Stor økning i bruk av SkatteFUNN-ordningen

Norsk næringsliv utførte forskning og utvikling (FoU) for 24,8 milliarder kroner i 2014, som er en økning på 10 prosent fra 2013. Foretakene finansierer i stor grad FoU-aktiviteten med egne midler som dekker vel 75 prosent. Tar vi også med finansiering fra foretak i samme konsern, er andelen nær 90 prosent. Øvrig finansiering er i hovedsak offentlige midler. Inkluderes [SkatteFUNN-ordningen], utgjør offentlige midler nær 8 prosent. FoU-statistikkens tall viser at finansiering via SkatteFUNN i 2014 var nesten like omfattende som annen offentlig finansiering.

Av samlet offentlig finansiering på nær 1,9 milliarder kroner i 2014 utgjorde SkatteFUNN 47 prosent. For foretak med opp til 200 sysselsatte er SkatteFUNN-ordningen en klart viktigere finansieringskilde enn annen offentlig støtte, mens for de største foretakene betyr annen offentlig støtte mer.

Det var en sterk vekst i bruk av SkatteFUNN som finansieringskilde i 2014. Tall fra likningsmyndighetene viser at det var i alt 3067 unike foretak som har fått skattefradrag for FoU for regnskapsåret 2014. Samlet faktisk skattefradrag var på 2 112 millioner kroner. Dette er langt mer enn for skatteåret 2013 da skattefradraget utgjorde 1 595 millioner kroner fordelt på 2761 foretak. Økningen på 32 prosent kan til en viss grad ses i sammenheng med det klart høyere grunnlaget for maksimalt skattefradrag; fra totalt 11 millioner kroner i FoU-utgifter i 2013 til 22 millioner kroner i 2014. I tillegg kan økningen tilskrives mer informasjon og promotering av SkatteFUNN i næringslivet de siste årene og tiltak til forenkling av søknadsskjemaene. For 2015 og 2016 er rammene ytterligere økt, henholdsvis til 33 og 40 millioner kroner. 77 prosent av skattefradraget i 2014 – 1 627 millioner kroner – ble direkte utbetalt til foretakene. Dette gjelder foretak som ikke var i skatteposisjon eller der utliknet skatt var mindre enn fradraget. Denne utbetalingsandelen har vært rimelig stabil gjennom flere år.

Formålet med SkatteFUNN er at ordningen skal utløse ny FoU-aktivitet som ellers ikke ville blitt utført. SSBs tidligere evaluering av SkatteFUNN-ordningen konkluderte med at dette var tilfellet (Rapporter 2008/2). Den gang var maksimalt tak for FoU-utgifter 8 millioner kroner, og ordningen ble mest brukt av mindre foretak. Med de utvidede rammene er ordningen også gunstig for større foretak. Det er likevel forholdsvis få foretak som har samlede FoU-utgifter større enn 22 millioner kroner.

Gjennomsnittlig størrelse på godkjente Skattefunn-prosjekter har økt fra 2013 til 2014. Samlede faktiske FoU-utgifter per foretak var 3,4 millioner kroner i 2013 og 3,9 millioner kroner året etter. Tilsvarende har gjennomsnittlig skattefradrag økt fra 577 000 til 688 000 kroner i samme periode. Dette skyldes dels at det i 2014 er godkjente prosjekter med kostnadsrammer utover de grensene som gjaldt for 2013. Det er vanskelig å dokumentere, men det kan naturligvis spekuleres i om de økte rammene kan ha vært kostnadsdrivende, det vil si om foretak har tatt inn ekstra kostnader som tidligere ville gått utover rammene. Det er grunn til å merke seg at innkjøpte arbeidskostnader (innleid personell) og andre prosjektkostnader har økt betydelig de siste årene og langt mer enn egne personalkostnader.

Kostnader til innkjøpte tjenester har økt mer moderat. Det var i alt 433 foretak som rapporterte om innkjøpte tjenester fra godkjent forskningsinstitusjon i 2014 for et samlet beløp på 764 millioner kroner. Det var derimot over 900 foretak som i sine prosjektkostnader hadde spesifisert slike innkjøp til en anslått verdi av 1,2 milliarder kroner.

