Nye yngre mottakere kommer raskest i arbeid

Denne artikkelen er en utdypning av statistikken Velferdsytelser - arbeid og stønadsmottak

 

Forfatter: Arne Andersen

De to viktigste problemstillinger vi skal se nærmere på i denne artikkelen, er hvor raskt mottakerne av arbeidsavklaringspenger (AAP) går ut av ordningen og om de går over på uføretrygd eller til arbeid, samt hvem som går tidlig ut av AAP og over i arbeid eller uføretrygd. Når det gjelder overgang til arbeid eller uføretrygd har vi fokusert på de som har avgang i 2010–2012 og hvordan situasjonen for disse er i 2013. Vi ser at om lag halvparten av alle som begynte å motta AAP i 2010 fortsatt mottar ytelsen etter 2012. Mange av opplysningene i denne artikkelen vil derfor gjelde hva som skjer med mottakerne som går ut av AAP før det har gått fire år. Disse mottakerne er sannsynligvis de som har vært lettest å avklare i forhold til arbeid.

Som hovedregel skal mottak av AAP vare i maksimalt fire år, men ved utgangen av 2014 var 25 700 eller hele 16,4 prosent av de overførte fra rehabiliteringsytelser fortsatt mottakere av AAP. For mange av disse har det vært et relativt langvarig arbeidsavklaringsløp som startet før AAP ble innført 1. mars 2010, og som ennå ikke er avsluttet ved utgangen av 2014. De overførte skiller seg på mange områder fra de nye. De overførte vil etter hvert bety mindre og mindre for statistikken, og vi vil derfor skille mellom disse og de nye mottakerne i 2010.

Overførte mottakere går tidligere ut av AAP enn nye…

Hvor raskt forlater AAP-mottakerne ordningen og hvem forlater den tidlig? De som er overført fra de tidligere ytelsene som ble lagt ned da AAP ble innført, gikk tidligere ut av AAP enn de som er helt nye mottakere av AAP, dvs. som ikke var overført fra de tidligere ytelsene. Blant de overførte var 13,9 prosent ute av AAP etter 2010, 33,7 prosent var ute etter 2011 og hele 62,1 prosent etter 2013. Blant helt nye AAP-mottakere i 2010 var 51,7 prosent ute etter 2013.

Tabell 1. Menn og kvinner 18-67 år som var mottakere av AAP i 2010 etter avgang fra AAP. Nye mottakere og overførte fra rehabiliteringsytelser. Prosent

Hele 26,7 prosent av de nye AAP-mottakerne var mottakere av AAP etter 2014, litt færre blant de som var overført fra de tidligere ordningene.

Kvinner er i flertall blant mottakerne av AAP, særlig blant gruppen som er overført fra de tidligere ordningene. Blant de nye AAP-mottakerne kan dette ha sammenheng med at flere kvinner enn menn er langtidssykemeldte. De fleste nye AAP-mottakere kommer fra sykemelding (Kann og Kristoffersen, 2014). Blant de nye AAP-mottakerne er menn tidligere ute av ordningen enn kvinner, 42,6 prosent av mennene var ute av AAP etter 2012, mot 36,8 prosent blant kvinnene. Blant de som kom fra de tidligere ordningene, er forskjellen mellom kvinner og menn noe mindre. Det er særlig blant yngre under 35 år at menn gikk tidligere ut av AAP enn kvinner, det gjelder både nye AAP-mottakere og de som er overførte til AAP fra de tidligere ordningene

…og eldre går tidligere ut av ordningen enn yngre

De som har et tidligere rehabiliteringsforløp bak seg gjennom ordningene som eksisterte før AAP, og som ble overført til AAP i mars 2010, går tidligere ut av AAP-ordningen enn de nye AAP-mottakerne. Dette gjelder særlig i de eldre aldersgruppene. Blant dem som kom fra de tidligere ordningene, var 8,7 prosent av de yngste (18–24 år) ute av AAP etter 2010, og 33,6 prosent etter 2012. Tilsvarende tall for aldersgruppen 55–62 år er 23,2 og 67,0 prosent.

