Norge i Europatoppen på digitale ferdigheter

45 prosent av nordmenn mellom 16 og 74 år hadde i 2016 gode generelle digitale ferdigheter. Bare 22 prosent har mangelfulle digitale ferdigheter, og 29 prosent har grunnleggende ferdigheter. Resultatene er basert på undersøkelsen Bruk av IKT i husholdningene og er ett av verktøyene EU-kommisjonen bruker for å måle digital kompetanse i befolkningen i Europa. Metoden er utviklet av EU-organet DG Connect i samarbeid med EUs statistikkontor, Eurostat.

En befolkning som er vant til å bruke digitale løsninger, er en viktig forutsetning for å kunne utnytte digitaliseringens muligheter til effektivisering og produktivitet. Det åpner blant annet for bedre og mer effektiv bruk av offentlige tjenester og bedre flyt av varer og tjenester gjennom økt netthandel.

I EU har 29 prosent mellom 16 og 74 år gode digitale ferdigheter. Landene i Nord-Europa ligger jevnt over bedre an enn naboene i Sør- og Øst-Europa. Luxembourg ligger helt på topp. Der har 54 prosent av befolkningen gode ferdigheter. Andelen med grunnleggende ferdigheter og mangelfulle ferdigheter er nokså lik i EU som i Norge, henholdsvis 27 og 25 prosent. Delen av befolkningen som ikke bruker internett, er imidlertid mye større i EU enn i Norge. Hver femte EU-innbygger, eller 18 prosent, har ikke brukt internett de siste tre måneder, og disse regnes for å ha ingen digitale ferdigheter. I Norge er denne andelen bare 3 prosent.

Flest behersker informasjonssøking på nett

Digital Skills Indicator beskriver befolkningens digitale erfaring og kompetanse på fire ulike felt, i tillegg til en indikator for samlede ferdigheter. Av de fire feltene gjør nordmenn det best på informasjonssøking på nett, der hele 87 prosent mellom 16 og 74 år scorer over grunnleggende. Dermed regnes de for å ha gode ferdigheter. For EU er andelen 67 prosent. Også i EU er informasjonssøking kategorien der flest scorer bedre enn grunnleggende. Dette underbygger at å søke etter informasjon er det vanligste folk gjør på nettet.

For nordmenn er den vanligste aktiviteten i denne kategorien å søke etter informasjon om varer og tjenester på nett. 88 prosent av nordmenn gjør dette regelmessig. Mange nordmenn har også søkt etter informasjon på offentlige myndigheters nettsider og søkt etter helserelatert informasjon. 

De fleste har erfaring med digital kommunikasjon

Nordmenn flest har også mye erfaring med digital kommunikasjon og oppgaveløsning. Henholdsvis 80 og 72 prosent har gode ferdigheter. Snittet i EU er henholdsvis 58 og 54 prosent. Å kommunisere digitalt og å løse ulike oppgaver – som å overføre filer eller å bruke nettbank – regnes for å være noe mer avansert enn informasjonssøking. Likevel er det bare 3 prosent av nordmennene som har mangelfulle eller ingen digitale kommunikasjonsferdigheter og 1 prosent som har mangelfulle eller ingen oppgaveløsningsferdigheter. Det betyr at nesten alle nordmenn som bruker internett, har erfaring med noen av aktivitetene i disse kategoriene.

I kategorien digital kommunikasjon er de vanligste aktivitetene å sende e-post og delta i sosiale medier. Tre av fire nordmenn mellom 16 og 74 år brukte sosiale medier regelmessig i 2016, og ni av ti brukte e-post. Av de mest vanlige aktivitetene som handler om å utføre ulike oppgaver digitalt, har tre av fire handlet på nett, og hele 90 prosent brukt nettbank de siste tre månedene. Omtrent halvparten har overført filer mellom en PC og annen hardware, mens 30 prosent har solgt varer og tjenester på nett.

Færre er dyktige på bruk av programvare

Erfaring med bruk av programvare er noe mindre utbredt enn de tre andre kategoriene. 54 prosent i aldersgruppen som er undersøkt, har gode ferdigheter, mens 22 prosent har mangelfulle eller ingen ferdigheter med programvare. Det er særlig de over 65 år som har lite erfaring. I EU har 40 prosent gode ferdigheter i denne kategorien.

At det er lavere score på indikatoren om bruk av programvare, trenger likevel ikke bety at manglende ferdigheter er et problem. En viktig årsak til de noe dårligere kunnskapene er trolig at flere ikke har hatt behov for å benytte seg av ulike typer dataprogrammer. Derimot vil de fleste som bruker internett, ha hatt behov for å søke etter informasjon eller kommunisere digitalt. Indikatoren skiller ikke mellom manglende behov og manglende evner.