Bruk av IKT i kommunene og fylkeskommunene (opphørt), 2005

Fylkeskommunene hadde utgifter til datautstyr og programvare på til sammen 342 millioner kroner i 2005. Av disse ble 254,6 millioner kroner brukt på datautstyr og 87,6 millioner kroner på programvare og tilhørende konsulenttjenester. Kommunene brukte totalt 1 324 millioner kroner på datautstyr, programvare og tilhørende konsulenttjenester i 2005. For kommunene er det kun publisert totaltall da flere kommuner har problemer med å spesifisere utgiftene til datautstyr og programvare og tilhørende konsulenttjenester.

Om lag halvparten av kommunene og fylkeskommunene forventer at utgiftene til programvare blir høyere i 2006 sett i forhold til 2005. Tilsvarende forventer henholdsvis 35 prosent av kommunene og 67 prosent av fylkeskommunene økte utgifter til datautstyr i 2006.

Elektroniske tjenester

Mer enn 90 prosent av befolkningen bor i en kommune som annonserer møter i kommunestyret, gjengir referater fra disse møtene og orienterer om kommune- og lokalplaner via Internett. Tilgangen til de mer avanserte tjenestene er noe mindre utbredt. 69 prosent av befolkningen bor i en kommune der det er mulig å sende inn data elektronisk via et webskjema på Internett, for eksempel søknad om barnehageplass. Andelen kommuner som tilbyr de ulike tjenestene er noe lavere enn andelen av befolkningen som har tilgang til de samme tjenestene. Bakgrunnen for dette er at det er mest vanlig blant de store kommunene å tilby tjenester via Internett.

I 2005 bodde 15 prosent av befolkningen i en kommune der mer enn 70 prosent av alle offentlige skjemaer var tilgjengelig for elektronisk utfylling og innrapportering. Tilsvarende andel i 2004 var 3 prosent av befolkningen. Noen kommuner har ikke tilrettelagt noen av sine skjemaer for elektronisk utfylling og innrapportering. I 2005 bodde 12 prosent av befolkningen i disse kommunene mot 16 prosent i 2004.

Barrierer

Kommunene og fylkeskommunene ble bedt om å angi ulike barrierers betydning når det gjelder etablering av elektronisk forvaltning. Med elektronisk forvaltning menes formidling av informasjon og utvikling av tjenester via elektroniske kanaler. Kommunene oppga at vanskeligheter med å frigjøre ressurser til utvikling og mangel på felles offentlige IKT-løsninger og infrastruktur var de mest betydningsfulle barrierene. Henholdsvis 72 og 40 prosent av kommunene oppga at disse barrierene hadde svært stor eller ganske stor grad av betydning. Blant fylkeskommunene var det vanskeligheter med å integrere eksisterende systemer med mer elektronisk forvaltning som var den største barrieren. 67 prosent av fylkeskommunene oppga at denne barrieren hadde svært stor eller ganske stor betydning.

Økt båndbredde

I 2005 hadde 84 prosent av kommuneadministrasjonene en innhastighet på sin nettilknytning som oversteg 2 Mbit/s. Til sammenligning var tilsvarende andel 48 prosent i 2003. Blant fylkeskommunene hadde 94 prosent en innhastighet som oversteg 10 Mbit/s i 2005. De resterende hadde en innhastighet på 2-10 Mbit/s på sin nettilknytning.

Tabeller:

• Tabell 1 Utgifter til datautstyr, programvare og tilhørende konsulenttjenester i kommunene og fylkeskommunene. 2005. 1 000 kroner
• Tabell 2 Forventede endringer i utgiftene til IKT i 2006 sett i forhold til utgiftene for 2005. Andelen kommuner og fylkeskommuner fordelt på graden av forventning. 2005. Prosent
• Tabell 3 Andelen av befolkningen som har tilbud om ulike kommunale tjenester via Internett. 2005. Prosent
• Tabell 4 Andelen av befolkningen fordelt på graden av tilgjengelige elektroniske skjema i hjemkommunen. 2005. Prosent
• Tabell 5 Ulike barriererers invirkning på kommunenes elektroniske forvaltning. Andelen kommuner fordelt på barrierens betydning. 2005. Prosent
• Tabell 6 Ulike barriererers invirkning på fylkeskommunenes elektroniske forvaltning. Andelen fylkeskommuner fordelt på barrierens betydning. 2005. Prosent
• Tabell 7 Hastighet inn på nettilknytningen til administrasjonen i kommuner og fylkeskommuner, andeler fordelt på båndbredde. 2004-2005. Prosent
• Tabell 8 Andelen kommuner og fylkeskommuner som har en IT-strategi som er oppdatert i løpet av de to siste årene. 2004 og 2005. Prosent
• Tabell 9 Andelen fylkeskommuner og kommuner som har med ulike områder i en oppdatert IT-strategi. 2005. Prosent