Straffereaksjoner, 2020

Statistikken publiseres på landsnivå og delvis på fylkesnivå.

Årlig.

Det rapporteres noe statistikk til internasjonale organer som FN (UNODC) og Eurostat.

Både rådata fra Politiets IKT-tjenester og Statens innkrevingssentral samt bearbeidet produksjonsdata lagres på Linux.

Statistikken skal gi en oversikt over ileggelse av formell straff i Norge, hyppigheten av ulike typer straffereaksjoner og straffeutmåling ved ulike typer lovbrudd. Den skal også gi informasjon om sentrale kjennetegn ved de straffede personene. Statistikk over straffereaksjoner er finansiert av Finansdepartementet gjennom statsoppdraget (gitt i statsbudsjettet vedtatt av Stortinget).

Statistikk over idømte forbrytelsessaker (tidligere "Justitssager") har vært utarbeidet i ulike former siden 1835, og av SSB siden 1883. I 1860-årene ble statistikken utvidet til å omfatte dommer og forelegg i forseelsessaker (den gang "offentlige Politisager"), og fra 1923 påtaleunnlatelser. Med overgangen fra manuelt til digitalt strafferegister (SSP) som statistikkgrunnlag fra 1978 ble påtaleunnlatelser i forseelsessaker også del av statistikken, samt reaksjoner for brudd på den militære straffelov (se historisk arkiv og Historisk statistikk 1994). Med denne omleggingen ble også påtaleunnlatelser uten vilkår definert ut av statistikken.

I 1997 ble det foretatt en omlegging som innebar nye uttrekkskriterier og innhenting av individuelle oppgaver for alle forseelsessaker fra de nye digitale bøteregistrene, ikke bare forbrytelsessaker fra strafferegisteret. Med tilgang til politiets lovbruddskoder for hele datamaterielat ble det nå også tatt i bruk en felles inndeling i ti «lovbruddsgrupper», utover de to tradisjonelle inndelingene etter straffelovens kapitler (fra 1923 til 1992 hadde det også eksistert en annen inndeling i fire grupper).

Fra 1957 er det publisert faste tabeller for gjennomsnittlig utmålt straff (dager fengsel, kroner bot) for forbrytelser, og for forseelser fra 1997. Fra 2003 er det publisert tabeller for statistikkenheten «straffede personer» (hver person talt kun en gang per år, uavhengig av antallet reaksjoner). Fra og med årgangen 2005 er denne statistikkenheten videreutviklet og utgitt med flere sammenliknbare tidsserier.

Data fra det nye reaksjonsregisteret er tatt i bruk for reaksjoner registrert fra og med den 1. oktober 2015, samtidig med ikrafttredelse av straffeloven av 2005.

Den nye straffeloven medførte en omlegging av SSBs lovbruddsinndelinger, med ni nye «lovbruddsgrupper» og totalt 150 unike «typer lovbrudd». I tillegg opphørte skillet mellom forbrytelser og forseelser. Omleggingen medførte endringer i nesten samtlige av de faste tabellene. Med bortgangen av forbrytelser som kategori opphører sammenlignbarheten for en rekke aspekter ved statistikken, helt tilbake til 1835. Statistikk for årganger før 2015 som ligger i Statistikkbanken er imidlertid re-produsert etter den nye lovbruddsinndelingen. Les mer om disse endringene i «Definisjoner» av lovbrudd og i artikkelen «De nye kriminalstatistikkene».

Fra og med 2019-årgangen er også forenklede forelegg for sjøfartsforhold inkludert i statistikken.

Viktige brukere er media, forsknings- og utdanningssektoren, interesseorganisasjoner, Justisdepartementet og andre deler av justissektoren. Statistikken tjener som grunnlag for informasjon om tilstanden og utviklingen innen strafferettsapparatet. Statistikken gir kun opplysninger om forhold som har ført til en formell straffereaksjon og angir ikke den totale utbredelsen av straffbare forhold begått i befolkningen som helhet eller i bestemte deler av den.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Statistikken over straffereaksjoner er en av fire hovedstatistikker på området Kriminalitet og rettsvesen. De øvrige er statistikk over anmeldte lovbrudd (med egen statistikk over registrerte ofre), etterforskede lovbrudd og fengslinger.

