Kunnskapsintensive næringer i Norge

Kunnskap ses av mange på som en viktig pådriver for teknologiske fremskritt, økonomisk utvikling og vekst. Dessuten har kunnskapsproduksjonen tiltatt i større grad de seneste årene, på tvers av ulike næringer og sektorer.

Dette gjelder også for Norges del. I 1970 var det om lag 6 prosent av befolkningen som hadde høyere utdanning, mens i 2014 var det i overkant av 20 prosent.

Hvilke næringer er kunnskapsintensive?

Denne rapportens hovedformål er å gi en oversikt over hvilke næringer i Norge som kan karakteriseres som kunnskapsintensive næringer, basert på Eurostats definisjon om at en næring er kunnskapsintensiv hvis over 33 prosent av arbeidsstokken har høyere utdanning. Rapporten er bygd opp gjennom bruk av tekst, tabeller og figurer for å kunne gi en best mulig oversikt over hvilke næringer som defineres som kunnskapsintensive i Norge.

Norge sammenlignes med EU og de øvrige landene i Norden for å belyse eventuelle særtrekk med norsk næringsliv. Sammenlignet med EU og Norden er norske næringer i aller høyeste grad kunnskapsintensive.

Betyr kunnskapsintensitet også FoU-intensitet?

I tillegg ser rapporten på om de kunnskapsintensive næringene også er forskning- og utviklingsintensive (FoU-intensive), som mer presist betyr hvor stor andel av en nærings totale verdiskaping som brukes på forskning og utvikling. Konklusjonen er at det er en svak¹ positiv sammenheng mellom kunnskapsintensitet og FoU-intensitet i norske næringer.

En gruppering av kunnskapsintensive næringer slik det er gjort i denne rapporten, tilbyr en konkret definisjon av hva som menes med en kunnskapsintensiv næring. Dette vil igjen muliggjøre en rekke analyser av økonomiske variabler, både sammenlignet med andre kunnskapsintensive næringer og med øvrige næringer.

¹ Rettet 04. februar 2016.