Bredbåndshastigheten i Norge nidoblet på åtte år

Både hastigheten og utbredelsen på private bredbånd i Norge har tatt store steg siden 2008 og tilpasset seg nytt bruksmønster og teknologi. For eksempel viser undersøkelsen Bruk av IKT i husholdningene at halvparten av befolkningen strømmet filmer og serier i 2016. Smarttelefoner og nettbrett har i tillegg skapt et behov for at bredbåndene har en så god kapasitet at flere enheter kan surfe og strømme samtidig. I dag kan det gjennomsnittlige bredbåndsabonnementet strømme flere HD-sendinger samtidig og fremdeles ha kapasitet til overs, mens gjennomsnittsbredbåndet for åtte år siden så vidt ville klart én HD-sending. Bredbånd har i den samme perioden gått fra å være noe de fleste husholdninger har, til noe nesten alle har.

Internett-målinga viser at hastighetsøkningen på bredbånd har gått i rykk og napp i løpet av de siste åtte årene. I løpet av 2010 økte gjennomsnittshastigheten med 15 prosent – fra 6,0 til 6,9 Mbit/s, før den i 2011 økte hele 65 prosent til 11,4 Mbit/s. 2014 var også et sterkt år for bredbåndshastigheten, med en økning på 54 prosent.

Større forskjell på raske og vanlige bredbånd

Medianverdien på bredbåndshastigheten har i samme periode økt fra 3,3 Mbit/s til 27,7 Mbit/s. Den prosentvise økningen i løpet av åtte år er omtrent den samme som for gjennomsnittshastigheten. De siste årene har imidlertid veksten i medianhastigheten flatet ut litt i forhold til gjennomsnittshastigheten. En forklaring på dette kan være at forskjellen på «vanlige» og raske bredbånd har blitt større, og at det er de med allerede raske bredbånd som bytter til enda raskere.

Sterk økning i antall bredbåndsabonnement siste 12 år

Tallet på private bredbåndsabonnement steg kraftig i første tiår av 2000-tallet. Deretter flatet veksten ut fram mot 2016. I 4. kvartal 2004 var det 604 000 private bredbåndsabonnement i Norge. Fire år senere var antallet 1 440 000. Det innebærer en økning på over 800 000 private bredbåndsabonnement. De neste åtte årene – fra slutten av 2008 til slutten av 2016 – har økningen vært stabil på mellom 60 000 og 80 000 nye abonnement årlig. I samme periode har fiber tatt flere privatkunder fra DSL, og ifølge statistikk fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ble fiber i løpet av 2015 den mest vanlige teknologien i privatmarkedet.

I 4. kvartal 2016 var det 1 965 000 private faste bredbånd. Dersom utviklingen fra de siste årene fortsetter, vil 2 millioner private bredbånd passeres i løpet av 2017.

Fra 2004 gikk bredbånd i løpet av noen år fra å være noe som enkelte hadde til å være noe som de fleste hadde. Dekningsgraden økte fra 30 prosent i 4. kvartal 2004 til 68 prosent i samme kvartal 2008. Andelen husholdninger med bredbånd økte med hele 15 prosentpoeng i løpet av 2005 og nådde 50 prosent i 2. kvartal 2006. De siste årene har andelen økt med et par prosentpoeng i året. I 4. kvartal 2016 var det 84 private faste bredbånd per 100 husholdninger.

Raskest da – raskest nå

I 2008 var det nokså store forskjeller på bredbåndshastigheten mellom enkelte fylker. Selv om hastigheten har endret seg mye i Norge de siste åtte årene, har disse forskjellene i stor grad bestått. Rogaland hadde høyest bredbåndshastighet i 2008 og er fremdeles raskest i 2016. Med 59,1 Mbit/s i 4. kvartal 2016 var det sørligste vestlandsfylket 26 prosent raskere enn landsgjennomsnittet. I 4. kvartal 2008 var Rogalands 7,5 Mbit/s hele 50 prosent raskere enn landsgjennomsnittet.

Kraftigst hastighetsøkning i Østfold og Akershus

Østfold og Akershus har hatt størst vekst i bredbåndshastigheten siden 2008. Hastigheten har mer enn tolvdoblet seg, og de to fylkene har gått fra å ligge under landsgjennomsnittet til å ligge over. Finnmark har hatt den svakeste hastighetsutviklingen av fylkene: Der har hastigheten «bare» seksdoblet seg fra 4,3 Mbit/s til 25,9 Mbit/s. Den svake utviklingen har ført til at hastigheten i fylket var 45 prosent lavere enn landsgjennomsnittet i 2016.

Utbredelsen økte mest i Nord-Trøndelag

Andelen private bredbånd per 100 husholdninger var størst i Oslo både i 2004 og i 2016. I 4. kvartal 2004 var den på 41 prosent – 10 prosent over landsgjennomsnittet. 12 år senere hadde andelen økt til 92 prosent. Nord-Trøndelag er det fylket som har hatt størst økning i dekningsgrad de siste 12 årene. De hadde den minste andelen i 2004 med bare 19 prosent. Ved utgangen av 2016 hadde dekningsgraden økt til 83 prosent, som er omtrent på landsgjennomsnittet.

Finnmark har hatt den svakeste utviklingen av fylkene også når det gjelder dekningsgrad: Det nordligste fylket lå så vidt under landsgjennomsnittet i 4. kvartal 2004 med bredbånd i 26 prosent av husholdningene. I 4. kvartal 2016 lå fylket på 72 prosent, nesten 12 prosentpoeng under landsgjennomsnittet.

Tabell 1. Gjennomsnittshastighet for bredbåndsabonnement (Mbit/s), etter fylke. 2008k4-2016k4

Til tabellen

Tabell 2. Andel bredbånd per 100 husholdninger, etter fylke. 2004k4-2016k4

Til tabellen