Ved bruk av kriminalstatistikken er det viktig å være klar over at de ulike delene ikke nødvendigvis refererer til den samme populasjon av lovbrudd. Det kan ta lang tid fra et lovbrudd er anmeldt før det er ferdig etterforsket og ilagt eventuell strafferettslig reaksjon. Fengsling kan inntreffe både før straff er idømt (varetekt) eller lenge etter (såkalt «soningskø»), og i enkelte tilfeller blir personer tiltalt og satt i varetekt, men senere frifunnet i retten. Enhetene som telles er også ulikt konstruert i de forskjellige statistikkene. Tabellene under straffereaksjoner er derfor ikke direkte sammenliknbare med de andre kriminalstatistikkene. For en helhetlig presentasjon av kriminalstatistikkene, se i publikasjonen Kriminalitet og rettsvesen 2009.

Relatert ekstern statistikk

Administrative gebyrer, sanksjoner og andre formelle konsekvenser av lovbrudd (som parkeringsbøter, tilleggsskatt, utvisning fra landet eller utestengning fra visse type arbeidsplasser) samt visse strafferettslige reaksjoner (som påtaleunnlatelse uten vilkår, inndragelse eller overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a) inngår ikke i SSBs statistikk over straffereaksjoner. Statistikk over noen av disse reaksjonene er tilgjengelig fra andre instanser:

Domstoladministrasjonen har statistikk for domstolenes saksavvikling, både i sivile og strafferettslige saker. Politiet har statistikk over inndragning av utbytte og gjenstander i sine periodevise Kommenterte Strasak-tall. Konfliktrådet har statistikk og årsrapporter med tall for meglingssaker, samt ungdomsstraff/-oppfølging og (aldersubestemt) oppfølging i Konfliktråd. Utlendingsdirektoratet har ansvar for offisiell statistikk over utvisninger på grunn av ilagt straff eller brudd på utlendingsloven.

Utlevering av opplysninger til SSB skjer med grunnlag i statistikkloven (1989) § 2-2 jf. § 3-2 og politiregisterloven (2010) § 30 jf. § 9.

Ikke relevant

Statistikken omfatter rettskraftige strafferettslige reaksjoner registrert i løpet av statistikkåret. Det vil si at alle ankemuligheter må være uttømt og at registerbehandler har ført saken inn i det aktuelle registeret for å komme med i statistikken for samme år.

Av alle de strafferettslige reaksjonene (se straffeloven 2005, kap.5) inneholder statistikken betinget påtaleunnlatelse, bot ved forelegg eller forenklet forelegg og dom på bot, samfunnsstraff, ungdomsstraff, fengsel, forvaring (tidligere sikring), tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg, rettighetstap eller straffutmålingsutsettelse. Dette innebærer at samtlige reaksjoner definert som «straff» i straffeloven (§29) er med i statistikken. Visse «andre strafferettslige reaksjoner» (strl. §30) er imidlertid ikke med. Det gjelder påtaleunnlatelse uten vilkår, inndragning, overføring til konfliktråd, straffeutmålingsfrafall og tap av retten til å føre motorvogn – vel å merke med mindre disse er gitt i kombinasjon med noen av de inkluderte straffereaksjonene.

Statistikken gir opplysninger om reaksjonens art og utmåling, type lovbrudd, type instans og tidligere registrering i reaksjonsregisteret - samt personopplysninger som alder, kjønn, bosted og statsborgerskap.

Rapporteringsenheter er Politiets IKT-tjenester (PIT) for BOT- og SSP-data og Statens innkrevingssentral (under Skattedirektoratet) for forenklede forelegg.

Hovedkilde for de fleste typer straffereaksjoner er Reaksjonsregisteret, tidligere Det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret (SSP), eid av Politidirektoratet. Kripos er behandlingsansvarlig for reaksjonsregisteret og er kilden når SSB innhenter tilleggsopplysninger om enkeltsaker.

Fra 1. oktober 2015 tok politiet i bruk ett nytt reaksjonsregister (SSP 3.0), samtidig med ikrafttredelse av ny straffelov (vedtatt i 2005) og ny politiregisterforskrift §44-4 (jf. politiregisterloven § 9) med et utvidet mandat for registrering av strafferettslige reaksjoner. I henhold til den tidligere strafferegistreringsloven § 1. ble kun forbrytelsessaker samt domstolsavgjørelser (unntatt forseelsessaker avgjort med bot) registrert i SSP. I det nye reaksjonsregisteret føres alle strafferettslige reaksjoner unntatt forenklede forelegg.

