En liten økning i langtidssykemeldtes tilknytning til arbeidslivet

Denne artikkelen er en utdypning av statistikken Velferdsytelser - arbeid og stønadsmottak 

 

Forfatter: Arne Andersen

Vel 390 000 personer i alderen 18–62 år var langtidssykemeldt i perioden 2004–2008, dvs. at de hadde ett eller flere sykepengetilfeller der hvert tilfelle varte sammenhengende i minst 180 dager i denne perioden. Det er et betydelig antall. De står dessuten for en stor del av sykepengedagene i denne perioden. Det gjelder vel 60 prosent av alle sykepengedagene i perioden 2004–2008 .

Det er en målsetning at flest mulig kommer i arbeid etter langvarig sykdom. «Et sentralt poeng med IA-avtalen er å hindre at sykefravær blir starten på en marginaliseringsprosess som ender i uførepensjon» (Grødem 2015). Det er strenge regler for oppfølging av de som har langvarig sykefravær. En forsøker nå også gjennom gradert sykemelding og tilpassing av arbeidssituasjonen å forhindre at langtidssyke faller helt ut av arbeidslivet.

Mer enn én av fem kvinner over 34 år langtidssyke

Andelen langtidssykemeldte var større blant kvinner enn blant menn, henholdsvis 17,2 og 10,9 prosent var langtidssyke i perioden 2004–2008. Forskjellen var størst i aldersgruppen 35–44 år, men ganske liten blant de yngste.

Andelen langtidssykemeldte økte med alderen fra 2,9 prosent for 18–24-åringene til 20,3 prosent blant 55–62-åringene. Andelen langtidssykemeldte endret seg lite mellom periodene 2001–2005 og 2004–2008. Men det ble litt større forskjell i andelen mellom kvinner og menn. Andelen langtidssykemeldte blant menn gikk ned fra 11,7 til 10,9 prosent. Nedgangene skjedde i alle aldersgrupper. Andelen langtidssyke kvinner økte svakt. Blant kvinner var det særlig i aldersgruppen 25–44 år at andelen økte.

Tabell 1. Andelen langtidssykemeldte i femårsperioder. Befolkningen 18–62 år etter alder. Prosent  

Perioden 2001–2005 var en periode med stigende ledighet (registrert ledighet økte fra 2,7 i 2001 til 3,9 prosent i 2003 og 2004), mens perioden 2004–2008 var en periode med fallende ledighet (3,9 til 1,7 prosent). Gjennomsnittlig ledighet gikk ned fra 3,4 i første periode til 2,7 prosent i andre periode. Det var altså en konjunkturforbedring. Gjennomsnittlig ledighet gikk mere ned for menn enn for kvinner.

Man antar gjerne at i perioder med gode arbeidsmarkedskonjunkturer er det lettere for syke å få arbeid (Kolstad, 2005). Vi finner da også en svak nedgang i andelen langtidssykemeldte. Nedgangen gjelder imidlertid bare menn. Blant kvinner øker andelen langtidssykemeldte marginalt.

Markussen et. Al. har vist at gradert sykemelding som ble innført i 2004 har redusert sykefraværet (Markussen 2012). Analysen gjelder imidlertid sykefravær på 8 uker eller mer. Det er noe usikkert om det samme vil gjelde for langtidssykemeldte slik de er avgrenset her. Våre tabeller inneholder ikke informasjon om gradert sykemelding.

Langtidssykemelding klart mer vanlig blant høyt utdannede kvinner enn menn

Andelen langtidssykemeldte er mindre jo høyere utdanningen er. Blant dem med lavest utdanning var 16,6 prosent langtidssyke i 2004–2008. Blant dem med høyest utdanning gjaldt det 11,2 prosent. Denne tendensen er imidlertid langt klarere blant menn enn blant kvinner. Blant menn var 14,7 prosent av dem med lavest og 6,3 prosent av dem høyest utdanning langtidssyke. Blant kvinner var andelene henholdsvis 18,7 og 15,1 prosent. Blant dem med høy utdanning er andelen langtidssykemeldte mer enn dobbelt så stor blant kvinner som blant menn.

