Svalbards bristende hjerte

De senere årene har det vært lavere priser i kullmarkedet, som følge av overkapasitet og lave fraktrater. Investeringene i kulldriften har gått kraftig ned. Det er i dag bare Gruve 7 i Adventdalen som er i drift, men Sveagruvene (Svea Nord og Lunckefjell) sikres og infrastrukturen tas vare på. Daganlegget i Gruve 3 har også blitt tilrettelagt for besøkende de siste årene.

Denne artikkelen er hentet fra «Dette er Svalbard». Flere tall om om Svalbard her.

Fra få til mange virksomheter

Fram til slutten av 1980-tallet var Longyearbyen en «company town» der Store Norske sto bak de fleste av dagliglivets goder. Selskapet drev stedets eneste butikk, var største grunneier og eide gruvearbeidernes boliger. Før 1980 var det heller ingen penger i omløp i Svalbard-samfunnet. I stedet produserte Store Norske betalingsmerker. Disse «Svalbard-pengene» byttet svalbardianerne inn i dagligvarer. I dag er konsernet Store Norske inne i både gruvedrift, eiendomsutvikling, utleie av boliger og logistikk gjennom datterselskaper.

I 2015 var det rundt 300 ulike virksomheter i Longyearbyen, Ny-Ålesund og Svea, fordelt på mange ulike næringer, en vekst på over 70 prosent siden 2007.

Eget forbruk og minkende eksport av kull

Fra den beskjedne starten på 1 500 tonn kull i 1907 i gruver drevet av norske selskaper var produksjonen i 2007 kommet opp i rekordhøye 4,1 millioner tonn. Deretter er den kraftig redusert, til 1,1 millioner tonn i 2015. 70–80 prosent av dette eksporteres for bruk som industrikull i Europa. Resten går til produksjon av fjernvarme og elektrisitet ved kullkraftverket i Longyearbyen.

Nedtur for økonomisk dominerende næring

Totalt omsatte Svalbard-samfunnet for rundt 3,7 milliarder kroner i 2015, inkludert offentlige tilskudd. Dette var en betydelig nedgang fra 5,8 milliarder i 2008. Det offentlige tilskuddet økte i samme periode fra rundt 380 til 650 millioner. Omsetningen gikk kraftig ned i bergverk og utvinning, fra 3,5 milliarder i 2008 til 600 millioner i 2015. Denne næringen får lite i offentlige tilskudd. Omsetningen i vekstnæringen turisme og kultur passerte omsetningen i bergverk og utvinning i 2015 (30 av 83 millioner kroner i offentlige tilskudd i denne næringsgruppen i 2015 gikk til virksomheter som ikke har noe med turisme og kultur å gjøre). Forskning og undervisning er for det meste offentlig finansiert (72 prosent), og har en omsetning inkludert tilskudd på vel 350 millioner i 2015, også her har det vært vekst. Omsetningen i andre viktige næringer, som bygge- og anleggsvirksomhet og andre private tjenestenæringer, har vært relativt stabil i perioden 2008–2015.

Flere årsverk i turisme og forskning

På 1950-tallet arbeidet 1 000 personer i den norske kulldriften. Fram til 2014 var tallet rundt 300, men det falt til om lag 200 i 2015.

Bergverksnæringen representerer i dag bare 17 prosent av de omkring 1650 årsverkene som blir utført i de norske virksomhetene på Svalbard. Antall årsverk totalt har økt noe siden 2008 til tross for nedgangen i kulldriften. Utviklingen mot en bredere næringsstruktur har foregått over lengre tid. Hele 30 prosent av årsverkene er nå innen turisme og kultur, og 15 prosent innen forskning og undervisning med 240 årsverk, det vil si bare noe mindre enn i bergverksnæringen.

Også russerne satser på turisme og forskning

De russiske gruvene på Svalbard eies i dag av selskapet Trust Arktikugol som driver gruvevirksomhet i Barentsburg og er grunneier i Pyramiden. På 1950-tallet var det flere tusen ansatte i de russiske gruvene, blant annet i Pyramiden som ble fraflyttet i 1998 da gruva ble stengt. De siste årene har det bodd nærmere 500 mennesker i Barentsburg, som fortsatt er en «company town». Her produseres det nå rundt 120 000 tonn kull i året, samtidig har det vært satset mer på turisme og forskning. Pyramiden ryddes og oppgraderes for bruk av turister, og det er et hotell der som er åpent deler av året. Også her legges det til rette for og planlegges satsing på forskning.

Færre fastlandspendlere

De ansatte i Sveagruvene bor ikke der, men pendler til Longyearbyen med fly fordi det ikke er veiforbindelse. Turnus- og pendlerordninger har gjort at 70 prosent av dem dro til fastlandet de ukene de ikke arbeidet. Fra 2016 vil det ikke være mange arbeidsplasser i Svea. Dessuten er skiftordningen endret, slik at ikke lenger vil være incitament til slike reiser til fastlandet.