Innovasjon i norsk reiseliv 2008-2010
Lite målbar innovasjon i reiselivsnæringen
Publisert:
Bare 12 prosent av foretakene innenfor reiseliv rapporterer om produkt- eller prosessinnovasjon i perioden 2008-2010. Dette er klart lavere enn for tjenesteytende virksomhet samlet, der andelen er 30 prosent.
Innovasjonsandelen er høyest for reiseoperatører og fornøyelsesparker, klart lavest for serveringsstedene. Reiselivsforetakene gjennomfører også i mindre grad organisasjonsinnovasjon enn øvrig tjenesteyting, 10 respektive 18 prosent. En medvirkende årsak er størrelsesstrukturen på enhetene. Reiselivsnæringen er på høyde med andre næringer når det gjelder markedsinnovasjon, hvor det bare er serveringsstedene som trekker andelen ned.
Selv om reiseliv generelt scorer lavt på innovasjonsaktivitet i forhold til annen næringsvirksomhet, er det også variasjoner mellom de ulike tjenesteytende næringene.
Lave innovasjonskostnader
En svært liten del av reiselivsnæringens omsetning kan knyttes til vesentlig forbedrede eller nye produkter. Drøyt 1 prosent av omsetningen utgjøres av produkter introdusert i løpet av undersøkelsesperioden 2008-2010. Tilsvarende tall for samlet tjenesteyting er 5,4 prosent.
Samlede innovasjonskostnader er også lave i reiselivsnæringen. Kostnader knyttet til innovasjon utgjør 0,4 prosent av omsetningen; den alt overveiende delen av kostnadene gjelder kjøp av maskiner, utstyr og programvare. For tjenesteyting samlet er denne andelen 1,1 prosent.
Kvalitetsforbedring viktigste formål
For de reiselivsforetakene som rapporterer om innovasjonsvirksomhet, er formål, informasjonskilder og hemmende faktorer i stor grad de samme som i andre næringer. De tre klart viktigste formålene med å drive innovasjon i reiselivsnæringen er kvalitetsforbedring i varer og tjenester (63 prosent), gå inn i nye markeder eller øke markedsandel (59 prosent) og utvide spekter av varer og tjenester (49 prosent). En større andel av foretakene enn i øvrig tjenesteyting oppgir at å redusere miljømessige effekter er et viktig formål (28 mot 15 prosent). Erstatte utdaterte produkter eller prosesser betyr mindre i reiseliv enn i næringslivet generelt.
Klienter/kunder og interne kilder i foretaket er de viktigste informasjonskildene for innovasjonsvirksomheten, respektive 46 og 47 prosent.
Mye kan hemme innovasjonen
Det synes å være mange ulike hemmende faktorer for innovasjon i reiselivet som har stor betydning. Økonomiske faktorer, som høye innovasjonskostnader og mangel på finansiering, får høy score. Det samme får problemer med å holde på eller rekruttere kvalifisert personell. Markedsforhold spiller også inn, både at etterspørselen etter nye varer og tjenester er usikker, og at markedet er dominert av etablerte foretak.
Det er varierende grad av samarbeid innenfor reiselivsnæringen. Reisearrangører og fornøyelsesparker med videre samarbeider til en viss grad med andre om utvikling av nye produkter eller prosesser. Innenfor overnatting, servering og transport er det imidlertid svært lite samarbeid med andre.
Om datagrunnlagetInnovasjonsundersøkelsen gjennomføres annet hvert år. Den søker å kartlegge omfanget av innovasjoner i norsk næringsliv, samt å kartlegge faktorer av betydning for innovasjonsprosessen. Undersøkelsen er en del av Eurostats Community Innovation Survey (CIS). Innovasjonsundersøkelsen 2010 dekket for første gang reiselivsnæringen. Av hensyn til sammenlikning med tidligere årganger ble reiselivsnæringen utelatt fra den ordinære publiseringen og legges derfor frem i denne artikkelen. Innovasjonsstatistikken for reiselivsnæringen lages som for andre næringer med bakgrunn i den kombinerte FoU- og innovasjonsundersøkelsen. Det er ingen entydig definisjon av hva som menes med reiselivsnæringen, men de næringer som omfattes av denne publiseringen er: - passasjertransport (deler av næring 49-51) - overnatting (næring 55) - servering (næring 56) - formidling; reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet (næring 79) - attraksjon; fornøyelses-/temaparker og opplevelsesaktiviteter (del av næring 93.2) Oppgaveenhet i innovasjonsundersøkelsen er foretak. Undersøkelsen dekker foretak med minst 5 sysselsatte. Det samme ble gjort gjeldende for reiselivsnæringen. Ved en samlet vurdering av oppgavebyrden ble imidlertid foretak med 5-19 sysselsatte i serveringsvirksomhet (næring 56) utelatt. Resultatene bygger på svar fra 628 foretak. Svarprosenten var på 96, som er på linje med de andre næringene i undersøkelsen. |
ForbeholdSiden innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse for foretak med færre enn 50 sysselsatte, er det utvalgsusikkerhet i resultatene. Undersøkelsen viser at innovasjonsaktiviteten er lav i reiselivsnæringen sammenliknet med næringslivet generelt. Det kan være vanskelig å avgjøre om dette er reelt, eller om det kan skyldes at innovasjon i reiselivsnæringen ikke fanges opp i en standard kombinert FoU- og innovasjonsundersøkelse. I lite FoU-intensive næringer er det mulig at introduksjonsspørsmålet om forskning og utvikling (FoU) i større grad enn for mer FoU-intensive næringer medfører at innovasjonsaktivitet ikke rapporteres fullt ut. Tallene som er inkludert i denne frigivningen, dekker kun en del av spørsmålene som er omfattet av innovasjonsundersøkelsen. Et komplett sett av tabeller som inneholder alle variabler, kan fås ved å kontakte SSB . |
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste