Bruk av IKT i kommunene og fylkeskommunene (opphørt), 2003

I 2003 hadde 96 prosent av de norske kommunene egen hjemmeside. Dette er en økning på 9 prosentpoeng fra året før. Tilgjengeligheten av noen utvalgte tjenester på hjemmesiden er kartlagt i både 2002 og 2003. I 2002 var det mulig å bestille skriftlig materiale som for eksempel brosjyrer og lokalplaner fra 29 prosent av kommunene. I 2003 hadde denne andelen økt til 44 prosent. Til sammenligning tilbød 62 prosent av de danske kommunene denne tjenesten i 2003. Hos 44 prosent av de norske kommunene var det mulig å laste ned blanketter/skjemaer fra hjemmesidene i 2002. Denne andelen økte til 57 prosent i 2003, mens tilsvarende andel var på 93 prosent blant de danske kommunene. I Norge var det i 2003 mulig å sende inn personlige data som for eksempel en byggesøknad eller søknad om barnehageplass via hjemmesidene til 13 prosent av kommunene. Dette representerer en økning på 5 prosentpoeng fra 2002. I Danmark var tilsvarende tjeneste tilgjengelig blant 39 prosent av kommunene i 2003. Utover dette var online-betaling av tjenester på hjemmesiden tilgjengelig hos 24 prosent av de danske kommunene, men ingen av de norske i fjor.

I Norge er det ett tydelig skille mellom store og små kommuner når det gjelder tilgjengelighet av de utvalgte tjenestene på hjemmesidene. Blant kommuner med flere enn 15 000 innbyggere er det for eksempel mulig å bestille skriftlig materiale fra 71 prosent av kommunene. Blant kommuner med mindre enn 15 000 innbyggere er tilsvarende andel 39 prosent. Tilsvarende forskjeller er registrert for de andre tjenestene som er kartlagt i undersøkelsen.

Bruk av ulike typer IT-systemer

Av de systemene som er kartlagt i undersøkelsen, er elektroniske journalsystem mest utbredt. 95 prosent av kommunene benyttet denne type system i 2003. Geografiske informasjonssystemer (GIS) og elektroniske dokumenthåndteringssystem var også forholdsvis utbredt med henholdsvis 89 og 72 prosent av kommunene. Til sammenligning benyttet 80 prosent av danske kommuner elektroniske journalsystemer, 92 prosent benyttet GIS og 60 prosent elektroniske dokumenthåndteringssystem.

IT-sikkerhet

I 2003 hadde 54 prosent av kommunene i Norge en IT-sikkerhetspolitikk som var godkjent av ledelsen, og 41 prosent av kommunene hadde en beredskapsplan som var ajourført i løpet av de to siste årene. Løpende IT-sikkerhetsutdanning av medarbeidere ble gjennomført i 28 prosent av kommunene. Til sammenligning hadde 89 prosent av de danske kommunene en IT-sikkerhetspolitikk som var godkjent av ledelsen og 46 prosent hadde en ajourført beredskapsplan. Løpende IT-sikkerhetsutdanning av medarbeidere ble gjennomført i 43 prosent av de danske kommunene. I Norge er det stor forskjell på små og store kommuner for disse variablene. I kommuner med flere enn 15 000 innbyggere er det for eksempel 58 prosent av kommunene som oppgir at de har løpende IT-sikkerhetsutdanning av medarbeidere mot 22 prosent i kommuner med mindre enn 15 000 innbyggere.

Når det gjelder anvendelse av ulike typer sikkerhetssystemer oppga 99 prosent av kommunene at de benyttet brannmur og oppdaterte antivirusprogram i 2003. 83 prosent av kommunene oppbevarte backup på en annen lokalitet enn driftsmiljøet og 62 prosent hadde nødstrømsanlegg. Programvare som filtrerer bort uønsket e-post (Spamfiltre) ble benyttet av 48 prosent av kommunene og programvare som avdekker/varsler uønsket trafikk (intrusion detection programmer) ble brukt av 24 prosent av kommunene i 2003. Når det gjelder bruk av sikkerhetssystemer ser det ikke ut til at innbyggerantall eller regional plassering har noen markant betydning. I Danmark hadde 84 prosent av kommunene nødstrømsanlegg mot 62 prosent i Norge. For de andre sikkerhetssystemene var det små eller ingen forskjeller mellom Danmark og Norge.

