Mye IKT-relatert FoU i næringslivet

Forskning og utvikling (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap. Bruk av ny og eksisterende kunnskap for å utvikle nye eller vesentlig forbedrede produkter eller prosesser regnes også som FoU. Prosessen må inneholde et element av nyskaping og reduksjon av vitenskapelig og/eller teknologisk usikkerhet. Et normalt konstruksjons- eller planleggingsarbeid som følger helt etablerte rutiner, regnes ikke som FoU, heller ikke innføring av kjent, etablert teknologi i bedriften.

Vekst i IKT-sektorens FoU-innsats

Næringslivet utførte forsknings- og utviklingsarbeid for nesten 21,2 milliarder kroner i 2012. I IKT-sektoren ble det brukt 6,2 milliarder kroner på egenutført FoU. Kostnadene består hovedsakelig av driftskostnader til IKT-relatert FoU, men også driftskostnader til andre typer FoU i tillegg til investeringer i bygninger og maskiner til FoU.

Det har vært en vekst på 7 prosent i IKT-sektoren fra 2011 til 2012. Figur 1 viser at IKT-sektoren har hatt samme utvikling som næringslivet samlet de siste årene. IKT-sektorens andel av næringslivets samlede FoU-innsats har vært stabil på nesten en tredjedel.

Kostnadene til egenutført FoU består av både driftskostnader og investeringer i bygninger og maskiner til FoU. Driftskostnadene er lønnskostnader, men også noen kostnader til innleid personell og andre driftskostnader. I IKT-sektoren er det lave investeringer i bygninger og maskiner til FoU, og driftskostnadene utgjorde 98 prosent av kostnadene til egenutført FoU. Dette er noe høyere enn i næringslivet samlet der driftskostnadene utgjorde 93 prosent.

FoU-intensiv IKT-sektor

Det er stor forskjell mellom ulike næringers FoU-innsats og hvor FoU-intensive de er sett i forhold til samlet aktivitet. Den absolutte størrelsen av FoU-kostnadene sier noe om hvor mye en næring bidrar til næringslivets samlede FoU-innsats. FoU-intensitet viser forholdet mellom FoU og øvrig aktivitet. Dette kan måles på flere måter, blant annet:

1) FoU-kostnader per totalt antall sysselsatte
2) FoU-kostnader i forhold til total omsetning eller bearbeidingsverdi
I all hovedsak gir disse metodene relativt like resultater.

IKT-sektoren er stor målt i antall sysselsatte, men sektoren har også mye FoU-aktivitet. FoU-kostnadene lå på om lag 100 000 kroner per sysselsatt i 2012. Dette er høyt sammenliknet med mange andre næringer, slik figur 2 viser. Næringene 'farmasøytisk industri' samt 'forskning og utviklingsarbeid' er de eneste næringene med langt høyere FoU-intensitet enn IKT-sektoren, selv om deres FoU-innsats er betydelig mindre. Dette skyldes at det er små næringer med relativt få sysselsatte. Næringene 'arkitekter og tekniske konsulenter' (teknisk konsulentvirksomhet), 'finansiering og forsikring' er - i likhet med 'utvinning av råolje og naturgass' - noe mindre FoU-intensive enn IKT-sektoren, målt i FoU-kostnader per sysselsatt. De utfører allikevel mye FoU målt i absolutt størrelse. Noen næringer har mange sysselsatte og svært lite FoU-innsats. I tillegg til 'transport og lagring' gjelder dette særlig 'bygge- og anleggsvirksomhet'. Disse to er derfor næringer med svært lav FoU-intensitet.

Mest FoU fra IKT-tjenester

Figur 3 viser at det er næringsgruppen 'IKT-tjenester' som utførte mest FoU i IKT-sektoren. Bedrifter i IKT-tjenester bidro med 5,4 milliarder, eller 87 prosent, av hele sektorens FoU-kostnader i 2012. Den største enkeltnæringen i næringsgruppen er 'tjenester tilknyttet informasjonsteknologi'.

IKT-industri utfører langt mindre FoU enn IKT-tjenester, men er mer FoU-intensiv siden det er en liten næringsgruppe med få sysselsatte.

IKT-sektoren kjøper noe FoU-tjenester fra andre

I tillegg til å utføre egen FoU kjøper næringslivet også FoU-tjenester av andre. I næringslivet ble det til sammen kjøpt FoU-tjenester for 6,2 milliarder kroner i 2012. Bedriftene i IKT-sektoren utfører mye FoU selv, men kjøpte også FoU-tjenester for 428 millioner kroner. Dette utgjorde 7 prosent av næringslivets samlede kostnader til innkjøpt FoU, men er langt lavere enn andelen av egenutført FoU.