Opplysninger om betingede påtaleunnlatelser og bøter gitt ved forelegg eller dom for forseelser begått før 1.10.2015 (jf. straffeloven 1902) ble fram til og med 2018-årgangen i tillegg hentet fra Det sentrale bøteregisteret (BOT), eid av Politidirektoratet. Mengden straffereaksjoner fra bøteregisteret som ble brukt i statistikken avtok betraktelig fra og med 2016-årgangen og BOT ble tatt helt ut som kilde fra og med 2019-årgangen

Data om forenklede forelegg hentes fra et register for innkreving av straffekrav ved Statens innkrevingssentral (SI), eid av Skattedirektoratet. Fra og med 2019-årgangen ble kilderegisteret endret fra SIRI-registeret til SIAN-registeret. Data trekkes ikke direkte fra kilderegisteret men fra et «datavarehus» som henter informasjon fra disse registrene.

I bearbeidingen av statistikken tillegges opplysninger om kjønn, bosted og statsborgerskap fra Det sentrale folkeregisteret (DSF) via Befolkningsregisteret til SSB (BeReg). Produksjonsfiler for tidligere årganger av statistikk over straffereaksjoner benyttes for historisk dublettkontroll. For beregninger av tall relative til befolkningsstørrelse benyttes befolkningsstatistikk fra SSB.

Statistikken er basert på fulltelling av straffereaksjoner som blir registrert i løpet av året, se «Omfang».

Materialet innhentes fra rapporteringsenhetene (PIT og Skattedirektoratet) i elektronisk form etter årets utløp. Opplysninger om feilregistreringer og mangelfulle opplysninger innhentes vanligvis fra Kripos og Statens innkrevingssentral i løpet av årets 1. og 2. kvartal.

Materialet gjennomgår faste kontrollrutiner med sikte på å rette feil og tilføre manglende opplysninger. Opprettingen foregår i samarbeid med behandlingsansvarlige for registrene.

Fram til 1. oktober 2015 ble ikke betingede påtaleunnlatelser, forelegg eller dom på bot for forseelser registrert i reaksjonsregisteret (SSP), og informasjon fra bøteregisteret (BOT) blir derfor innhentet. Fra og med 1. oktober 2015 blir også disse registrert i det nye reaksjonsregisteret, med unntak der forseelsen er begått før 1. oktober 2015 og dermed skal straffes og registreres etter gammel lov og forskrift. Bearbeidingen av statistikkmaterialet er derfor utvidet med ytterligere kontroll av dobbeltregistreringer av de samme sakene. I tilfeller der en sak er registrert i begge registrene, tas kun den fra reaksjonsregisteret med i statistikkmaterialet. For 2019-årgangen utgikk BOT som kilde i sin helhet.

Opplysning om personers statsborgerskap, bosted, kjønn tillegges ut fra opplysninger fra to forskjellige kilder. For de med oppgitt fødselsnummer (og fra 2016 også D-nummer/midlertidig fødselsnummer) er disse opplysningene tillagt slik de var registrert i Det sentrale folkeregisteret i statistikkåret. For alle personer som ikke identifiseres i folkeregisteret (vha. fødselsdato, personnummer eller navn) anvendes de opplysninger som er registrert av politiet i Reaksjonsregisteret (tidligere SSP), eller i Det sentrale bøteregister (BOT). Blant annet på grunn av doble statsborgerskap er det en viss diskrepans mellom statsborgerskap registrert av politiet og registrert i folkeregisteret som ikke grunner i feilregistrering. Folkeregisteret viser norsk statsborgerskap hvis personen har det.

Også konstruksjonen av statistikkenheten «straffet person» er noe ulik for personer med og uten gyldig fødselsnummer (FNR) i folkeregisteret. Personer blir identifisert ved hjelp av unike FNR der dette finnes. For personer uten FNR blir personer identifisert ved unik sammensetning av fødselsdato og fullt navn.

Statistikken beregnes ved å telle opp antall straffereaksjoner med den angitte egenskapen, f.eks. antall straffereaksjoner, fordelt etter kjønn, aldersgruppe og hovedlovbrudd. Tall for straffede personer per 1 000 innbyggere (over den kriminelle lavalder, 15 år fra 1990 og 14 år før dette) beregnes ut fra befolkningstall 1. januar året etter statistikkåret.

