Inntekt påvirker utbredelse og kvalitet på bredbånd

I denne artikkelen vil vi se på dataene fra SSBs undersøkelse internett-målingen sammen med andre opplysninger på kommunenivå for å finne fram til årsaker til forskjeller i utbredelsen av faste, private bredbånd i den enkelte kommune.

Det er et rimelig utgangspunkt at antall husholdninger i kommunen vil ha avgjørende betydning for antall faste private bredbånd. Det vanlige er at hver husholdning har ett og bare ett abonnement på slik bredbåndstilknytning til Internett.

Det er imidlertid noen husholdninger som ikke har bredbånd, og vi vil se om vi kan påvise noen sammenhenger mellom utbredelsen av bredbånd og mulige forklaringsfaktorer. Først vil vi se på betydningen av fritidsboliger. Deretter går vi over til å måle utbredelsen i antall bredbånd per 100 husholdninger. Der vil vi se om virkningen av husholdningsinntekt og om barn i husholdningene har noe å si for utbredelsen. Slike sammenhenger er kjent fra undersøkelsen Bruk av IKT i husholdningene. Til slutt vil vi også se på noen faktorer fra leverandørsiden. Kan kostnadene ved utbygging av bredbånd, som kan måles indirekte ved bosettingsstrukturen i kommunene, og sider ved den lokale markedssituasjonen ha betydning for utbredelsen av faste, private bredbånd?

I tillegg vil vi se om noen av disse variablene også kan brukes til forklaring av forskjeller i kvalitet mellom de bredbåndene som leveres til kommunene.

Tallet på husholdninger er viktigste årsak til utbredelsen

Vi har analysert tall fra internett-målingen for 3. kvartal 2015. Ved lineær regresjon med antall private bredbånd som avhengig variabel og antall husholdninger som forklaringsvariabel får vi en tilnærmet perfekt tilpasning til en rett linje.

bredbånd = -272 + 0,85 * husholdninger

100 husholdninger mer i en kommune gir altså 85 ekstra bredbånd. Både R2 for regresjonen og korrelasjonskoeffisienten mellom de to variablene er 0,999.

Vi ser likevel at denne sterke sammenhengen er avhengig av særlig én kommune. Oslo kommune er over 1 000 ganger større både i antall husholdninger og bredbånd enn de minste kommunene og påvirker dermed både stigningskoeffisienten på kurven og målene på sikkerheten i sammenhengen.

Tabell 1

Til tabellen

Hvis vi deler kommunene i kvartiler (Q) etter tallet på husholdninger, ser vi i tabell 1 at stigningskoeffisienten er vesentlig lavere for de tre kvartilene med de minste kommunene. Tallet på bredbånd per 100 husholdninger varierer fra 68 for Q1, via 81 og 78 i henholdsvis Q2 og Q3, til 86 i Q4. Oslo kommune dominerer også sammenhengen for den største gruppen. Uten Oslo faller dette tallet til 81 bredbånd per 100 husholdninger. Vi ser også at både R2 og korrelasjonskoeffisienten er vesentlig lavere i Q1 til Q3.

Selv om det er klart at tallet på husholdninger i kommunen er en sterk forklaringsvariabel for utbredelsen av bredbånd, er det rom for andre variabler også.

Bredbånd i fritidsboliger har betydning i små hyttekommuner

I noen kommuner ser vi at antall bredbånd overstiger tallet på husholdninger. De fleste kommunene med svært høye bredbåndstall viser seg å være kommuner med mange fritidsboliger, særlig kommuner med kjente vintersportssteder. Som eksempler kan nevnes Bykle kommune med Hovden (204 bredbånd per 100 husholdninger) og Øyer kommune med Hafjell (102 bredbånd per 100 husholdninger).

Det er gjennom de siste årene blitt mer vanlig med utbygging av bredbånd i hytteområder, ikke bare til de fast bosatte i kommunen. Vi har ingen opplysninger om abonnementene er levert til en husholdning med fast bosetting eller til en fritidsbolig.

Tabell 2

Til tabellen

I tabell 2 ser vi at effekten av å innføre tallet på fritidsboliger som forklaringsvariabel gir liten generell virkning for tallet på bredbånd. Det er bare for Q1, kvartilet med de minste kommunene, at vi finner at flere hytter synes å gi flere bredbånd. Hvis vi plukker ut bare de kommunene der det er flere hytter enn husholdninger blant Q1-kommunene, ser vi en klarere sammenheng. Korrelasjonskoeffisienten mellom hytter og bredbånd er i denne gruppen større enn tilsvarende sammenheng mellom husholdninger og bredbånd – 0,595 mot 0,496. Betydningen av husholdningene er likevel større enn den vi finner for hytter. Mens 100 husholdninger fører til 36 bredbånd, gir 100 hytter 12 bredbånd. Den samlede forklaringskraften (R2) for disse to variablene er bare 0,467 i denne gruppen av til sammen 32 kommuner. Dette viser at utbygging av faste bredbånd til hytter varierer sterkt – også mellom hyttekommunene.

Variasjoner i utbredelse av bredbånd

I den videre analysen måler vi utbredelsen av bredbånd (kalt andel bredbånd) i forhold til tallet på husholdninger i kommunen. Dermed kan vi lettere se effekten av andre mulige forklaringsvariabler. Vi har sett på medianinntekten i kommunene (kalt inntekt) og andel husholdninger med barn (barn), som indikatorer for variasjoner i etterspørselen etter bredbånd. Andel husholdninger i tettbygd strøk (tettbygd) anses som en indikator for kostnadene ved utbygging av bredbånd og indirekte for mulige variasjoner i tilbudet til bredbånd. I tillegg har vi sett på de indikatorene for markedssituasjonen i kommunene som ble beskrevet i artikkelen «Økt konkurranse i det lokale bredbåndsmarkedet» (Lorentzen, 26.2.2016). Det gjelder antall lokale, regionale og nasjonale leverandører av bredbånd, samt samlet antall leverandører (kalt lokale, regionale, nasjonale og alle leverandører) og markedsandelen for største leverandør i kommunen (markedsandel).

Ser vi alle kommunene under ett, er det bare inntekt, barn og lokale leverandører som er så sterkt korrelert med andel bredbånd at det gir korrelasjons¬koeffisienter over 0,2. Korrelasjonsmatrisen viser også at andel husholdninger med barn og medianinntekt er svært høyt innbyrdes korrelert med korrelasjonskoeffisient på 0,836. Lineær regresjon med inntekt og barn som forklaringsvariabler, viser at sammenhengen mellom inntekt og andel bredbånd er signifikant, mens betydningen av barn kun er indirekte via korrelasjonen med inntekt. Også betydningen av lokale leverandører er signifikant.

Tabell 3

Til tabellen

I tabell 3 finner vi riktignok ingen forskjell mellom den halvparten av kommunene med høy medianinntekt og den med lav inntekt. Fordeler vi kommunene etter størrelsesgrupper, ser vi at forskjellen etter medianinntekt er markert i alle størrelsesgrupper – med unntak av kommunene i Q4. Noen store kommuner med relativt lav medianinntekt, men høy utbredelse av bredbånd, dominerer gjennomsnittstallene for bredbånd i alle kommunene.

Vi ser også at det er en klar effekt av at det er minst én lokal leverandør av bredbånd i kommunen. Utslaget er størst for de minste kommunene med 9 prosentpoeng høyere bredbåndsandel i kommunene med minst én lokal leverandør. Forklaringen på denne effekten er trolig at mange av disse lokale selskapene i stor grad var etablert først som leverandører av kabel-TV slik at overgangen til bredbånd ble oppfattet av kundene som enkelt og sikkert. Utover denne effekten kan vi ikke se at lokale markedsforhold har noen betydning på utbredelsen av bredbånd. Det samme gjelder for andel av husholdningene i tettbygd strøk. Tilgangen til bredbånd, slik det er definert i denne undersøkelsen som minimum ADSL eller lignende (tilsvarende 128 kbit/s), ser ikke ut til å være begrenset av kostnader som kan skyldes spredt bosetting.

Inntekt og tettbygdhet påvirker kvaliteten

Vi har to ulike indikatorer på kvalitet: medianhastigheten og gjennomsnittshastigheten. Medianverdien gir et uttrykk for den normale hastigheten, mens gjennomsnittshastigheten blir sterkt påvirket av antall abonnement i de høyeste hastighetene. Dette henger sammen med at de høyeste hastighetene vi måler på minst 128 Mbit/s, er 1000 ganger raskere enn den nedre grensen for bredbånd på 128 kbit/s.

Vi har undersøkt alle de samme mulige forklaringsvariablene for kvalitetsindikatorene som for utbredelsen av bredbånd. Vi finner generelt vesentlig høyere korrelasjonskoeffisienter for kvalitet enn for utbredelse. Medianinntekten i kommunene og andel husholdninger med barn gir nå korrelasjonskoeffisienter på ca. 0,4 mot begge kvalitetsmålene. Det samme gjør også andelen av husholdninger i tettbygd strøk, mens det totale antall bredbåndsleverandører ligger på 0,2–0,3 for de to målene. Ingen av de enkelte indikatorene for antallet leverandører av ulike typer ser ut til å ha betydning hver for seg. Det samme gjelder for markedsandelen for største lokale leverandør.

Tabell 4

Til tabellen

I tabell 4 ser vi at medianinntekt og andel i tettbygd strøk har effekt på medianhastigheten for nesten alle størrelsesgrupper av kommuner. I tabell 5 finner vi den samme virkningen på gjennomsnittshastigheten for de samme variablene. I tillegg ser vi resultatet for antall leverandører over og under 6.

Tabell 5

Til tabellen

Kvaliteten på bredbåndene blir altså klart påvirket av kostnadene ved utbygging. Utbygging av høyhastighetsbredbånd koster vesentlig mer i spredtbygde strøk. Om det er leverandørenes vilje til å investere eller befolkningens vilje til å betale for dyrere løsninger som virker inn, framgår ikke her. Kun for gjennomsnittshastigheten finner vi at markedsmessige forhold i form av konkurranse mellom flere leverandører kan se ut til å ha en liten effekt.