Konjunkturforbedringen fra første til andre periode synes først og fremst å ha vært gunstig for dem med lav utdanning. Andelen langtidssykemeldte med lav utdanning gikk ned fra 17,8 til 16,6 prosent. Blant personer med høy utdanning derimot var det en svak økning i andelen langtidssykemeldte. Dette skyldtes utelukkende at andelen langtidssykemeldte blant kvinner med høy utdanning økte. 

Tabell 2. Andelen langtidssykemeldte etter kjønn og høyeste utdanningsnivå  

 

Arbeids- og stønadssituasjon

 

Nesten to av tre var i arbeid etter fem år

Det er et overordnet mål å få langtidssykemeldte i arbeid. Vi skal sammenligne konsekvensene av langtidssykemelding for ulike grupper. Det gjør vi først ved å vise hvor mange som var i arbeid, mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd ved slutten av en femårsperiode. Det viktigste er at de langtidssykemeldte kommer i arbeid. Men innsats for å få dem i arbeid, bl.a. gjennom AAP er også viktig.

Vi ser på situasjonen fem år etter perioden med langtidssykemelding. Dette gir langt fra noe fullstendig bilde av konsekvensene av sykemeldingen, heller ikke noen endelig «konklusjon» mht. konsekvensene. En person kan motta AAP og senere komme i arbeid, og en del som er i arbeid, kan året etter være ute av arbeid. 

 

62,8 prosent av de langtidssykemeldte i 2004-2008 var i arbeid i 2013. Det var en økning fra 59,4 prosent i 2010 av de langtidssykemeldte i 2001-2005. Andelen i arbeid var større blant kvinner enn blant menn, det gjaldt henholdsvis 66,4 og 57,3 prosent. I 2013 var 25,9 prosent mottakere av uføretrygd, mens 19,8 prosent mottok AAP. For begge var det en nedgang fra første periode på vel 1 prosentpoeng.

Andelen i arbeid økte med 3,4 prosentpoeng fra første periode. Endringen er omtrent den samme for menn og kvinner. Det kan skyldes at konjunkturene målt ved andelen registrerte ledige var bedre i 2013 enn i 2010. Men det kan også ha bidratt at andelen kvinner blant de langtidssykemeldte økte noe fra første til andre periode samtidig som andelen i arbeid er større blant kvinner enn blant menn. Det har også blitt vist av innføringen av gradert sykemelding har økt sannsynligheten for å være i arbeid senere (Markussen, 2012). 

Tabell 3. Langtidssykemeldte i sykemeldingsperioden, etter kjønn og alder og arbeids- og stønadssituasjon. 2010 og 2013. Prosent  

Summen av andelene i arbeid, med AAP og uføretrygd er godt over 100 prosent. Alle de tre kategoriene refererer til kalenderåret og overlapp vil i de fleste tilfeller skyldes at en forandrer status i løpet av året, f.eks. fra arbeid til uføretrygd eller fra AAP til arbeid, men det kan forekomme samtidige statuser, f.eks. personer med gradert uføretrygd som også arbeider.

Det er også verdt å merke seg at 8,1 prosent verken var i arbeid, mottok AAP eller uføretrygd i 2013. Eksempler på disse er de som er arbeidsledige eller er under utdanning.

Mens det var betydelig forskjell på andelen kvinner og menn i arbeid var det forholdsvis små forskjeller i andelen med AAP og uføretrygd. Andelen med AAP i 2013 var bare 1,6 prosentpoeng større blant kvinner og andelen som mottok uføretrygd var den samme. Forskjellene var større i første periode, der det var 3 prosentpoeng flere kvinner enn menn med AAP og 1 prosentpoeng flere menn enn kvinner som mottok uføretrygd.