Siden statistikken inneholder personer som ikke er bosatt i Norge, vil tall per 1000 innbygger (basert på offisiell folkemengde) ikke representere en presis rate for antall bosatte personer innenfor ulike kategorier. For utenlandske statsborgere utgjør ikke-bosatte en stor andel og beregning per innbygger er ikke brukt i tabeller med statsborgerskap.

For beskrivelse av SSBs kontroller bearbeidingsrutiner, se eget punkt for «Relevant dokumentasjon».

Ikke relevant

Datagrunnlaget for statistikken inneholder personopplysninger med informasjon om straffbare forhold som regnes som svært sensitive (jf. personopplysningsloven § 2). SSB forvalter derfor disse data med stor varsomhet.

I forbindelse med offentliggjøring av statistikk med få enheter, vurderes hensynet til personvern i det enkelte tilfelle. Statistikken publiseres med tall på et relativt høyt aggregert nivå, for eksempel regionalt for hele landet, og ved inndeling i lavere nivå, for eksempel bostedsfylke, publiseres fordelingsvariablene i større kategorier, for eksempel lovbruddsgrupper eller aldersgruppe (til forskjell fra de spesifiserte typene lovbrudd og ettårig alder).

Ved offentliggjøring av statistikk med få enheter, gjøres det en vurdering av hensynet til personvern i det enkelte tilfelle. Valg av grupperinger og nedre detaljnivå, samt utelukking ved prikking av kategorier med få enheter, gjøres også ut fra en vurdering av datakvalitet og statistikkenes egnethet til sammenliknbarhet over tid og sted.

For historisk statistikk før 1978, se eget punkt over om «Formål og historie». Ved anvendelse av historiske tidsserier er det nødvendig å ta høyde for de endringene som har skjedd i straffelovgivningen og rettssystemets praksis. Enkelte av disse endringene er beskrevet i de årlige utgivelsene av statistikken (se eldre arkiv).

Etter omlegging av statistikken i 1997 har statistikkenheten vært straffereaksjon registrert i statistikkåret, mot tidligere reaksjon rettskraftig avgjort i statistikkåret. Overgangen til ny enhet skyldtes at det kan gå lang tid før alle reaksjoner avsagt et bestemt år er lagt inn i registrene statistikkmaterialet hentes fra. Hoveddelen av dette etterslepet ble før 1997 fanget opp ved å vente med innhenting og bearbeiding av data til flere måneder inn i året etter. Det er imidlertid hvert år en rest av saker som registreres inn i SSP mer enn ett år etter avgjørelsesdato. Disse ble ikke fanget opp i like stor grad slik praksis var før 1997.

Statistikken fra og med 1997 er for øvrig i stor grad sammenliknbar med statistikken for tidligere år når det gjelder reaksjoner for forbrytelser. Overgangen til å bruke kildematerialets opplysning om hovedlovbrudd kan ha svekket sammenliknbarheten for denne variabelen, men i store trekk ser det ikke ut til at noe slikt har skjedd. Reaksjoner for forseelser er mindre sammenliknbar før og etter 1997 enn det som er tilfellet for forbrytelser. Fram til tidlig 1990-tall var statistikken over reaksjoner for forseelser basert på summariske oppgaver fra politikamrene. Overgangen til registerdata fra STRASAK viste seg å være problematisk, og som det framgår av de årlige publikasjoner i perioden 1988-1996 måtte SSB finne ulike løsninger for å kunne opprettholde en årlig statistikk over reaksjoner for forseelser. Likevel er det grunn til å anta at statistikken er sammenliknbar før og etter omleggingen når det gjelder gjerningssted, type reaksjon og i grove trekk type lovbrudd.

Med omleggingen i 1997 ble det tatt i bruk samme kodesystem for lovbrudd som nyttes i kriminalstatistikken forøvrig (STRASAK-koder). Det ble det innført en inndeling i ti lovbruddsgrupper i tillegg til de to tradisjonelle inndelingene i typer lovbrudd (forseelser og forbrytelser). En inndeling av forbrytelsessaker i vinning, vold, sedelighet var allerede tatt ut i 1992 fordi definisjonene ikke lenger var i overensstemmelse med vanlig oppfatning hos brukerne.