Andre norske foretak er viktige leverandører av FoU-tjenester til IKT-sektoren og stod for en tredjedel av sektorens kostnader til innkjøpte FoU-tjenester i 2012. Sektoren kjøper også FoU-tjenester av utenlandske foretak i eget konsern og andre utenlandske foretak. IKT-sektoren kjøper relativt lite FoU-tjenester av forskningsinstitusjoner, universiteter og høgskoler i Norge sammenliknet med næringslivet samlet. Dette utgjorde 8 prosent av sektorens kostnader til innkjøpt FoU, mens andelen i næringslivet samlet var 21 prosent. Det er næringen 'utvinning av råolje og naturgass' som kjøper mest FoU-tjenester fra andre. Næringen sto for nesten halvparten av næringslivets kjøp fra forskningsinstitusjoner, universiteter og høgskoler i 2012.

Hovedsakelig utviklingsarbeid

FoU-virksomheten i IKT-sektoren er i hovedsak utviklingsarbeid, altså bruk av eksisterende kunnskap for å utvikle nye eller vesentlig forbedrede produkter eller prosesser. Av driftskostnadene til FoU i 2011 ble 82 prosent brukt på utviklingsarbeid. Dette er et noe høyere nivå enn i næringslivet totalt, hvor utviklingsarbeid utgjorde 76 prosent. Det utføres også noe anvendt forskning i IKT-sektoren. Dette utgjorde 16 prosent av FoU-driftskostnadene. Anvendt forskning er rettet mot bestemte mål og anvendelser. De resterende 2 prosentene kommer fra grunnforskning, altså forskning som ikke er rettet mot noen spesiell anvendelse eller bruk.

Nesten all FoU-virksomhet i IKT-sektoren er produktrettet, altså utvikling av nye produkter og forbedring av eksisterende produkter. Bare 5 prosent av driftskostnadene til FoU i IKT-sektoren ble brukt på prosessrettet FoU i 2011. Det finnes mye ulik FoU i næringslivet, og deler av næringslivet har mye prosessrettet FoU. I næringslivet sett under ett var 21 prosent av driftskostnadene til FoU rettet mot utvikling og forbedring av prosesser.

Mye IKT-relatert FoU også innenfor 'finansiering og forsikring'

En stor del av forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) i Norge er rettet mot prosjekter knyttet til IKT. Det er ikke bare IKT-sektoren som utfører FoU innenfor IKT, men det foregår også IKT-relatert FoU i næringslivet for øvrig.

Næringslivet utførte IKT-relatert FoU for 8,8 milliarder kroner i 2012. Næringslivets satsning på FoU innenfor IKT utgjorde 45 prosent av driftskostnadene til FoU i 2012. Dette er samme nivå som i 2011.

Stort sett alle næringer har noe FoU-virksomhet knyttet til IKT, uavhengig av hva deres hovedbeskjeftigelse er. Det er imidlertid store variasjoner i andelen FoU-virksomhet som er IKT-relatert. FoU-aktiviteten i de tjenesteytende næringene er i stor grad rettet mot IKT, med en andel på 73 prosent av driftskostnadene til FoU i 2012. Mange industrinæringer har relativt liten andel IKT, og i industrien samlet ble 14 prosent av driftskostnadene til FoU rettet mot IKT. Innenfor 'utvinning av råolje og naturgass' utgjorde IKT 8 prosent av driftskostnadene til FoU.

Det er naturligvis IKT-sektoren som står for mye av IKT-relatert FoU i næringslivet, både i industrien og tjenesteytende næringer. Sektoren sto for 65 prosent av næringslivets driftskostnader til IKT-rettet FoU i 2012, altså 5,7 milliarder kroner. Utover IKT-sektoren ble det utført FoU rettet mot IKT for 3,1 milliarder kroner. Det er særlig mye IKT-relatert FoU innenfor 'finansiering og forsikring', som bidro med nesten 1,2 milliarder kroner. Dette utgjorde 97 prosent av næringens driftskostnader til FoU. 'Arkitekter og tekniske konsulenter' sto for 500 millioner kroner. I denne næringen utgjorde den IKT-relaterte FoU-innsatsen 25 prosent av næringens driftskostnader til FoU. Så godt som all FoU i IKT-sektoren er IKT-relatert. I næringsgruppene 'IKT-tjenester' og 'engroshandel med IKT-utstyr' er FoU-virksomheten nesten utelukkende rettet mot IKT. 'IKT-industri' har imidlertid en mer variert FoU-virksomhet der IKT-prosjekter utgjorde 62 prosent av driftskostnadene til FoU, resten er rettet mot andre teknologiområder.