Infrastruktur

Leid linje og fiber er de mest vanlige teknologiene på nettilknytningen til administrasjonene i kommunene. Henholdsvis 38 og 34 prosent av kommunene benyttet seg av disse teknologiene i 2003. Deretter følger xDSL med 18 prosent. Teknologier som PSTN (analog linje) og ISDN er lite utbredt og til sammen blir de benyttet i underkant av 2 prosent av kommunene. Båndbredden på nettilknytningen varierer og ikke uventet er den størst blant de store kommunene. Blant kommuner med flere enn 15 000 innbyggere hadde 41 prosent en inn-hastighet som var større enn 10Mbit/s og 36 prosent en inn-hastighet på 2-10 Mbit/s. Blant kommuner med mindre enn 15 000 innbyggere hadde 33 prosent en inn-hastighet på 2-10 Mbit/s og 37 prosent 1-2 Mbit/s.

Samarbeid mellom kommunene varierer

I undersøkelsen er det kartlagt hvorvidt kommunene samarbeider med andre kommuner med ulike IKT-oppgaver. Resultatene viser at både innbyggerantall og regional plassering har betydning. Kommuner med færre enn 15 000 innbyggere samarbeider mer med andre kommuner enn de kommunene som har flere enn 15 000 innbyggere. Ved utvikling eller anskaffelse av applikasjoner oppga for eksempel 59 prosent av de mindre kommunene at de samarbeider med andre kommuner, mot 36 prosent av de store. Kommunene i Sogn og Fjordane, Aust-Agder og Nord-Trøndelag samarbeider mest med andre kommuner, mens kommunene i Nordland, Troms og Finnmark er de som samarbeider minst med andre kommuner. I Sogn og Fjordane oppgir for eksempel 96 prosent av kommunene at de samarbeider med andre kommuner ved utvikling eller anskaffelse av applikasjoner. På samme område oppgir 30 prosent av kommunene i Troms at de samarbeider med andre kommuner.

Tabeller:

• Tabell 1 Andelen av kommunene med egen hjemmside og/eller Intranett, etter fylke og innbyggerantall. 2002 og 2003. Prosent
• Tabell 2 Andel av kommunene som har ulike typer servicetilbud tilgjengelig på hjemmesiden, etter fylke og innbyggerantall. 2002 og 2003. Prosent
• Tabell 3 Andelen av kommunene som anvender ulike typer IT-systemer, etter fylke og innbyggerantall. 2003. Prosent
• Tabell 4 Andelen kommuner med ulike sikkerhetstiltak. Fordelt på type tiltak, fylke og innbyggerantall. Prosent. 2003
• Tabell 5 Andelen kommuner som anvender ulike sikkerhetssystemer, fordelt på type system, fylke og innbyggerantall. Prosent. 2003
• Tabell 6 Hastighet inn på nettilknytningen til kommuneadministrajonen, andel av kommunene fordelt på båndbredde, fylke og innbyggerantall. Prosent. 2003
• Tabell 7 Hastighet ut på nettilknytningen til kommuneadministrajonen, andel av kommunene fordelt på båndbredde, fylke og innbyggerantall. Prosent. 2003
• Tabell 8 Teknologi på nettilknytningen til kommuneadministrajonen, andel av kommunene fordelt på teknologi, fylke og innbyggerantall. Prosent. 2003
• Tabell 9 Andelen kommuner som samarbeider med andre kommuner på ulike IKT-oppgaver, fordelt etter type oppgave, fylke og innbyggerantall. 2003. Prosent