Straffereaksjoner for forbrytelser med fordeling etter statsborgerskap er tilgjengelig fra NOS Kriminalstatistikk 1978, men på grunn av manglende opplysninger ikke sammenlignbare før 1991, da opplysninger om statsborgerskap fra Det sentrale personregisteret ble supplert med politiets registrereringer.

At uttrekkskriteriet for hovedenheten siden 1997 er registrert (og ikke rettskraftig) reaksjon gjør statistikken sårbar for uregelmessig registrering. Forsinkelser i registreringen ett år som blir innhentet det etterfølgende året, kan medføre endringer i statistikken som ikke har sammenheng med endringer i antall avsagte reaksjoner. Dette har særlig påvirket antallet reaksjoner i årgangene 2000-2002, samt 2007 ble (se tekstboks i Straffereaksjoner 2007), men også den årlige endringen i andre år vil kunne være påvirket av registreringstempo. Statistikken er således bedre egnet til å angi lengre trender enn presise årlige svingninger hvis man ønsker å studere utviklingen i rettskraftige avgjørelser. Omlegging til ny teknisk plattform og registreringspraksis for reaksjonsregisteret i 2015, med mer direkte overført informasjon fra BL/Strasak, har sannsynlig også påvirket omfanget av saker spesielt dette året.

Det er usikkerhet knyttet til antallet betingede påtaleunnlatelser som har blitt levert i kildematerialet fra politiet for tidligere år. Sammenligninger med statistikk over siktede personer, antyder at det har vært et betydelig frafall av betingede påtaleunnlatelser i årgangene før 2007, særlig for forseelsessaker hentet fra BOT-registeret og særlig rundt 2002. Fra og med 2013-årgangen er det gjort en grundigere kvalitetssikring av disse sakene.

For årgangen 2005 er statistikkenheten «straffede personer» videreutviklet og utvidet. Enheten skiller seg fra tidligere publiseringer (bl.a. Haslund 2004 og Kriminalstatistikkens tabell 46 i 2003 og 2004) ved at personer uten gyldig norsk personnummer nå blir identifisert via navn. Den nye metoden å identifisere straffet person på gir noe færre straffede enn det som ville være tilfelle med den tidligere metoden.

Tabeller publisert i Statistikkbanken har flere og mer detaljerte fordelinger på type reaksjoner, lovbruddstyper, alder, kjønn og rettsinstans enn hva som har vært publisert tidligere. Tall i Statistikkbanken finnes per i dag kun tilbake til 1997, og 2005 for enheten «straffede personer».

Politiet har gjort vesentlige endringer i metoden for innregistrering til Det sentrale bøteregister (BOT), noe som blant annet har medført at opplysningene i registeret på flere måter er langt mer dekkende og detaljerte enn tidligere. Opplysningene som SSB innhenter fra bøteregisteret er derfor endret og utvidet fra og med årgang 2012. Dette har medført endringer i SSBs bearbeiding av datagrunnlagene og forbedringer i statistikkens omfang, dekningsgrad og kvalitet. Fom. 2019-årgangen utgikk BOT-registeret som kilde i sin helhet, og alle reaksjoner utenom forenklet forelegg hentes fra SSP og har samme datakvalitet.

Hovedlovbrudd: I datagrunnlaget fra det gamle reaksjonsregisteret (SSP 2.0) var fastsetting av hovedlovbruddet gjort av politi og påtalemyndigheten eller de som da var registeransvarlig (Kripos). Informasjonen om hvilke andre lovbrudd som eventuelt også inngikk i sakskompleksene var da ikke tilstrekkelig strukturert til at SSB kunne bruke denne informasjonen til statistikkformål. Etter innføringen av det nye reaksjonsregisteret får SSB imidlertid strukturert informasjon om alle lovbruddene som inngikk i sakskomplekset for straffereaksjonen, og SSB velger nå det lovbruddet som etter loven har høyest strafferamme som representant for straffereaksjonen i statistikken («hovedlovbruddet»). Dette medfører at det forekommer endringer i antall for enkelte hovedlovbruddstyper fra og med 2016-årgangen som skyldes at valg av hovedlovbrudd nå er mer systematisert enn tidligere.