Tabell 1. Budsjetterte og faktiske FoU-utgifter etter gyldighetsår. Mill NOK

Til tabellen

Få foretak utnytter de økte rammene for fradrag.

Det er likevel verdt å merke seg at nær halvparten av SkatteFUNN-foretakene i 2014 har skattefradrag på under 500 000 kroner (1 494 foretak). Av de 3 067 SkatteFUNN-foretakene i 2014 er det bare 30-40 som har godkjente skattefradrag utover de rammene som gjaldt for 2013 (2,2 millioner kroner). Det er dessuten bare 8 foretak som utnytter fradraget maksimalt; det vil si har FoU-utgifter på 22 millioner kroner. Spesielt interessant er dette sett i lys av at grunnlaget for fradrag er økt til 40 millioner kroner i 2016 med maksimalt skattefradrag på 8 millioner.

 

Med de økte rammene for fradrag kunne det være grunn til å anta at en del større foretak vil bruke SkatteFUNN som finansieringsbidrag til FoU. Økningen blant store foretak er likevel forholdsvis moderat. Ser vi på foretak med minst 50 sysselsatte, utgjorde disse 15,5 prosent av alle SkatteFUNN-foretak i 2014; snaut 1 prosentpoeng mer enn i 2012 og 2013. Disse foretakene har gjennomgående større prosjekter, slik at for andelen av samlet skattefradrag er differansen noe større: 21 prosent i 2014 og 18 prosent i 2012/2013. For foretak med minst 100 sysselsatte er de tilsvarende andelene 13 og 11 prosent (skattefradrag).

Av de 3 067 foretakene som fikk skattefradrag i 2014, var det 688 som ikke hadde brukt ordningen tidligere. En kunne kanskje forvente at det blant disse foretakene var en større andel store foretak på grunn av de økte kostnadsrammene. Dette ser likevel ikke ut til å være tilfellet. Det var bare 9 prosent av disse nye foretakene som hadde flere enn 50 sysselsatte. Det var altså en mindre andel enn for alle som brukte ordningen i 2014. Gjennomsnittlig prosjektstørrelse og fradragsbeløp er også mindre for de nye SkatteFUNN-foretakene. Disse resultatene for 2014 tyder på at SkatteFUNN-ordningen fortsatt primært er en finansieringskilde for mindre foretak, selv om fradragsbeløpene er økt betydelig.

Mindre foretak også dominerende i 2015

Søknader godkjent av SkatteFUNN-sekretariatet for 2015 foreligger også. Tilsvarende som for 2014 er det en kraftig vekst i antall prosjekter og tilhørende kostnader og skattefradrag. Budsjetterte kostnader øker med 24 prosent i forhold til 2014. Estimert skattefradrag øker med 27 prosent til om lag 3,5 milliarder kroner. Realiserte kostnader for 2014 utgjorde om lag 75 prosent av de budsjetterte kostnadene. Tilsvarende andel for 2015 gir et skattefradrag på rundt 2,7 milliarder kroner.

Av de 4 357 foretakene med aktivt prosjekt i 2015 er det 1 247 som tidligere ikke har brukt SkatteFUNN. Dette er i hovedsak mindre foretak som i stor grad har samme størrelsesprofil som tidligere brukere av SkatteFUNN.

Dette medfører at det også for 2015 er overvekt av godkjente prosjekter med forholdsvis små søknadsbeløp i forhold til de rammene som gjelder for 2015. 45 prosent av søknadene har et beregnet skattefradrag på under 500 000 kroner, 85 prosent med et skattefradrag under 1,5 millioner kroner. Det er likevel flere foretak enn i 2014 som har høyere kostnadsbudsjett og medfølgende større skattefradrag. For om lag 40 foretak er beregnet skattefradrag større enn de rammene som gjaldt for 2014.

Har SkatteFUNN-foretak større vekst?

Formålet med SkatteFUNN er altså at den skal utløse ny FoU-aktivitet som ellers ikke ville blitt utført. Med de økte rammene kunne det være grunn til å anta at en del større foretak vil bruke SkatteFUNN som finansieringsbidrag til FoU som likevel ville blitt utført av foretakene. Det kreves mer inngående analyser for å vurdere effekten av gunstigere fradragsmuligheter på den faktiske FoU-aktiviteten, men en grov analyse av eksisterende datamateriale kan likevel gi en indikasjon.

