Bruk av IKT i kommunene og fylkeskommunene (opphørt), 2004

Har IT-strategi

I 2004 hadde henholdsvis drøyt 45 og 83 prosent av kommunene og fylkeskommunene i Norge en IT-strategi som var oppdatert i løpet av de to siste årene. Tilsvarende andeler for danske kommuner og amter var henholdsvis 69 og 60 prosent. Blant norske kommuner var det en større andel av de store (mer enn 15 000 innbyggere) enn de små kommunene som hadde en oppdatert IT-strategi.

Infrastruktur, effektivisering av driften og IT-sikkerhet var de mest vanlige områdene i IT-strategien hos norske kommuner og fylkeskommuner i fjor.

Ved innføring av nye IT-løsninger forventet 97 prosent av kommunene og samtlige fylkeskommuner at kvaliteten på tjenestene skal øke. Videre forventet 66 prosent av kommunene og 83 prosent av fylkeskommunene å kunne overføre ressurser fra administrasjon til tjenesteyting. Minst forventninger var det til å kunne redusere bemanningen. 40 prosent av kommunene og halvparten av fylkeskommunene forventet at dette ville bli effekten av å innføre nye IT-løsninger.

IT-samarbeid over kommunegrensene

Fra 2003 til 2004 har andelen kommuner som samarbeider med andre kommuner økt på samtlige områder som er kartlagt i undersøkelsen. Blant kommunene var samarbeid ved utvikling eller anskaffelse av applikasjoner mest utbredt, 76 prosent oppga at de samarbeider med andre kommuner. Andelen fylkeskommuner som samarbeidet med andre myndigheter var størst ved etablering av infrastruktur med 89 prosent. Blant kommunene var det en større andel av de små kommunene (mindre enn 15 000 innbyggere) som samarbeidet med andre kommuner i både 2003 og 2004.

Barrierer

Vanskeligheter med å frigjøre ressurser til utvikling er den mest betydningsfulle barrieren som hindrer utvikling av kommunenes elektroniske forvaltning. 77 prosent av kommunene oppga at denne barrieren hadde svært stor, eller ganske stor grad av betydning. Blant fylkeskommunene var det vanskeligheter med å integrere eksisterende systemer med mer elektronisk forvaltning som var den største barrieren. 61 prosent av fylkeskommunene oppga at denne barrieren hadde svært stor eller ganske stor betydning.

Økt båndbredde

I 2004 hadde 68 prosent av kommuneadministrasjonene en båndbredde som oversteg 2 Mbit/s på sin nettilknytning. Dette representerer en økning på 20 prosentpoeng fra året før. Blant fylkeskommunene hadde 78 prosent en båndbredde som oversteg 10 Mbit/s i 2004. De resterende hadde en båndbredde på 2-10 Mbit/s på sin nettilknytning.

Tabeller:

• Tabell 1 Andelen kommuner og fylkeskommuner som har en IT-strategi som er oppdatert i løpet av de to siste årene. 2004. Prosent
• Tabell 2 Andelen fylkeskommuner og kommuner som har med ulike områder i en oppdatert IT-strategi. 2004. Prosent
• Tabell 3 Andelen fylkeskommuner og kommuner som forventer å ta ut gevinsten ved innføring av nye IT-systemer på ulike områder. 2004. Prosent
• Tabell 4 Andelen fylkeskommuner og kommuner som samarbeider med andre kommuner på ulike IKT-oppgaver, fordelt etter type oppgave, fylke og innbyggerantall. 2003 og 2004. Prosent
• Tabell 5 Ulike barriererers invirkning på kommunenes elektroniske forvaltning. Andelen kommuner fordelt på barrierens betydning. 2004. Prosent
• Tabell 6 Ulike barriererers invirkning på fylkeskommunenes elektroniske forvaltning. Andelen fylkeskommuner fordelt på barrierens betydning. 2004. Prosent
• Tabell 7 Hastighet inn på nettilknytningen til administrasjonen i kommuner og fylkeskommuner, andeler fordelt på båndbredde. 2004. Prosent