Flere på uføretrygd enn i arbeid blant de eldste etter fem år

Andelen som var i arbeid ved slutten av perioden varierer forholdsvis lite med alderen. Andelen i aldersgruppene 18–54 år varierte mellom 65 og 73 prosent i 2013. Størst var andelen blant 25–34- og 35–44-åringene. Bare blant de eldste i alderen 55–62 år var andelen lav, 40,6 prosent.

Andelen med uføretrygd derimot varierer sterkt med alder, fra 3,3 prosent blant 18–24-åringene til 55,5 prosent blant 55–62-åringene i 2013. I 2010 var uføretrygd enda mer dominerende, 63,2 prosent av de langtidssykemeldte 2001–2005 i alderen 55–62 år var uføretrygdet, mens bare 36 prosent var i arbeid.

Andelen med AAP var størst blant de yngste, med 27,8 prosent i 2013 og avtok noe med alderen (20,9 blant 45–54-åringene), for å gå ned til 9,1 prosent blant de eldste. 

Tabell 4. Langtidssykemeldte i sykemeldingsperioden, etter alder og arbeids- og stønadssituasjon. 2010 og 2013. Prosent

Prosentvis sterk økning i uføretrygd blant unge langtidssykemeldte

Økningen i andelen som er i arbeid fra første til andre periode finner vi i alle aldersgrupper, men den er minst blant de yngste, 1 prosentpoeng, og størst blant de eldste, 4,6 prosentpoeng. Økningen er nokså lik i de fleste aldersgrupper for kvinner og menn.

Andelen med uføretrygd er forholdsvis lav for aldersgruppene under 45 år, men andelen økte i disse gruppene. Absolutt er økningen liten (for 18–34 år økte antallet uføretrygdede med om lag 1250 langtidssykemeldte), men relativt er den stor (om lag 50 prosent blant de yngre under 35 år). Blant personer 45–54 år er det en liten nedgang i andelen med uføretrygd, og særlig blant de eldste er det en betydelig nedgang, fra 63,2 i 2010 til 55,5 prosent i 2013. Det kan skyldes at flere langtidssyke gikk av med AFP eller alderspensjon. Den store andelen (12,4 prosent) som verken var i arbeid, mottok AAP eller uføretrygd kan tyde på at mange av de eldste mottok alderspensjon/AFP.

Høyere utdanning øker andelen langtidssykemeldte som er i arbeid…

I 2013 var bare 52,3 prosent av dem med bare grunnskole i arbeid, mens det gjaldt 74,8 prosent av dem med høyest utdanning. Den samme forskjellen finner vi i 2010, men andelene i arbeid var litt lavere.

Tabell 5. Langtidssykemeldte i sykemeldingsperioden, etter kjønn og høyeste utdanningsnivå, og arbeids- og stønadssituasjon. 2010 og 2013. Prosent  

…men mer for kvinner enn for menn

Forskjellen på andel i arbeid mellom lavt og høyt utdannede er svært forskjellig for menn og kvinner. Forskjellen mellom laveste og høyeste utdanningsnivå er vesentlig større for kvinner enn for menn, forskjellen på andelen i arbeid i 2013 var henholdsvis 23,7 og 15,4 prosentpoeng. Dette kan i noen grad forklares av forskjeller i aldersfordelingen blant kvinner og menn i de tre utdanningsgruppene. Blant kvinner er det 13,6 prosentpoeng flere i aldersgruppen 25–44 år som er i høyeste enn i laveste utdanningsgruppe, samtidig som andelen som er i arbeid er vesentlig høyere i denne aldersgruppen enn blant dem som er yngre og eldre. Blant menn derimot er det 11,6 prosentpoeng flere i alderen 45–62 år som er i høyeste enn i laveste utdanningsgruppe samtidig som andelen i arbeid i denne alderen er lavere enn blant dem som er yngre. Forutsetter vi at kvinner og menn har samme aldersfordeling i de tre utdanningsgruppene blir forskjellen i andelen i arbeid i 2013 mellom høyt og lavt utdannede for kvinner 22,9 prosent og 19,0 prosent for menn, altså en vesentlig mindre forskjell mellom laveste og høyeste utdanning mellom menn og kvinner.