Av de 3 067 foretakene som mottok skattefradrag for FoU i 2014, var det bare 914 foretak som var med i FoU-undersøkelsen for 2014. Den beskjedne andelen skyldes først og fremst at FoU-undersøkelsen 2014 ikke dekker foretak med færre enn 10 sysselsatte, og at den bare dekker et utvalg av foretak med 10-49 sysselsatte. I tillegg dekker FoU-undersøkelsen ikke alle næringer.

Av de 914 foretakene var det 800 foretak som var med i FoU-undersøkelsen for både 2013 og 2014. Disse foretakene hadde et samlet skattefradrag på 757 millioner kroner, som utgjør vel en tredjedel av samlet skattefradrag for 2014. FoU-aktiviteten for disse foretakene var på 11 215 millioner kroner ifølge FoU-statistikken og utgjorde nær halvparten av samlet FoU-aktivitet i næringslivet i 2014. For disse foretakene kan vi dermed se på endringen i FoU-aktiviteten siste år. Alle tall fra FoU-statistikken er her basert på uvektede tall.

Den samlede veksten i FoU-utgifter fra 2013 til 2014 for disse 800 foretakene var 7,8 prosent. Det er for det første verdt å merke seg at dette er langt mindre enn den kraftige veksten på 32 prosent i samlet skattefradrag for tilsvarende periode. Bak gjennomsnittlig vekst på 7,8 prosent er det store individuelle forskjeller. En tredjedel av disse foretakene hadde faktisk nedgang i FoU-aktiviteten, samlet sett på 885 millioner kroner. De resterende to tredjedeler av foretakene hadde en samlet vekst på 1 700 millioner kroner.

Ser vi på tilsvarende tall for alle foretak i FoU-undersøkelsen, uavhengig av SkatteFUNN-støtte eller ikke, er økningen i FoU-utgifter på 7,4 prosent. Dette er bare litt mindre enn for utvalget av foretak med SkatteFUNN-støtte. Det er noe avvik fordelt etter størrelsesgruppe, men ingen systematiske forskjeller mellom foretak med og uten SkatteFUNN-bidrag.

Tabell 2. FoU-statistikk 2014 for foretak med SkatteFUNN (uveide tall). Millioner kroner

Til tabellen

I FoU-statistikken er det dessuten spørsmål om finansieringskilder for FoU; også SkatteFUNN. Disse tallene viser samme tendens som tallene fra likningsmyndighetene: Samlet økning i SkatteFUNN-midler på 36% prosent. SkatteFUNN-tallene fra FoU-undersøkelsen avviker likevel en del i absolutte verdier fra likningstallene. Dette kan skyldes at beløp ikke er ført samme år, og at det er ulikt beløp som er blitt rapportert til FoU-statistikken av ymse grunner.

Bruker vi likevel FoU-statistikkens SkatteFUNN-tall, er det i alt 640 foretak med oppgitt SkatteFUNN-bidrag begge år, og disse har hatt en vekst i FoU-utgiftene på 10,9 prosent fra 2013 til 2014. Dette er noe høyere enn ved bruk av likningsdataene. Ser vi på foretak med oppgitt SkatteFUNN-bidrag bare i 2014, og utelater 2013, er veksten for disse sterkere, 31,9 prosent. Dette omfatter 152 foretak.

Disse foreløpige resultatene kan tolkes som at de økte rammene for SkatteFUNN ikke har utløst vesentlig ny FoU. Det kan likevel tenkes at SkatteFUNN-støtte har bidratt til å opprettholde FoU-aktivitet som ellers ikke ville blitt gjennomført. Det kreves mer inngående analyser for å vurdere effekten av gunstigere fradragsmuligheter på den faktiske FoU-aktiviteten. Vi vet blant annet ikke hva som skjer med de små foretakene som ikke er med i FoU-statistikken. Forskningsrådet har for øvrig utlyst en ny evaluering av SkatteFUNN-ordningen.