Innovasjon også i distrikter med lite forskning

Statistisk sentralbyrås FoU-undersøkelse for næringslivet er i utgangspunktet ikke tilrettelagt for regionale analyser, men et nylig avsluttet prosjekt har evaluert og tilrettelagt dataene, slik at nye sider
ved FoU og innovasjon, eller nyskapning, kan belyses. økonomiske regioner er benyttet som laveste geografiske nivå. Norge deles inn i 90 regioner, som hver består av én eller flere tilgrensende kommuner innenfor ett fylke. Regionene er konstruert slik at det innenfor hver region skal være et mest mulig homogent mht noen sentrale økonomiske variable.

Det viser seg at den FoU-intensive regionen er en region i sentrale strøk av landet der befolkningen er både velutdannet og av en viss størrelse og tetthet. Næringslivet i regionen har relativt flere sysselsatte innen næringer som tradisjonelt driver med FoU og nyter godt av eksistensen av forskningsinstitusjoner. I tillegg er enhetene i næringslivet relativt store og har ekstern tilknytning gjennom konserntilhørighet. Det er derimot ikke belegg for å si at FoU-intensive regioner generelt har spesialisert næringsliv, eller at eksistensen av høyere utdanningsinstitusjoner eller studentmiljøer virker inn, uansett fag eller nivå. Det er regioner i Sør-Trøndelag og det sørlige østlandet som fremstår som de områdene med et næringsliv som satser mest på FoU.

Når det testes for samvariasjon mellom forklaringsvariable ender vi opp med at den regionale variasjonen i FoU-intensiteten forklares av næringsstruktur, enhetenes størrelse og befolkningens utdanningsnivå. Av disse faktorene er det befolkningens utdanning, både nivå og fagretning, som viser sterkest samvariasjon med FoU-intensiteten.

Innovasjonsaktivitetene i næringslivet er heller ikke jevnt fordelt utover landet, men de innovasjonsintensive regionene er mer spredt utover landet enn det FoU-intensive regioner er. Hele Nord-Norge fremstår likevel som et område som både har lite FoU og lite innovasjon. Innovasjon er i mange tilfeller den viktigste motivasjonen for å drive med FoU, men selv i den spesifiserte regresjonsmodellen forklarte ikke kostnadene til egenutført FoU per sysselsatt mer enn en tiendedel av de regionale variasjonene i andelen sysselsatte i innovative enheter. Også for innovasjonsintensiteten betyr næringsstruktur, enhetenes størrelse og befolkningens utdanning mye for å forklare det regionale mønsteret, men undersøkelsen indikerer at innovasjon er et komplekst fenomen som opptrer som følge av prosesser som i enda mindre grad enn FoU kan tilskrives enkle og målbare faktorer på regionalt nivå.

Både for FoU-intensitet og innovasjonsintensitet kan omtrent to tredjedeler av de regionale variasjonene forklares med opplysninger hentet fra tilgjengelig statistikk. Forklaringsfaktorene kan dels knyttes til den økonomiske regionen, og indikerer at kunnskapsproduksjonen og innovasjonsevnen er avhengig av faktorer i enhetenes eksterne, men lokale, miljø.

Se også våre websider for teknologiske indikatorer