Lettere for kvinner enn for menn å få AAP?

Andelen med AAP er størst for dem med bare grunnskole og avtar med økende utdanning, fra 25,6 til 15,1 prosent i 2013. Det har naturligvis sammenheng med at andelen i arbeid øker med utdanning. Sett i forhold til andelen som ikke er i arbeid varierer andelen med AAP forholdsvis lite med utdanning. Imidlertid er andelen med AAP sett i forhold til andelen som ikke er i arbeid vesentlig høyere blant kvinner enn blant menn, særlig blant dem med høyest utdanning er det stor forskjell på den relative andelen med AAP blant kvinner og menn (henholdsvis 68 og 38 prosent for kvinner og menn).

Også andelen med uføretrygd avtar med økende utdanning. Blant personer med bare grunnskole mottok 30,7 prosent uføretrygd, mens det bare gjaldt 17,9 prosent av dem med høyest utdanning.

Forskjellen i andel med uføretrygd mellom laveste og høyeste utdanningsnivå er vesentlig større for kvinner enn for menn. For menn er forskjellen i andel med uføretrygd 5,9 prosentpoeng, for kvinner 16,6 prosentpoeng. Dette har sammenheng med variasjonene i andelen som er i arbeid. Sett i forhold til andelen som ikke er i arbeid er variasjonen i andelen med uføretrygd etter utdanning langt likere for kvinner og menn. 

Færre kvinner mer lav utdanning mottok AAP

Økningen i andelen som var i arbeid fra 2010 til 2013 er nokså lik i de tre utdanningsgruppene. Det samme gjelder endringene i andelen som mottok AAP, men en legger merke til en betydelig nedgang blant kvinner med bare grunnskole, fra 28,6 i 2010 til 23,2 prosent i 2013.

Vi har sett at det generelt var en liten nedgang i andelen med uføretrygd fra første til andre periode. Denne nedgangen finner vi bare i gruppene med utdanning på videregående nivå og på universitets- og høgskolenivå, og først og fremst for menn. 

En av fem langtidssykemeldte var ikke i arbeid 2009–2013

Til nå har vi brukt andelen i arbeid ved slutten av perioden som ett viktig mål på konsekvensen av langvarig sykefravær. Det har flere mangler. For det første gir det ikke uttrykk for arbeidsmengden, det skiller ikke mellom personer som arbeider 100 timer i året eller 1500. For det andre vil tilknytningen til arbeidslivet kunne variere over tid.

Vi skal derfor se på tilknytningen til arbeidslivet over hele femårsperioden. Noen av dem som ikke var i arbeid i 2013 kan f.eks. ha vært i arbeid tidligere i perioden. Når en tolker tallene må en være oppmerksom på at de som mottar sykepenger i perioden her regnes for å være i arbeid.

Blant de langtidssykemeldte i 2004–2008 var det 20,8 prosent som ikke hadde noe arbeid i 2009–2013, 28.6 prosent hadde arbeid bare noen av de fem årene, mens vel halvparten hadde arbeid alle årene, 14,5 prosentpoeng blant disse hadde helårsarbeid alle årene. Blant de 37,2 prosent (se tabell 3) som ikke hadde arbeid i 2013 var det altså 16,4 prosentpoeng (37,2 –20,8) som hadde arbeid noen av de fire årene tidligere i perioden. Vel en tredel av disse hadde imidlertid bare arbeid i ett år (fremgår ikke av tabellene).