Tabell 2. Mottakere av AAP i 2010 i ulike aldersgrupper etter avgang fra AAP. Nye mottakere og overførte fra rehabiliteringsytelser. Prosent

Også blant nye mottakere av AAP gikk eldre tidligere ut av AAP enn yngre. Blant de nye mottakerne av AAP var 26,5 prosent av de yngste ute av AAP etter 2012, og 55,9 prosent av de i aldersgruppen 55–62 år. Aldersgruppen 63–67 år går enda tidligere ut av AAP, men denne gruppen er spesiell ved at avgang til alderspensjon/AFP er en mulighet for mange.

Den tidligere avgang blant overførte viser seg også ved at en større andel av nye mottakere fortsatt mottok AAP etter 2014 sammenlignet med de som ble overført. Forskjellen var særlig stor i aldersgruppen 45–54 år.

Menn er tidligere ute av AAP enn kvinner, flest kvinner kommer i arbeid

Andre spørsmål er hvor mange kommer i arbeid og hvor mange blir mottakere av uføretrygd?

Blant dem som gikk ut av AAP i 2010–2012 var andelen som kom i arbeid størst blant kvinner. Blant nye AAP-mottakerne var det om lag 10 prosentpoeng flere kvinner enn menn som var i arbeid i 2013 Blant mottakerne som er overført til AAP fra tidligere ordninger er forskjellen mellom kvinner og menn mindre, om lag 6 prosentpoeng.

Tabell 3. Menn og kvinner 18-67 år som var mottakere av AAP i 2010. Andel av avgangene som var i arbeid eller mottok uførepensjon i 2013. Nye mottakere og overførte fra rehabiliteringsytelser. Prosent

At færre menn enn kvinner er i arbeid har ikke sammenheng med at flere menn mottar uføretrygd. Tvert imot, blant de overførte fra tidligere ordninger til AAP som hadde avgang i 2010–2012, var 60,8 prosent av menn og 68,2 prosent av kvinner mottakere av uføretrygd i 2013. Blant de nye mottakerne av AAP i 2010 var forskjellen mindre. Vi ser imidlertid at summen av andelene som var i arbeid og på uføretrygd, er betydelig over 100 prosent for kvinner som er overført fra de tidligere ordningene. Det betyr at mange kvinner kombinerer arbeid og uføretrygd og er noe av forklaringen på at flere kvinner enn menn er i arbeid.

Flertallet av de yngre kom i arbeid…

I aldersgruppene under 45 år var mer enn halvparten av som sluttet å motta AAP i løpet av 2010–2012 i arbeid i 2013. Vi finner at de fleste som kom i arbeid har en forholdsvis betydelig arbeidsinnsats. Mellom 60 og 90 prosent av de som kom i arbeid var i arbeid minst 950 timer i året. Andelen er størst blant de nye mottakerne i alderen 35–44 år med avgang i 2010–2012, og minst blant overførte fra de tidligere ordningene i alderen 55–62 år.

Det generelle bildet er at eldre AAP-mottakere sjeldnere kommer i arbeid enn yngre, og at en større andel av avgangene blant de nye AAP-mottakerne kom i arbeid enn av AAP-mottakerne som er overført fra de tidligere ordningene. Videre ser vi at andelen som kommer i arbeid er større blant avgangene i 2010 enn blant de senere avgangene.

…og særlig blant de nye mottakerne

Av de snaut 40 prosent av de nye AAP-mottakerne som gikk ut av ordningen i 2010–2012 var 57,4 prosent i arbeid i 2013. I aldersgruppen 25–44 år var nesten 85 prosent i arbeid i 2013. Blant mottakere under 45 år var 13 prosent arbeidssøkende og dermed ansett for å ha muligheter på arbeidsmarkedet. Bare 16,1 prosent i denne aldersgruppen mottok uførepensjon i 2013.

I aldersgruppen 18–24 år var andelen i arbeid noe mindre enn i alderen 25–34 år. Likevel var 63,3 prosent av dem i arbeid i 2013. At prosenten i arbeid blant de yngste er mindre skyldes antagelig at unge generelt har vanskeligere for å komme i arbeid.

Av nye AAP-mottakere i alderen 55–62 som gikk ut av ordningen i perioden 2010–2012 var bare 37,8 prosent i arbeid i 2013. 73,3 prosent mottok uføretrygd, mens svært får var helt arbeidsledige. For langt de fleste eldre mottakere innebærer avklaring altså innvilgelse av uføretrygd, enten full eller gradert. Vi ser at summen av andelen i arbeid og med uføretrygd er godt over 100 prosent, noe som tyder på at en del kombinerer arbeid og uføretrygd. Siden disse relativt hurtig blir mottakere av uføretrygd er det antagelig mange «tunge» tilfeller blant disse som det har vært vanskelig å rehabilitere tilbake til arbeidslivet.

Den store andelen av de nye mottakerne som fortsatt mottok AAP etter 2012 viser at uføretrygd ikke er noe opplagt alternativ, AAP er ikke noe «venterom» for uføretrygd. Særlig blant de yngre er det naturlig å prøve mulighetene i arbeidsmarkedet i det lengste for å unngå uføretrygd.

Flere på uføretrygd og færre i arbeid blant de overførte

Vi har sett at de som er overført fra de tidligere ordningene går tidligere ut av AAP enn de nye mottakerne som kommer direkte inn i AAP, noe som har sammenheng med at flere gikk over på uføretrygd. Andelen av avgangene i 2010–2012 som var i arbeid i 2013 var vesentlig mindre blant de overførte fra de tidligere ordningene enn blant nye AAP-mottakere; i aldersgruppene 18–24 år og 55–62 år om lag 10 prosentpoeng mindre, og blant 35–54-åringene om lag 23 prosentpoeng mindre. Likevel var mer enn halvparten av de overførte i alderen 18–44 år med avgang i 2010–2012 i arbeid i 2013.

Overgangen til uføretrygd er langt mer markant blant overførte fra de tidligere ordningene enn blant nye AAP-mottakere. Blant avgangene i 2011–2012 var det 65,2 av de overførte og 40,2 prosent av de nye mottakerne som mottok uføretrygd i 2013. Forskjellen er betydelig også blant eldre, men er både absolutt og relativt størst i aldersgruppene under 55 år. Blant de som hadde avgang i 2010-2012 i aldersgruppen 45–54 år, var 75,1 prosent av overførte fra tidligere ordninger og 38,9 prosent av nye AAP-mottakere på uføretrygd i 2013. Det er nærliggende å tolke dette slik at de overførte fra tidligere ordninger, som antagelig i mange tilfeller har gått relativt lenge rehabiliteringsytelser, med AAP har fått en hurtig avklaring av at mulighetene for arbeid er små og er blitt innvilget uføretrygd. Annen forskning har vist at særlig blant de som kom fra tidsbegrenset uførestønad var det mange som gikk over på uføretrygd etter at det tidlig i perioden ble satt inn ekstra ressurser for å avklare arbeidsmulighetene (Kann og Kristoffersen 2014, Lande 2014).

Tabell 4. Mottakere av AAP i 2010 som var avgang i 2010, 2011-2012 eller mottok AAP etter 2012. Andel av avgangene som var i arbeid eller mottok uførepensjon i 2013. Nye mottakere og overførte fra rehabiliteringsytelser*. Prosent

En meget stor andel av overførte fra rehabiliteringsytelser i alderen 55–62 år som hadde avgang fra AAP i perioden 2010–2012 var mottakere av uføretrygd i 2013, 83,3 prosent av avgangene i 2010 og 87,9 prosent av avgangene i 2011–2012. Vi ser også at summen av andelen i arbeid og på uføretrygd i denne aldersgruppen er langt over 100 prosent, noe som tyder på at mange av de som var i arbeid hadde arbeid ved siden av uføretrygden, for de fleste antagelig fordi de ikke har 100 prosent uføretrygd. For de nye mottakerne, og særlig for de yngre blant dem, er andelen som mottok uføretrygd mindre. For disse er ennå ikke alle muligheter for arbeid prøvd.

Men også blant de nye mottakerne kan tallene for de eldre tyde på at AAP i noen tilfeller blir gitt i påvente av uføretrygd uten at det i særlig grad settes inn tiltak for å få mottakerne i arbeid. Blant de nye i aldersgruppen 55–62 år som gikk ut av AAP i 2010 mottok 58,9 prosent uføretrygd i 2013. Disse har mottatt AAP i mindre enn ni måneder. For mange av disse har en søknad om uføretrygd antagelig vært underveis før mottak av AAP. Blant de som hadde avgang i 2011–2012 mottok 76,3 prosent uføretrygd i 2013. For mange av disse er søknad om uføretrygd antagelig kommet etter at de mottok AAP, og den store andel med uføretrygd kan sees som et resultat av at eldre står svakt på arbeidsmarkedet, spesielt når de har noe nedsatt arbeidsevne, samtidig som det er mindre kostbart for samfunnet å innvilge uføretrygd til eldre.

Også blant de yngre var de overførte fra rehabiliteringsytelser tidligere ut av AAP enn de nye AAP-mottakerne, og det var en betydelig større andel som mottok uføretrygd innen 2013. I aldersgruppen 35–44 år gjaldt det 58,0 prosent av de overførte og 22,0 prosent av de nye blant avgangene i 2011–2012.

Mange som går raskt ut av AAP, kommer i arbeid

Blant de tidlige avgangene finnes det også lettere tilfeller der AAP-mottakerne kommer i arbeid. Selv for eldre er AAP ikke bare et «venterom for uføretrygd». Blant de nye mottakerne i alderen 55–62 år var 47,6 prosent av avgangene i 2010 og 35,8 prosent av avgangene i 2011–2012 i arbeid i 2013 (de tilsvarende tallene for de overførte var 31,6 og 27,7 prosent). Mange kombinerte arbeid og uføretrygd i denne aldersgruppen, det gjaldt 10,2 prosent av avgangene i 2010–2012 blant de nye mottakerne og 13,0 prosent blant de overførte.

At så mange av de tidlige avgangene kom i arbeid avspeiler muligens en annen funksjon AAP kan ha. Retten til sykepenger er begrenset til 52 uker. Det er vist at over halvparten av de nye mottakerne kommer fra sykepenger (Kann og Kristoffersen, 2014). AAP kan i noen tilfeller brukes for å «forlenge» sykepengeperioden. Når mottakeren er friskmeldt, vender en del tilbake til sin tidligere jobb, evt. med noen tilpasninger. Avgangene i 2010 er personer som var innom AAP i bare noen få måneder i 2010 (ni måneder eller mindre). Over 70 prosent hadde en jobb i 2009 som de antakelig var sykemeldt fra.

En del yngre går til arbeidsledighet eller sosialhjelp

Blant mottakere som gikk ut av AAP 2010-2012 var det en del som i 2013 hadde problemer med å klare seg, det gjelder særlig unge 18–34 år. Noen gikk ut av AAP til en usikker tilværelse som helt arbeidsledige eller som mottakere av sosialhjelp. Noen kan også være under utdanning (igangværende utdanning inngår ikke i tabellene). Og noen kan være i arbeid, men ha langvarig sykefravær som kan resultere i en ny periode på AAP.

Særlig blant de nye mottakerne av AAP som sluttet med AAP 2010-2012 var det mange som var helt arbeidsledige og/eller mottok sosialhjelp. Blant nye mottakere i alderen 25–34 år var 15,0 prosent helt ledige og 12,6 prosent mottok sosialhjelp i 2013. Blant overførte var de tilsvarende tallene 11,0 og 12,4 prosent. I alle aldersgrupper er det en del personer som går ut av AAP selv om de fortsatt har store problemer med å etablere seg i arbeidsmarkedet.

Mottakere med høy utdanning: Flere i arbeid og færre på uføretrygd

Andelen i arbeid blant nye mottakere av AAP med avgang i 2010–2012 var større for personer med utdanning utover grunnskole enn for dem med bare grunnskole. 70,1, 57,3 og 50,8 prosent av dem med høyeste utdanning på universitets- og høgskolenivå, videregående nivå og grunnskolenivå var i arbeid i 2013. Det avspeiler antagelig at personer med utdanning står sterkere på arbeidsmarkedet og oftere har arbeidsforhold som enklere kan tilpasses.

At det er færre i arbeid blant dem med utdanning på grunnskolenivå har i noen grad sammenheng med at det er flere av de yngste og eldste blant dem med lavest utdanning, og at andelen i arbeid i disse aldersgruppene er forholdsvis lav.

Tabell 5. Andel i arbeid og uføretrygdet i 2013 for nye mottakere av AAP i 2010 som er avgang i 2010-2012 , etter kjønn og høyeste utdanning. Nye mottakere og overførte fra rehabiliteringsytelser.

Andelen som mottok uføretrygd blant nye mottakere med grunnskoleutdanning og videregående utdanning, er omtrent den samme, om lag 40 prosent. Blant de med høyere utdanning er andelen som mottar uføretrygd 29,4 prosent.

Blant de nye mottakerne er summen av andelen i arbeid og andelen med uføretrygd mindre enn 100 i alle utdanningsgrupper. Det betyr at en del av avgangene går til en usikker tilværelse, oftest som helt ledig eller som mottaker av sosialhjelp. Noen kan også gå i gang med utdanning. Andelen som verken var i arbeid eller var uføretrygdet var størst blant dem med bare grunnskole, 11,5 prosent var helt ledige og 12,0 prosent mottok sosialhjelp. I gruppene med høyere utdanning var det til sammen under 10 prosent som var helt ledige og/eller mottok sosialhjelp.

Kvinner har større utbytte av høy utdanning enn menn

Blant de nye avgangene på høyeste utdanningsnivå, som utgjør om lag 20 prosent av alle nye som gikk ut av AAP i 2010–2012, ser vi en interessant forskjell mellom kvinner og menn. Andelen i arbeid var vesentlig større blant kvinner. 76,5 prosent av kvinner og 56,9 prosent av menn var i arbeid i 2013. Blant de nye mottakerne med bare grunnskole var andelen i arbeid blant kvinner og menn nokså lik. For dem med videregående som høyeste utdanning var forskjellen i andelen i arbeid i 2013 også forholdsvis beskjeden: 60,4 og 54,3 prosent av kvinner og menn var i arbeid. Også blant de overførte med høyest utdanning finner vi at flere kvinner enn menn var i arbeid i 2013, men forskjellen er her mindre, 12,5 prosentpoeng. På de lavere utdanningsnivåer er det små forskjeller i andel kvinner og menn i arbeid. Men andelen i arbeid blant overførte er mindre for alle utdanningsnivåer enn blant nye.

Blant de med utdanning på grunnskole- og videregående nivå var andelen med uføretrygd litt større blant kvinner enn blant menn. På det høyeste utdanningsnivå derimot hadde kvinnene minst andel med uføretrygd. Blant disse var forskjellen i andelen med uføretrygd mindre enn forskjellen i andelen som var i arbeid: 26,8 og 34,9 prosent av kvinner og menn mottok uføretrygd i 2013. På høyeste utdanningsnivå var alle kvinner enten i arbeid eller på uføretrygd, mens om lag 10 prosent av menn verken var i arbeid eller på uføretrygd.