Innovasjon i norsk næringsliv 2006-2008

I næringslivet sett under ett introduserte 27 prosent av foretakene nye eller vesentlig forbedrede produkter eller produksjonsprosesser i løpet av treårsperioden 2006-2008. 21 prosent av foretakene introduserte produktinnovasjoner, mens 18 prosent introduserte nye prosesser. 11 prosent av foretakene var innovative på begge disse områdene. I tillegg rapporterer 7 prosent av foretakene at de har pågående innovasjonsprosesser eller har avbrutt slik aktivitet i løpet av perioden uten at det resulterte i innovasjon i foretaket.

I undersøkelsen for 2006-2008 er andelen produkt- og prosessinnovative enheter redusert med 3 prosentpoeng i forhold til forrige periode. Dette skyldes nedgang i andelen produktinnovatører. Andelen prosessinnovative foretak er uendret.

Siden innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, er det en viss usikkerhet i resultatene. Denne usikkerheten forsterkes noe av at tidligere data er omregnet til ny næringsstandard. Det er derfor ikke grunnlag for å konkludere med at innovasjonsaktiviteten er redusert på bakgrunn av disse tallene alene. Undersøkelsen for 2004-2006 viste imidlertid også en nedgang som var innenfor den daværende usikkerhetsmarginen, så totalt sett kan vi si at den langsiktige trenden er svakt negativ. Sammenlikninger av næringer og størrelsesgrupper som i stor grad skal være direkte overførbare mellom de to undersøkelsene støtter også opp om antagelsen om at andelen innovative foretak på sikt har blitt noe redusert.

I internasjonale sammenligninger basert på CIS 2008 rangerer Norge forholdsvis lavt blant landene som gjennomfører undersøkelsen. I EUs Innovation Union Scoreboard ligger Norge under EU-gjennomsnittet på den sammensatte hovedindikatoren og er gruppert på tredje nivå som en ”moderat innovatør”, mens både Danmark, Finland og Sverige er på høyeste nivå som ”innovasjonsledende”. I tillegg er Norge kategorisert som ”saktevoksende”. Der er vi for øvrig på linje med Danmark og Sverige.

Det kan argumenteres for at beregninger med utgangspunkt i bruttonasjonalproduktet (BNP) slår uforholdsmessig negativt ut for variable som beregnes som andel av dette, for land med et høyt BNP. Det er ikke uten videre gitt at det ”riktige” nivået for næringslivets innovasjonsinvesteringer som andel av BNP i Norge er det samme som i en økonomi med et lavere BNP og en annen næringssammensetning.