FoU-foretak er mer lønnsomme

Resultatene kommer fram ved å koble FoU-statistikken mot regnskapsdata for aksjeselskaper. Denne koblingen er gjort for årene 2001, 2002 og 2003. En svært stor del av foretakene i FoU-statistikken lar seg koble mot regnskapsdataene. Av samlede FoU-kostnader på 13,5 milliarder kroner i 2003 utgjør FoU-foretak med tilhørende regnskapsdata vel 90 prosent. Andelene for 2001 og 2002 ligger på tilsvarende nivå. Det betyr altså svært god representativitet for lønnsomhetstall for FoU-foretak. De resterende 10 prosent av FoU-kostnadene utføres i hovedsak av foretak som ikke er organisert som aksjeselskaper.

Sammenliknende resultater for FoU-foretak, og alle foretak med minst ti sysselsatte, viser at FoU-foretakene har høyere driftsinntekter per sysselsatt, og har høyere driftsresultat både som andel av driftsinntekter og kapital for alle årene 2001-2003. FoU-foretakene har også gjennomgående høyere lønnskostnader per sysselsatt og høyere egenkapitalandel.

Det er likevel verdt å merke seg forskjellen i driftsmarginer mellom FoU-foretak og andre foretak er blitt noe mindre i løpet av perioden. Lønnsomheten hos FoU-foretakene går ned fra 2001 til 2003, mens for alle foretakene samlet er lønnsomheten omtrent uendret.

Den ulike utviklingen over perioden kan neppe skyldes ulik representativitet over perioden. FoU-foretakenes driftsinntekter utgjør om lag 50 prosent av samlede driftsinntekter for 2003. Andelen er noe lavere for 2001 og 2002, 45 prosent. Som nevnt er andelen FoU-foretak vi har regnskapsdata for også på samme nivå for de tre årene.

Et annet interessant trekk er at mønsteret vi ser i totaltallene også gjenspeiler seg når vi bryter ned datamaterialet på størrelsesgrupper. Alle de aktuelle nøkkeltallene viser gjennomgående bedre resultater for FoU-foretak for de fleste størrelsesgrupper for alle årene, men avviket er størst for de største foretakene. Når resultatene vurderes må en ta hensyn til at representativiteten av FoU-foretak er ulik for størrelsesgruppene. FoU-foretak med 100-499 sysselsatte utgjør om lag 50 prosent av samlede driftsinntekter. FoU-foretak med 50-99 sysselsatte utgjør om lag 30 prosent av totalen for denne størrelsesgruppa, mens for foretak med 20-49 sysselsatte utgjør FoU-foretakene bare rundt 10 prosent av totalt samlede driftsinntekter.

At FoU-foretakene har høyere lønnsomhet enn andre foretak for et enkelt år, betyr ikke umiddelbart at en kan fastslå at det lønner seg å drive med FoU. Effekten av FoU vil ta tid, og vil sjelden slå ut samme år. Det kan også være andre årsaker enn FoU, komplementære eller ikke, som har bidratt til høyere lønnsomhet. Men at FoU-foretak gjennomgående over flere år, og for alle størrelsesgrupper, er mer lønnsomme er likevel en klar indikasjon på at det lønner seg å drive med FoU. Vi har imidlertid også sett på de foretakene som har hatt FoU-aktivitet i hvert av årene i perioden vi ser på. En klar konklusjon er at disse foretakene som driver regelmessig FoU har enda bedre lønnsomhet enn for alle foretak som har FoU et enkelt år. Ser vi på de foretakene som har hatt regelmessig FoU i perioden 2001-2003 viser de en driftsmargin på 17 prosent for 2003, mot 15 prosent for alle foretak med FoU det året. Gjennomsnittet for alle foretak uavhengig av FoU-virksomhet har 9 prosent driftsmargin. Utvider vi perioden til 1999-2003 har de foretakene som har FoU-virksomhet i hele denne perioden en enda høyere lønnsomhet, 19 prosent. Det gir derfor en enda klarere indikasjon på lønnsomheten av å drive med forskning og utvikling. ( FoU - foretak01 - 03 / FoU - foretak99 - 03 ).

Med hensyn til representativitet blir antall foretak med FoU over hele perioden betydelig redusert. Av 1324 FoU-foretak med matchende regnskapsdata for 2003 er det 501 foretak med FoU i perioden 2001-2003 og 293 med FoU i perioden 1999-2003. Dette er i hovedsak større foretak og disse panelforetakene står for respektive 57 og 48 prosent av samlet utført FoU i næringslivet.

Bryter vi resultatene ned etter næring blir bildet noe mer nyansert. Av i alt 36 næringer på to-siffer nivå som det datamessig er rimelig å ta med i analysen, er det en overvekt av næringer med høyere lønnsomhetstall for FoU-foretakene for hvert av årene (om lag 16), mens det er 11-14 næringer der det er høyere lønnsomhetstall for alle foretakene samlet. En del næringer har omtrent lik lønnsomhet, målt ved driftsmargin. Ser vi på perioden under ett er det om lag 7-8 næringer som har høyere lønnsomhet for FoU-foretakene hvert år og det tilsvarende antall som lavere lønnsomhet. Det er ingen klar systematikk i at FoU-intensive næringer har bedre lønnsomhet enn næringer med liten FoU-aktivitet.

For næringer med minst 400 mill.kroner i FoU-utgifter i 2003 er det bare for Post og telekommunikasjon det er klar forskjell i driftsmargin for FoU-foretak og alle foretak.