Statsborgerskap: Fra og med 2016-årgangen er statsborgerskap bedre utfylt i statistikken enn tidligere. Også ikke-bosatte personer som arbeider i Norge eller av andre grunner har fått tildelt et D-nummer (midlertidig fødselsnummer) og er gitt forenklet forelegg kan nå tillegges opplysninger om statsborgerskap fra folkeregisteret. Dette innebærer færre enheter med uoppgitt statsborgerskap i statistikken som fordeler straffereaksjoner og straffede personer etter statsborgerskap, men innebærer også at antallet straffereaksjoner og straffede personer med kjent utenlandsk statsborgerskap har økt betraktelig i disse statistikkene. Andelen av de med oppgitt statsborgerskap som har utenlandsk statsborgerskap i 2016 (og senere år) er derfor ikke direkte sammenlignbar med tidligere år, når det gjelder straffede/straffereaksjoner i alt, og der hovedlovbrudd er trafikkovertredelse eller annet vinningslovbrudd. Det er i hovedsak tallene for europeiske land som er påvirket av endringen.

For 2019-årgangen er for første gang forenklede forelegg for sjøfartsforhold inkludert i statistikken (se Forskrift om forenklet forelegg i fritids- og småbåtsaker, jf. Lov om fritids- og småbåter (småbåtloven) § 42). Det har vært mulig å ilegge forenklet forelegg for slike straffbare forhold siden 2001 men informasjon om slike reaksjoner har ikke vært hentet inn fra Statens innkrevingssentral før 2019-årgangen. Disse sakene utgjør således et mindre brudd i statistikken både i 2019 og rundt 2002 (fj. nedgangen i antall ilagte forelegg for sjøfartsforseelse disse årene). De 1 346 forenklede foreleggene for sjøfartsforhold i 2019 utgjør et relativt lite brudd i forhold til 2002-2018 (men ikke tidligere) i antallet straffereaksjoner og straffede personer i alt, samt for alle grupperinger av forenklede forelegg og trafikkovertredelser. Bruddet kan identifiseres i tabeller som viser reaksjonstype fordelt på hovedlovbruddstype, dvs. for forenklede forelegg gitt for overtredelse av «Annen transport- og trafikklovgivning», se bl.a. statistikkbanktabell 10622.

Prinsipielt er også forenklet forelegg for veitrafikkovertredelser på Svalbard inkludert for første gang med i 2019-årgangen (jf. Forskrift om vegtrafikkloven med forskrifters gyldighet på Svalbard). Slike forenklede forelegg for Svalbard forekommer imidlertid sjeldent, og ingen i 2019-årgangen.

For 2019-årgangen er også kontaktforbud (straffeloven 2005 § 58) tatt med i uttrekk fra SPP og inkludert i statistikkgrunnlaget som en type rettighetstap (straffeloven 2005 kapittel 10). Det er imidlertid svært sjeldent at rettighetstap gis som reaksjon alene og det er ingen slike tilfeller i 2019.

I 2019-årgangen er data fra BOT-registeret helt tatt ut som grunnlag for statistikken. Siden ny straffelov trådte i kraft 1. oktober 2015, blir alle reaksjoner som tidligere kun ble ført i BOT-registeret nå også registrert i Reaksjonsregisteret. Siden saker begått før loven trådte i kraft fremdeles skal registreres etter gammel praksis, har det vært et etterslep av eldre forseelsessaker som har vært nødvendig å hente fra BOT-registeret. I 2019-årgangen er imidlertid etterslepet så lite at det sannsynlig er mindre enn de feil som oppstod på grunn av delvis overlappende uttrekk fra to registre (i form av dubletter og dublettslettinger): basert på 2019-rådata fra BOT hvor saker er registrert som forseelse med gjerningstidspunkt før 1.10.2015 (bl.a. brudd på domstolsloven, manglende skattetrekk, kjøre- og hviletid) ville det anslagsvis vært rundt 25 flere reaksjoner som hadde kommet med i endelig statistikk hvis BOT-data hadde vært inkludert i denne årgangen. Det utgjør derfor ikke et vesentlig tidsbrudd i statistikken. På grunn av foreldelsesfristene i straffeloven er det også svært lite sannsynlig at det vil kunne forekomme et vesentlig antall slike eldre forseelsessaker med bot/forelegg som reaksjon i kommende årganger, om noen over hodet.