13822_not-searchable
/teknologi-og-innovasjon/statistikker/iktbrukn/arkiv
13822
En av ti har omsetning via Internett
statistikk
2000-03-14T10:00:00.000Z
Teknologi og innovasjon;Virksomheter, foretak og regnskap
no
iktbrukn, Bruk av IKT i næringslivet, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, føretak, elektronisk kommunikasjon, internettbruk, websider, næringsfordelt IKT-bruk, netthandel, sikkerhetsløysingarInformasjons- og kommunikasjonsteknologi - IKT, Virksomheter og foretak, Virksomheter, foretak og regnskap, Teknologi og innovasjon
false

Bruk av IKT i næringslivet1999

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

En av ti har omsetning via Internett

Ett av ti foretak med minst ti sysselsatte og tilgang til Internett hadde omsetning fra elektronisk handel via Internett i 1999. Andelen er høyest i hotell- og restaurantnæringen og lavest i bygg og anlegg. Av foretakene med e-handel mottok 13 prosent betaling over Internett i 1999.

 Andel foretak som har hatt omsetning fra bestillinger via Internett. 1998-2000. Prosent av foretakene med Internett

I 1999 hadde i alt 8 prosent av foretakene, med minst ti sysselsatte og tilgang til Internett, omsetning fra bestillinger mottatt via Internett. Dette er en oppgang fra 1998, da 5 prosent av foretakene hadde omsetning via Internett. Ifølge foretakenes planer forventes andelen å øke i inneværende år, slik at den når opp i 15 prosent i løpet av år 2000.

66 prosent av alle foretak med minst ti sysselsatte hadde tilgang til Internett i 1999. Ytterligere 11 prosent har planer om tilkobling i løpet av 2000.

De fleste bestillingene som foretakene mottok via Internett i 1999 kom fra kunder i Norge, men 26 prosent av foretakene oppgir at de også hadde mottatt ordrer fra utlandet. 28 prosent av foretakene forventer å motta bestillinger fra utlandet i løpet av dette året.

 Andel foretak med e-handel i løpet av 1999, etter næringsområde. Prosent av foretakene med Internett

Andel foretak med omsetning fra bestillinger mottatt via Internett er høyest innenfor hotell- og restaurantnæringen. Innenfor denne næringen hadde 14 prosent av foretakene med Internett-tilgang hatt omsetning fra e-handel i løpet av 1999. Deretter følger bank- og finansnæringen med 13 prosent. I motsatt ende av skalaen finner vi bygg og anlegg med 4 prosent og detaljhandel med 5 prosent.

For foretakene med tilgang til Internett varierer andelen som har omsetning fra e-handel svært lite etter foretakenes størrelse. I 1999 hadde 10 prosent av foretakene med over 100 sysselsatte omsetning fra e-handel, mens dette gjaldt 8 prosent av foretakene med ti til 19 sysselsatte.

 Andel Internett-omsetning blant foretakene som hadde e-handel i 1999. Prosent av foretakene med e-handel

Lave omsetningsandeler

Selv om 8 prosent av de norske foretakene med ti eller flere sysselsatte oppgir at de har omsetning fra bestillinger mottatt via Internett, så var e-handelsomsetningen relativt lav i forhold til foretakenes samlede omsetning i 1999. For nesten halvparten av de foretakene som hadde Internett-handel, utgjorde denne omsetningen kun 1-2 prosent av foretakets totale omsetning. For 69 prosent av foretakene med e-handel i 1999 utgjorde e-handelen under 10 prosent av den samlede omsetningen. Bare 8 prosent av foretakene oppgir at e-handelen utgjorde 25 prosent eller mer i 1999.

 Andel foretak som mottar betaling over Internett. 1998-2000. Prosent av foretakene med e-handel

Undersøkelsen viser at 13 prosent av foretakene som hadde omsetning via Internett i 1999, også mottok betaling via Internett. Flere foretak forventer å ta i bruk denne betalingsformen i år 2000, og dersom planene blir realisert, vil 23 prosent få betalt for varer og tjenester via Internett dette året.

Business-to-business viktig

De foretakene som hadde omsetning fra e-handel i løpet av fjoråret ble også bedt om å angi hvilke kundegrupper som var av stor betydning for foretaket. Av foretakene er det 34 prosent som oppgir at andre foretak er den viktigste kundegruppen, mens 29 prosent oppgir at private forbrukere er av stor betydning. Deretter følger offentlige institusjoner og andre organisasjoner med henholdsvis 20 og 14 prosent.

Forbedret kundeservice og fleksibilitet

Undersøkelsen kartlegger også hvilke faktorer som har betydning for foretakenes aktiviteter med hensyn til e-handel. Den viktigste motivasjonen er å yte bedre kundeservice og oppnå forbedret fleksibilitet. 57 prosent av de foretakene som hadde e-handelomsetning i 1999 oppgir at denne faktoren hadde stor betydning. Utsiktene til å nå nye/flere kunder samt ønsket om å unngå å miste markedsandeler til andre firmaer som allerede bruker e-handel, var også viktige faktorer. Henholdsvis 49 og 44 prosent oppgir at disse faktorene er viktige for foretakets e-handelssatsing. Det å få tilgang til nye leverandører var den faktoren som færrest mente hadde betydning. 17 prosent tilla denne stor vekt.

Varer uegnet for salg på Internett den største barrieren

De foretakene som ikke hadde omsetning fra bestillinger mottatt via Internett i 1999, oppgir at foretakets varer/tjenester ikke er egnet for salg via Internett som den klart viktigste barrieren mot e-handel. 27 prosent av foretakene som ikke drev med e-handel i 1999 svarer at dette er en barriere med stor betydning. Øvrige barrierer er at kundepotensialet er for lite og at mulighetene til å yte kunden service er dårligere. Henholdsvis 16 og 15 prosent oppgir at disse barrierene er av stor betydning for foretakets e-handelsstrategi. Den barrieren som blir minst vektlagt er omkostninger ved intern omstilling av arbeidsmåter. 8 prosent mener at det er av betydning.

Undersøkelsen har også kartlagt i hvilken grad foretakene har tilgang til Internett og hvilke barrierer mot bruk av Internett som har stor betydning. Likeledes er utbredelsen av egen hjemmeside på Internett og til hvilke formål Internett brukes kartlagt. Resultater fra disse områdene ble publisert i egne artikler henholdsvis 29. februar og 7. mars.

Se også:

Tabeller: