Skifter ut gruvedrift med turisme og forskning

Svalbard er i stor grad et sted man kommer til for å jobbe. I fjerde kvartal 2015 var 86 prosent av den voksne befolkningen (25-66 år) i Longyearbyen og Ny-Ålesund sysselsatte. Tilsvarende andel for fastlandet var 77 prosent, viser kapittelet om sysselsetting og levekår i «Dette er Svalbard 2016» som ble publisert i desember i fjor.

Denne artikkelen er hentet fra «Dette er Svalbard». Flere tall om Svalbard her.

Fra gruvedrift til turisme og forskning

Longyearbyen ble bygd opp rundt kulldrift, og tradisjonelt sett har de fleste sysselsatte vært menn og ansatt i bergverksnæringen. Siden 1990-tallet har sysselsettingen totalt økt, og folk arbeider i relativt nye næringer. I 2015 ble det utført rundt 1 650 årsverk i Longyearbyen, ­Ny-Ålesund og Svea, det vil si nesten dobbelt så mange som i 1993, da tallet var ca. 750. De 1 650 årsverkene ble utført av til sammen 2 360 sysselsatte gjennom året. 40 prosent av disse utføres innenfor vekstnæringen turisme og kultur og 12 prosent innenfor forskning og undervisning. Industri, bygg og anlegg samt transport har 18 prosent av de sysselsatte. Også varehandel, og offentlig virksomhet har betydelig sysselsetting, til sammen like mye. Nivået på sysselsettingen i disse næringene har vært mer stabil siden 2008.

^{¹ Overnattings- og serveringsvirksomhet og kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter samt forretningsmessig tjenesteyting. ² Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (for det meste forskning) og undervisning.}

Fortsatt mannssamfunn, men flere i deltids- og sesongarbeid

47 prosent av alle sysselsatte på Svalbard gjennom året arbeidet deltid ­eller var sesongansatte i 2015, en økning fra 36 prosent i 2010. Slikt arbeid er utbredt blant næringene i vekst, som overnatting og servering. Fast heltidsarbeid er mest utbredt i gruvene og i offentlig administrasjon, helse og undervisning. I kullgruvene har mange arbeidet mer enn et årsverk.

Kjønnsbalansen var nokså stabil. Flesteparten (60 prosent) av de sysselsatte i Longyearbyen, Ny-Ålesund og Svea samlet er fremdeles menn. 63 prosent av de faste ansatte er menn (2015). Menn jobber også i større grad enn kvinner i faste heltidsjobber, 60 mot 45 prosent.

Befolkningsstrukturen påvirker levekårene

Tidligere levde folk på Svalbard noe mer beskjedent enn nordmenn på fastlandet. I mange år har nå situasjonen på mange måter vært omvendt, noe som i stor grad henger sammen med befolkningens sammensetning. Befolkningen er ung, med høy utdanning og sysselsetting. Både pris- og skattenivå er lavere enn på fastlandet.

Høyere inntekt

I 2015 var gjennomsnittlig bruttoinntekt på Svalbard 621 400 kroner, sammenliknet med 442 300 på landsbasis – altså 40 prosent høyere. Noe av dette skyldes at sysselsettingsprosenten er høyere på Svalbard. Dessuten er andelen menn blant de sysselsatte høyere enn på landsbasis. Sammenlikner vi menns og kvinners inntekt på Svalbard med hele Norge, reduseres forskjellen til 32 prosent. Skattenivået er forøvrig lavere enn på fastlandet, slik at nettoinntekt­ene er høyere på Svalbard

Kan prise seg lykkelige

Svalbardsamfunnet er tilnærmet avgiftsfritt. For en gjennomsnittshusholdning lå prisene derfor 14 prosent lavere enn for en fastlandshusholdning i 2013, det siste året SSB har statistikk for. Men variasjonene var store ­mellom vareslagene. Billigst ble de varene som var mest avgiftsbelagte i norske butikker. Tobakk og alkohol kostet på Svalbard for eksempel bare om lag en tredjedel av det den kostet i landet for øvrig. Transport var også billigere på øygruppen. Prisnivået for matvarer og alkoholfrie drikkevarer for Svalbardhusholdninger var imidlertid noe høyere enn på fastlandet i 2013. Størst prisforskjeller var det for matvaregrupper som frukt, meieriprodukter, grønnsaker og brød. Fram til 2006 økte prisene på Svalbard mindre enn på fastlandet. Men de siste årene før 2013 steg de noe mer enn på fastlandet. Fra 2001 til 2013 økte konsumprisindeksen for Svalbard med 30 prosent, sammenliknet med 24 prosent på fastlandet.

Trangbodd og økende boligpriser

Boligmarkedet i Longyearbyen og på fastlandet er svært forskjellig, og har vært i ganske stor endring med økende press de senere årene. Mens 70 prosent av husholdningene i hele Norge eier sin bolig i 2016, gjelder dette nærmere 10 prosent i Longyearbyen, hvor det store flertallet leier. De øvrige husholdningene hadde fri tjenestebolig. Tall fra 2009 viser at flesteparten av utleieboligene var blokkleiligheter, rekkehus og andre småhus. Bare 6 prosent av dem var eneboliger. Boligene i Longyearbyen var dermed mindre, og en større andel, 14 prosent, bodde trangt sammenliknet med fastlandet. I hele landet bodde til sammenlikning 7 prosent av befolkningen trangt i 2015. (Trangboddhet betyr at det er flere personer enn oppholdsrom i en husholdning).

Til gjengjeld var boutgiftene i mange år lavere i Longyearbyen enn på fastlandet. Levekårundersøkelsen fra SSB med statistikk om husleie viser at dette fram til 2009 var i ferd med å endre seg. Utgiftene til «bolig, lys og brensel» økte ifølge konsumprisundersøkelsen for Svalbard mest fram til 2013, hele 75 prosent ­siden 2001. Utviklingen med stigende boutgifter har sannsynligvis fortsatt. Eie- og leieprisene er blitt høyere og boliger eid av virksomheter, som tidligere ble leid ut til egne ansatte, leies i økende grad ut til eksterne leietakere.