Innovasjon i EU og Norge

Norske foretak mindre innovative enn i EU-landene

Publisert:

I EU15 1 hadde 44 prosent av foretakene en eller annen form for innovasjonsaktivitet mellom 1998 og 2000. Nesten alle hadde enten introdusert et nytt eller vesentlig endret produkt i markedet eller tatt i bruk en ny eller vesentlig endret prosess i perioden. Bare 36 prosent av de norske foretakene hadde en eller annen form for innovasjonsaktivitet.

Forfatter: Geir Petterson / Frank Foyn

Norge er dermed på linje med de EU-landene med lavest andel; Italia og Storbritannia (også med 36 prosent), Spania (33 prosent) og Hellas (28 prosent). De EU-landene med høyest andel foretak med innovasjonsaktivitet var Irland (65 prosent) og Tyskland (61 prosent). Island har med 55 prosent den høyest andelen blant de nordiske landene, mens Sverige, Finland og Danmark ligger omtrent på samme nivå (47, 45 og 44 prosent). De norske dataene refererer seg til perioden 1999 til 2001.

Blant de store foretakene er det høyere andel med innovasjonsaktivitet enn blant de mindre. 77 prosent av foretakene i EU15 med 250 sysselsatte eller flere hadde innovasjonsaktivitet, mens tilsvarende andel for foretak med 10-49 sysselsatte var 39 prosent. Forskjellen mellom store og små bedrifter er den samme for Norge. Nær dobbelt så mange store foretak, sammenliknet med små, hadde innovasjonsaktivitet (henholdsvis 64 og 33 prosent).

Høyere industriinnovasjon

47 prosent av industriforetakene i EU15 hadde innovasjonsaktivitet i perioden 1998 til 2000 mot 40 prosent i tjenesteytende sektor. Industriforetakene hadde høyere innovasjonsaktivitet enn tjenesteforetakene i alle EU-landene bortsett fra Hellas (27 prosent i industri mot 33 prosent i tjenesteyting) and Portugal (45 prosent og 50 prosent respektive). Også for Norge var andelen høyere i industri enn i tjenesteyting (39 prosent og 34 prosent respektive).

Utover hvor mange enheter som faktisk driver med innovasjonsaktivitet kartlegger innovasjonsundersøkelsene blant annet hvilken type innovasjon (produkt/prosess), ressursene de bruker på slik aktivitet, omsetning av nye produkter, hvor de får idéene og kunnskapen fra, hvem de samarbeider med og faktorer som hemmer innovasjonsvirksomheten. Også for en del av disse andre indikatorene ligger Norge forholdsvis dårlig an. Dette gjelder blant annet samlede innovasjonskostnader som andel av omsetningen og andelen av omsetningen av produkter som er helt nye eller vesentlig forbedret.

Andel foretak med innovasjonsaktivitet i perioden 1998-2000.
Prosent
 
  I alt Industri Tjenesteyting Små foretak Mellomstore foretak Store foretak
 
EU15 44 47 40 39 60 77
Belgia 50 59 42 45 64 76
Danmark 44 52 37 40 54 67
Tyskland 61 66 57 55 72 86
Hellas 28 27 33 26 32 45
Spania 33 37 25 30 45 67
Frankrike 41 46 34 31 52 76
Irland 65 75 52 : : :
Italia 36 40 25 33 56 71
Luxembourg 48 49 48 42 59 95
Nederland 45 55 38 39 59 79
østerrike 49 53 45 42 65 89
Portugal 46 45 50 40 67 76
Finland 45 49 40 40 54 74
Sverige 47 47 46 42 60 72
Storbritannia 36 39 33 32 47 57
Island 55 54 56 51 70 79
Norge 36 39 34 33 45 64
 
: Data mangler.
Foretak med færre enn 10 sysselsatte er ikke med. Industri omfatter bergverksdrift,
industri, kraft- og vannforsyning. Tjenesteyting omfatter engroshandel, transport
og kommunikasjon, finansiell tjenesteyting, databehandlingsvirksomhet og
annen forretningsmessig tjenesteyting.
Små foretak er foretak med mellom 10 og 49 sysselsatte, mellomstore foretak med mellom
50 og 249 sysselsatte og store foretak med 250 eller flere sysselsatte.

