Innovasjon i offentlig sektor

SSB gjennomførte høsten 2010 en pilotundersøkelse om innovasjon i offentlig sektor. Denne piloten var del av et felles nordisk prosjekt. Denne rapporten redegjør for den norske undersøkelsen; skjema, populasjon, utvalg, resultater og evaluering.

Den norske pilotundersøkelsen omfattet 626 offentlige aktører. Dette fordelte seg på 268 kommuner, alle fylkeskommunene og 318 statlige virksomheter. Av dette var 50 sykehusenheter. Undersøkelsen var frivillig og svarprosenten var på 45. Dette var på linje med de andre nordiske landene.

Resultatene fra pilotstudien indikerer at offentlig sektor har et generelt høyt innovasjonsnivå. Noe over 80 prosent av de norske respondentene oppgir at de har hatt en eller annen form for innovasjon i løpet av de siste to årene. Prosess- og organisatoriske innovasjoner synes generelt mer utbredt enn produkt- og kommunikasjonsinnovasjoner. Innovasjonene blir primært utviklet av egen organisasjon, men nærmere 60 prosent av de norske respondentene oppgir at de samarbeider om innovasjon. De vanligste samarbeidspartnerne er bedrifter som leverandører og innbyggere som brukere. Resultatene fra den norske undersøkelsen skiller seg ikke nevneverdig fra de øvrige nordiske landene.

Generelt var resultatene på tvers av de nordiske landene samsvarende, hvilket tyder på at spørreskjemaet fungerte godt og ble forstått på noenlunde samme måte i de ulike landene. De spørsmål som ser ut til å ha fungert rimelig bra er bl.a. spørsmål om formål, samarbeid, drivkrefter og hemmende faktorer. Spørsmål som har fungert mindre bra er kostnader til innovasjon og anskaffelser som drivkraft for innovasjon.

De høye innovasjonsratene er likevel påfallende og indikerer et behov for å stramme inn innovasjonsbegrepet. Det er flere faktorer som antas å kunne forklare de høye innovasjonsratene.

• For det første er en stor andel av de rapporterte innovasjonene inkrementelle. Det er grunn til å tro at terskelen for å rapportere tiltak som er nye eller vesentlig forbedrede har vært lav og at mange etater sannsynligvis har rapportert forbedringer; og ikke helt nye tjenester. Kun en tredel av alle innovasjoner oppgitt er nye for markedet. Av de radikalt nye innovasjonene oppgitt står sentrale myndigheter for en klart høyere andel enn lokale myndigheter.
• For det andre omfatter studien flere store offentlige virksomheter som besitter en bred portefølje av produkter og tjenester. Det ville derfor være overraskende om ikke disse aktørene hadde utviklet en eller flere innovasjoner de siste to årene.
• Den relativt lave svarprosenten medfører en klar fare for skjevheter i resultatene. Det er grunn til å anta at det er klart flere etater med innovasjonsaktivitet/ interesse for innovasjon som har svart enn de uten. Til sammenlikning er næringslivsundersøkelsen obligatorisk og har en svarprosent på rundt 95.

Det er også enkelte metodemessige utfordringer. Offentlig sektor er svært heterogen og det er ikke enkelt å avgrense hva som skal dekkes av undersøkelsen. En undersøkelse vil uansett ikke dekke all offentlig virksomhet. Offentlig virksomhet er ulikt organisert og det er derfor også en utfordring å finne den ”rette” rapporteringsenheten. En undersøkelse i offentlig sektor vil uansett basere seg på ulike statistiske enheter. En sammenlikning på tvers av sektorer er derfor vanskelig. Det er også nødvendig å bryte ned resultatene på mer detaljert nivå enn bare statlig og kommunal virksomhet.

De nordiske prosjektrapportene kan lastes ned fra www.mepin.eu.