Tabell 6. Langtidssykemeldte menn og kvinner i sykemeldingsperioden, 18-62 år, etter arbeidstilknytning i periodene 2006-2010 og 2009-2013

Flere langtidssykemeldte menn enn kvinner var ikke i arbeid i femårsperioden

Det er mer vanlig blant menn enn blant kvinner at de ikke hadde noe arbeid i femårsperioden, det gjaldt 25,1 prosent av menn og 18 prosent av kvinner i perioden 2009–2013. Minst er forskjellen blant de yngste og størst blant de eldste. Inntrykket av at langtidssykemeldte menn har svakere arbeidstilknytning enn kvinner bekreftes også av at i de mest arbeidsaktive årene var det flere menn enn kvinner som bare arbeidet noen av årene. På den annen side var det en større andel av menn enn av kvinner som hadde helårsarbeid alle fem årene, Det gjaldt henholdsvis 20,1 og 10,9 prosent i den siste perioden. Denne dobbeltheten har sammenheng med at det er mer vanlig blant kvinner enn blant menn å ha deltidsarbeid, og at det derfor var flere kvinner som har noe arbeid alle årene.

Over halvparten av 25–54-åringer var i arbeid alle årene i femårsperioden

I aldersgruppene 25–54 år var godt over halvparten av langtidssykemeldte i arbeid alle årene i perioden 2009–2013, mens det gjaldt bare 38,9 og 36,3 prosent blant de yngste og eldste. Blant de yngste skyldes det antagelig at det er ungdom på vei inn i arbeidsmarkedet. Dette understøttes av at andelen som ikke hadde arbeid noen av årene er blant de laveste i aldersgruppen 18–24 år, 13,1 prosent. Videre at andelen som hadde arbeid bare noen av årene i femårsperioden var høyest blant de yngste, 48,0 prosent. Blant de eldste skyldes den lave andelen som var i arbeid alle årene antagelig at de er på vei ut av arbeidsmarkedet, noen blir f.eks. uførepensjonert i femårsperioden. Blant 55–62-åringene var andelen som ikke hadde noe arbeid i perioden høyest, 34,2 prosent.

Tabell 7. Langtidssykemeldte i sykemeldingsperioden, 18-62 år, etter alder og arbeidstilknytning i periodene 2006-2010 og 2009-2013

Tilknytningen til arbeidslivet økte fra 2006–2010 til 2009–2013

Bedringen i arbeidstilknytning fra første til andre periode skjedde både ved at det ble færre som ikke arbeidet noen av årene (2,8 prosentpoeng) og færre som arbeidet bare noen av årene (2,3 prosentpoeng). Særlig blant de eldste var det en klar forbedring, andelen som ikke var i arbeid noen av årene gikk ned fra 39,7 prosent i 2006–2010 til 34,2 prosent i andre periode og andelen som var i arbeid alle årene økte tilsvarende.

Konjunkturmessig er den første perioden 2006–2010 noe bedre enn den andre perioden 2009–2013 vurdert ut fra registrert ledighet. I hvert fall var de tre første årene i første periode bedre enn de tre siste årene i andre periode (gjennomsnitt av registrert ledighet var 2,36 prosent i første periode og 2,68 i andre periode).

Likevel finner vi at tilknytningen til arbeidslivet økte fra første til andre periode. Andelen uten noe arbeid i femårsperioden gikk ned fra 23,6 prosent i perioden 2006–2010 til 20,8 prosent i perioden 2009–2013 Relativt sett var det andelen med helårs arbeid alle årene som økte mest, fra 11,9 til 14,5 prosent.

Disse endringene dekker over store forskjeller mellom aldersgruppene. Blant 18–24 åringene var det små endringer. Andelen med helårsarbeid alle fem årene i perioden økte imidlertid mest blant 35–54-åringene med om lag 3 prosentpoeng.

Det er forholdsvis små forskjeller i utviklingen for kvinner og menn i de ulike aldersgruppene, bortsett fra at økningen i andelen som hadde noe arbeid alle årene var større for kvinner enn for menn, mens økningen i helårsarbeid alle fem årene var størst for menn.