EUs innovasjonsundersøkelse

Denne informasjonen kommer fra publikasjonen " Innovation in Europe - Results for the EU , Iceland and Norway ”, utgitt av Eurostat , EUs statistiske kontor , i juni 2004. Publikasjonen presenterer resultatene fra EUs tredje Innovasjonsundersøkelse (CIS3) for EU15 og Norge og Island. Mer detaljerte resultater fra den norske undersøkelsen med dokumentasjon av undersøkelsen finnes i NOS Innovasjonsstatistikk for næringslivet som blir publisert i august. Norske resultater er tidligere publisert i Dagens statistikk 5. mars 2003 og i publikasjonen "Det norske forsknings- og innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer" for 2003 utgitt av Norges forskningsråd. Tallene vil kunne avvike fra EU-publiseringen. Dette skyldes blant annet at olje- og gassutvinning og bygg- og anleggsvirksomhet er med i totaltallene i de norske publikasjonene. I disse publikasjonene fokuseres det også mer på andel foretak som har introdusert nye eller forbedrete produkter og produkter (reelt innovative foretak), mens det i EU-publiseringen også tas med foretak med innovasjonsaktivitet uten at dette har resultert i nye produkter eller prosesser i den aktuelle perioden.

EUs fjerde Innovasjonsundersøkelse (CIS4) vil bli gjennomført i 2005, og resultatene publiseres i 2006. Norge vil delta i denne undersøkelsen. Enkelte innovasjonsindikatorer for Norge for perioden 2001-2003 vil også bli publisert tidlig i 2005.

De europeiske innovasjonsundersøkelsene (Community Innovation Surveys - CIS) er gjennomført på en slik måte at det er mulig å sammenligne resultatene på tvers av deltakerlandene. Undersøkelsen er basert på et felles spørreskjema og felles populasjon og utvalgsmetoder. En slik sammenligning er viktig fordi det a priori ikke er mulig å stille opp noe eksakt mål for hvor stor innovasjonsinnsatsen bør være, eller hvilket nivå på resultatene man skal forvente. Innovasjon foregår som ledd i foretakenes konkurranse i markedene slik at hva som er et hensiktsmessig nivå på innsats og resultater i stor grad bestemmes av hva konkurrentene foretar seg. Fordi store deler av norsk næringsliv er utsatt for internasjonal konkurranse, blir det relevante sammenligningsgrunnlaget hva tilsvarende virksomhet i utlandet satser og oppnår. Det må likevel sies at det ikke er uproblematisk å måle innovasjonsvirksomhet og dermed foreta sammenlikninger mellom land. Dette gjelder tjenesteytende sektor i større grad enn industri. En skal derfor være varsom med å trekke sterke konklusjoner.

Hva er innovasjon?

Innovasjon er definert som nye eller vesentlige forbedrede produkter (varer eller tjenester) introdusert i markedet eller introduksjon av nye eller vesentlige forbedrede produksjonsteknologi/- metoder og metoder for levering av varer og tjenester innen foretaket i løpet av de tre siste årene. Det er tilstrekkelig at innovasjonen er ny for foretaket; den må ikke nødvendigvis være ny for markedet. Det innebærer at enkeltforetak kan innovere ved å kopiere eller benytte seg av teknologi og kunnskap som er kjent og tilgjengelig utenfor foretaket selv. Det omfatter med andre ord hva vi vanligvis omtaler som diffusjon.

1 EU15 er EU's 15 medlemsland før utvidelsen 1. mai 2004. EU15 gjennomsnittet omfatter ikke Irland, Luxembourg og Storbritannia.

Kontakt