Nedgang i patentsøknader

Norge ble tilsluttet Den europeiske patentorganisasjonen EPO 1. januar 2008. Dette har ført til en drastisk nedgang i videreførte internasjonale patentsøknader gjennom PCT-systemet til Patentstyret.

Patenter og patentsøknader kan fordeles etter ulike klassifiseringer. En internasjonal klassifisering
(International Patent Classification, IPC) til bruk ved patentmyndighetenes søknadsbehandling tar utgangspunkt i oppfinnelsens tekniske fagområde(r). Den største gruppen norske og utenlandske søknader gjelder teknikk relatert til bygg/anlegg og termodynamikk. IPC-systemet gir imidlertid ikke entydig informasjon om søkerens virksomhetsområde.

Varierer fra bransje til bransje

Patentering er ulikt utbredt i næringslivet, avhengig av bransje. Det viser blant annet resultater fra Innovasjonsstatistikken om bruk av patenter og andre beskyttelsesmetoder. Det foreligger også nå nye data som bekrefter dette. Nasjonale patentsøknader for perioden 1990–2011 er koblet mot andre datakilder som blant annet inneholder informasjon om foretakenes næring og størrelse. Materialet viser at det i enkelte bransjer er forholdsvis stor grad av patentering, mens i andre bransjer er dette totalt fraværende. I absolutte tall er patentering mest utbredt i Teknisk konsulentvirksomhet og enkelte industrinæringer som Produksjon av maskiner og utstyr.

Figur 1 viser omfanget av nasjonale patentsøknader per 1 000 utførte årsverk av forskning og utvikling (FoU) i de mest FoU-tunge næringer. Høyest «patentintensitet» er det i Annen industriproduksjon som omfatter medisinske og tanntekniske instrumenter og utstyr (182 per 1 000 FoU-årsverk). Maskiner og utstyr kommer også høyt relativt sett (100). Av tjenesteytende næringer er det Forskning og utviklingsarbeid og Arkitekter og tekniske konsulenter som scorer høyest på patentsøknader per 1 000 FoU-årsverk, henholdsvis 136 og 111. Et påfallende trekk er den lave patenteringstilbøyeligheten i IKT-sektoren. Dette gjelder Data- og elektronisk industri, men spesielt tjenestenæringene IKT-tjenester, Telekommunikasjon og Informasjonstjenester. Finansiering og forsikring har ikke ubetydelig FoU-aktivitet, men patentering er helt fraværende i disse næringene.

Patentering vanligst blant de minste og største

Patentsøknadene kan også brytes ned etter foretakenes størrelse. Fordelingen har delvis trekk av en
U-form; det vil si at patenter i stor grad søkes av enten svært små foretak med færre enn 10 sysselsatte eller svært store foretak med flere enn 200 sysselsatte. Dette skyldes dels mange mindre foretak i Teknisk konsulentvirkosmhet. Relativt sett er det likevel størst patentering blant store foretak.

Figur 2 viser at patentsøknader per 1 000 FoU-årsverk er høyest blant de minste foretakene. Dette er dels et resultat av lavere FoU-aktivitet i små enn i store foretak.

Svinger med internasjonale konjunkturer

Internasjonalt var det en stabil vekst i antall patentsøknader fram til 2008. Finanskrisen resulterte i et fall i patentering generelt i 2009, men patenteringen tok seg opp allerede året etter. Direkte europeiske patentsøknader via Det europeiske patentverket (EPO) gikk imidlertid ned igjen i 2011 og 2012. Dette kan være en effekt av den usikre økonomiske situasjonen. Patentsøknader fra andre land rettet mot det europeiske marked viste imidlertid økning også i 2011 og 2012.

Flest søknader fra Tyskland, Frankrike og Sveits

Det er ganske stor variasjon i utvikling i patentsøknader mellom de europeiske land fra 2011 til 2012. Land som Tyskland, Frankrike og Sveits forsterker sin posisjon som land med høyt antall patentsøknader, mens andre såkalt patentintensive land som Nederland, Sverige og Italia har nedgang. Norge har en økning på 20 prosent fra 2011, men ligger likevel lavt i antall patentsøknader.