varer og tjenester i 2011. Andelen av utgiftene til egenproduksjon som knyttet seg til lønn var dermed 69,6 prosent, mens 30,4 prosent gjaldt kjøp av varer og tjenester. Dette er tilnærmet samme andel som året før.

Størst økning for andre enheter enn politidistriktene, både for kostnader ...

Sett i forhold til nivået året før økte utgiftene til politidistriktene mindre enn utgiftene til andre enheter i politi og påtalemyndigheten. Politidistriktene hadde 2,9 prosent høyere både lønnskostnader og kostnader til kjøp av varer og tjenester. Samlet for alle andre enheter enn politidistriktene var økningene henholdsvis 10,5 og 8,3 prosent.

... og årsverk

Det var i alt 13 681 årsverk i 2011, som er 1,4 prosent flere enn året før. Selv om det totale antallet årsverk har en moderat økning siste år, er det relativt store endringer i enkelte politidistrikt og andre enheter innenfor politi og påtalemyndigheten.

I alt 11 287 årsverk var knyttet til politidistriktene i 2011, som er 0,5 prosent flere enn i 2010. Andre enheter enn politidistriktene hadde en økning på 6 prosent, til i alt 2 395 årsverk i 2011. Politiets utlendingsenhet og Politihøgskolen hadde samlet sett 103 flere årsverk, som tilsvarer 75 prosent av den totale økningen til alle andre enheter enn politidistriktene. Andelen av alle årsverk i politi og påtalemyndigheten som er knyttet til politidistriktene, ble dermed redusert til 82,5 prosent i 2011. Denne andelen har blitt mindre hvert år etter 2006, da den var 89,2 prosent.

Årsverk økte i takt befolkningsveksten ¹

I 2011 var det 7 779 politiårsverk, det vil si politiutdannet personell i bestemte stillinger, og 5 903 årsverk i andre stillinger. Dette er henholdsvis 1,2 og 1,6 prosent flere enn i 2010. Økningen i det totale omfanget av årsverk i politi og påtalemyndigheten er tilnærmet like stor som befolkningsøkningen, og som året før er det 2,8 årsverk per 1 000 innbyggere i 2011. Dette er imidlertid høyere enn i 2005, da det var 2,5 årsverk per 1 000 innbyggere. Relativt til befolkningen holdt også politiårsverkene seg på ett stabilt nivå 2011, og som i alle årene tilbake til og med 2005 var det 1,6 politiårsverk per 1 000 innbyggere.

Omfordeling mellom distrikter etter 22. juli

I november 2011 var det 90 flere politiårsverk i Oslo politidistrikt enn på samme måletidspunkt året før (se tekstboks om definisjon av årsverk). Også i Nordre Buskerud politidistrikt, samt i de nærliggende distriktene Søndre Buskerud og Telemark, var det på tilsvarende tidspunkt flere politiårsverk. Til sammen var det 132 flere politiårsverk i disse fire distriktene, som alle har en geografisk nærhet til hendelsene 22. juli 2011. Om lag halvparten av denne økningen i politiårsverk ser ut til å være overført fra enkelte andre politidistrikt, hvor det var betydelig færre politiårsverk i 2011 enn i 2010.

Ulikt omfang av årsverk i politidistriktene ¹

Måler vi det totale antall årsverk og politiårsverkene opp mot befolkningsmengdene i de ulike distriktene, finner vi relativt store forskjeller. Som i de tidligere årene er det Øst-Finnmark og Oslo politidistrikt som har klart flest politiårsverk per 1 000 innbyggere, henholdsvis 3,1 og 2,6 i 2011. De tre politidistriktene med lavest andel hadde 1 politiårsverk per 1 000 innbyggere. Selv med de omrokeringer som skjedde i løpet av 2011, har disse distriktsmessige forskjellene holdt seg relativt stabile siden 2005.

Færre anmeldte lovbrudd, men ikke for alle typer lovbrudd

Politi og påtalemyndigheten registrerte i alt 380 000 nye lovbrudd i 2011, hvorav drøyt 264 000 forbrytelser. I forhold til året før ble det anmeldt 2,4 prosent færre forbrytelser og 6,2 prosent færre forseelser.

Det var færre anmeldte vinningslovbrudd, trafikkforseelser, narkotikalovbrudd og skadeverk i 2011 enn i 2010. I antall var det størst nedgang for vinningslovbrudd, mens skadeverk var den lovbruddsgruppen med størst prosentvis nedgang, på 8,5 prosent. Omfanget av anmeldte voldslovbrudd var på nivå med de foregående år, mens antallet seksualforbrytelser var høyere enn tidligere år. Nedgangen i forseelser hadde i stor grad sammenheng med at det var 7,9 prosent færre trafikkforseelser i 2011 enn i 2010.

Lokale endringer i ressurs- og aktivitetsindikatorene etter 22. juli

I statistikken over anmeldte lovbrudd i 2011 er det 111 drap. I denne statistikken inngår 77 drap begått i Oslo og på Utøya den 22. juli 2011. Også nedgangen i anmeldte narkotika- og trafikklovbrudd tilsier at det kan ha skjedd vesentlige endringer i politiets ressursbruk og kontrollaktivitet i siste halvdel av 2011.

Ut fra en sammenlikning med sesongvariasjonene i perioden 2006-2010 var det en reduksjon i antall registrerte narkotikalovbrudd i månedene juni til og med august 2011. Denne nedgangen er spesielt synlig i enkelte av de berørte distriktene. Tilsvarende sammenlikning viser imidlertid at det ble registrert mange narkotikalovbrudd i september og oktober 2011 i forhold til tidligere år. Dette indikerer at oppfølgingen etter hendelsene den 22. juli hadde en relativ lokal og tidsavgrenset betydning for den generelle straffesaksaktiviteten til politi og påtalemyndigheten i 2011.

Vi har sett at disse hendelsene medførte noen omrokeringer av politiårsverk i flere politidistrikt. Tilsvarende var det noen omfordelinger og økninger i enkelte distrikters utgifter, men disse var stort sett ikke større enn mange av de endringene som har skjedd i tidligere år. Det ser med andre ord ut til at oppfølgingen etter hendelsene den 22. juli også har hatt en relativt begrenset betydning for den generelle ressursbruken til politi og påtalemyndigheten i 2011.

Politiets sivile oppgaver

I tillegg til politiet og påtalemyndighetens oppgaver knyttet til straffesaksbehandling, har etaten i dag også mange oppgaver innenfor blant annet forvaltningen og den sivile rettspleien på grunnplanet. Politiet, ved namsmannen, mottok for eksempel 5 100 søknader om gjeldsordninger og drøyt 242 000 utleggsbegjæringer i løpet av 2011. Antallet utleggsbegjæringer var 6,9 prosent flere enn året før, og hele 23 prosent flere enn i 2008.

Færre saker i utlendingsforvaltningen

Politiet mottar og forbereder også mange saker innenfor utlendingsforvaltningen og kan selv fatte vedtak i flere typer saker når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt (For mer om sakstyper og samarbeid med andre etater se Innvandringsregulering StatRes ). I 2011 mottok politiet samlet sett 171 500 søknader og andre saker innenfor utlendingsforvaltningen. Dette er 12,2 prosent færre enn i 2010.

De aller fleste sakene knytter seg til spørsmål om opphold og arbeid i Norge, og i 2011 omfattet politiets arbeid innenfor utlendingsforvaltningen blant annet 60 100 saker med registrering av EØS-borgere, 27 400 søknader om familieinnvandring og nesten 13 300 søknader om norsk statsborgerskap. Dette er henholdsvis 11, 18 og nesten 9 prosent færre enn i 2010. I tillegg gjennomførte politiet 4 744 tvungne returer i 2011, som er nesten 3 prosent flere enn i 2010 og dobbelt så mange som i 2008.