Høy utdanning mer enn halverer andelen uten noe arbeid i femårsperioden

Vi så at en vesentlig større andel av høyt enn av lavt utdannede blant langtidssykemeldte var i arbeid i slutten av perioden. Vi finner også en betydelig forskjell mellom høyt og lavt utdannede i andelen som ikke hadde noe arbeid i perioden. Andelen var 28,5 og 12,3 prosent blant lavt og høyt utdannede i perioden 2009–2013. Det er først og fremst andelen som ikke var i arbeid i femårsperioden som påvirkes. Men det var også flere langtidssykemeldte med lav utdanning som hadde vært i arbeid, men ikke arbeidet alle årene. Det gjaldt 33,2 prosent i 2009–2013, sammenlignet med 23,3 prosent blant dem med høy utdanning. Derimot var ikke forskjellen så stor i andelen som hadde helårsarbeid alle årene. Her var forskjellen mellom lavt og høyt utdannede vel 6 prosentpoeng.

Forskjellen i andelen som ikke hadde noe arbeid i perioden og andelen som hadde noe arbeid alle årene mellom dem med lav og høy utdanning var større for kvinner enn for menn. Men når det gjelder helårsarbeid alle årene var forskjellen mellom høyt og lavt utdannede nokså lik for kvinner og menn. Forskjellen i andelen langtidssykemeldte som ikke var i arbeid noen av årene 2009–2013 mellom dem med lav og dem med høy utdanning var 16,8 prosentpoeng for kvinner og 11,8 for menn, og forskjellen i andelen med noe arbeid alle årene var hele 19,2 for kvinner mot 10,9 for menn. 

Tabell 8. Langtidssykemeldte i sykemeldingsperioden, etter kjønn og utdanningsnivå og arbeidstilknytning i periodene 2006-2010 og 2009-2013. Prosent  

Nedgangen i andelen som ikke arbeidet i det hele tatt i perioden er nokså lik for de tre utdanningsnivåene. Men på de to laveste utdanningsnivåene var det litt flere som kom i arbeid, andelen som var i arbeid økte med 2,6 prosentpoeng sammenlignet med en økning på 1,6 prosentpoeng for høyeste utdanningsnivå. Men på høyeste utdanningsnivå økte andelen med helårsarbeid alle årene mest, med 3,0 prosentpoeng (4,0 for menn og 2,8 for kvinner), mens økningen var 1,8 prosentpoeng for laveste utdanningsnivå.

Hvordan går det videre?

Mange av de langtidssykemeldte har kroniske sykdommer som fører til sykefravær også senere. Av dem som var langtidssykemeldte i perioden 2004–2008 var 40,7 prosent også langtidssykemeldte i perioden 2009–2013. Særlig blant dem som ikke var i arbeid alle årene var det mange som igjen hadde langtids sykefravær, det gjaldt 55,9 prosent sammenlignet med 34,8 prosent blant dem som hadde helårsarbeid alle årene 2009–2013.

Andelen som igjen ble langtidssykemeldte var størst blant personer under 25 år, det gjaldt 50,9 prosent av de unge langtidssykemeldte i 2004–2008. Andelen var minst blant 55–62-åringene, 38,3 prosent. Det var litt flere kvinner enn menn som igjen ble langtidssykemeldt, særlig gjaldt det for unge under 35 år. Blant 18–24-åringer ble 53,1 prosent av kvinner og 47,8 prosent av menn igjen langtidssykemeldt i 2009–2013.

Blant dem som igjen var langtidssykemeldte og ikke var i arbeid alle årene, heller ikke i 2013, var nesten 90 prosent mottakere av AAP eller uføretrygd i 2013. Dette er personer som står svakt på arbeidsmarkedet og de fleste er antagelig på vei ut. De utgjør vel 42000 personer eller om lag 11 prosent av alle langtidssykemeldte 2004–2008. 

Tabell 9. Langtidssykemeldte 2006-2010 og 2009-2013 blant langtidssykemeldte 2001-2005 og 2004-2008. Menn og kvinner etter alder