Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Økonomiske strukturer i informasjonssektoren (opphørt)
Emne: Teknologi og innovasjon
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Sysselsetting
Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året.
Omsetning
Omsetning er definert som summen av godtgjørelse for salg til kunder, salg av handelsvarer og bruttoinntekt av annen næringsvirksomhet. Omsetning inkluderer leieinntekter og provisjonsinntekter, men ikke spesielle offentlige avgifter, offentlige tilskudd eller gevinst ved salg av anleggsmidler. Merverdiavgift er ikke med i tallene.
Verdiskapning
Som verdiskapning regnes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.
Foretak
I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.
Driftsinntekter
Samlede inntekter fra virksomhetens ordinære aktiviteter, med unntak av finansielle inntekter. Driftsinntektene omfatter bl.a. inntekt fra salg av varer og tjenester, offentlige tilskudd, inntekt av utleie og gevinst ved salg av anleggsmidler.
Driftskostnader
Samlede kostnader for virksomhetens ordinære aktiviteter, med unntak av finansielle kostnader.
Brutto driftsresultat
Brutto driftsresultatet som skapes av driftsvirksomheten etter fradrag av arbeidskraftskostnader. Det kan beregnes ut fra bruttoprodukt til faktorkostnad minus lønnskostnader. Det er saldoen som er disponibel for enheten, og som gjør det mulig for den å tilbakebetale investorer og kapitalinnskytere, betale skatt og finansiere alle eller deler av sine investeringer.
Inntekter og utgifter klassifisert som finansielle eller ekstraordinære i selskapets regnskap, utelates fra brutto driftsresultat.
Lønnskostnader
Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap, eller godtgjørelse til familiemedlemmer uten fast lønn.
Produksjonsverdi
Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.
Bruttoinvestering
Bruttoinvesteringer omfatter anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvesteringer oppgis uten inngående merverdiavgift.
-
Standard klassifikasjoner
-
Informasjonssektoren er her avgrenset med utgangspunkt i en definisjon anbefalt av OECD og tar utgangspunkt i inndelingen av næringer etter Standard for næringsgruppering. Informasjonssektoren består av IKT-sektoren og innholdssektoren, og tidsserier etter 2007 følger standarden SN2007 og omfatter:
IKT-SEKTOR:
IKT-industri
Produksjon av elektroniske komponenter og kretskort (26.1)
Produksjon av datamaskiner og tilleggsutstyr (26.2)
Produksjon av kommunikasjonsutstyr (26.3)
Produksjon av elektronikk til husholdningsbruk (26.4)
Produksjon av magnetiske og optiske media (26.8)
Engroshandel med IKT-utstyr (46.5)
IKT-tjenester:
Utgivelse av programvare (58.2)
Telekommunikasjon (61)
Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi (62)
Databehandling, datalagring og tilknyttede tjenester, drift av web-portaler (63.1)
Reparasjon av datamaskiner og kommunikasjonsutstyr (95.1)
INNHOLDS- OG MEDIESEKTOR:
Utgivelse av bøker, tidsskrifter og annen forlagsvirksomhet (58.1)
Virksomhet innen film, video og fjernsynsprogrammer (59.1)
Produksjon og utgivelse av musikk- og lydopptak (59.2)
Radio- og fjernsynskringkasting (60)
Andre informasjonstjenester (63.9)
Avslutta serie:
Tidsserien som avsluttes med 2007-årgangen er basert på Standard for næringsgruppering (SN2002). Denne næringsstandarden gjennomgikk en mindre revisjon i 2002. Dette førte til endringer i avgrensningen av IKT-varehandel, ved at virksomhet som ikke var IKT-relevant ble tatt ut av definisjonen. Endringen gjaldt fra og med 2003 og førte til en nivånedgang for IKT-varehandel og de aggregerte tallene for IKT-sektoren og informasjonssektoren.
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Nasjonalt nivå
-
Hyppighet og aktualitet
-
Hyppighet: Årlig.
Aktualitet: Statistikken publiseres normalt 20 måneder etter siste referanseår.
-
Internasjonal rapportering
-
Ingen.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Lagring av grunnmaterialet er beskrevet i "Om statistikken" til de næringsfordelte statistikkene over økonomiske strukturer: Industri, strukturtall , Varehandel, strukturstatistikk , Informasjon og kommunikasjon, strukturstatistikk
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet med denne statistikken er å gi en oversikt over økonomiske indikatorer for informasjonssektoren. Denne statistikken ble første gang publisert i 2000 for IKT-sektoren og tallmaterialet strekker seg tilbake til 1995. Innholdssektoren som sammen med IKT-sektoren utgjør informasjonssektoren ble med i statistikken fra og med statistikkåret 2002. Standard for næringsgruppering 2002 (SN2002) er benyttet frem til og med årgangen 2007. Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) er benyttet fra og med 2007. I denne overgangen er også den statistiske enheten byttet fra bedrift til foretak. Tallene for omsetning, sysselsetting og verdiskapning, målt i bearbeidingsverdi, fins fra og med 1995. Tallene for antall foretak, driftsinntekter, driftskostnader, brutto driftsresultat, lønnskostnader, produksjonsverdi og bruttoinvesteringer er publisert for første gang fra og med 2009.
-
Brukere og bruksområder
-
Myndighetene, næringslivet, bransjeorganisasjoner og media.
-
Likebehandling av brukere
-
Ikke relevant
-
Sammenheng med annen statistikk
-
I tillegg til indikatorene i denne statistikken publiseres det årlig regnskapsstatistikk for informasjonssektoren. Regnskapsstatistikken bygger på årsregnskapene som er registrert i regnskapsregisteret i Brønnøysund, og omfatter kun foretak organisert som aksjeselskap. Statistikken som omhandler sysselsetting, omsetning, verdiskapning, antall foretak, driftsinntekter, driftskostnader, brutto driftsresultat, lønnskostnader, produksjonsverdi og bruttoinvesteringer, bygger på strukturstatistikkene, og omfatter alle foretak innenfor de aktuelle næringer uavhengig av organisasjonsform. Omsetningen i denne statistikken og driftsinntektene i regnskapsstatistikken kan derfor avvike noe.
-
Lovhjemmel
-
Statistikklovens § 2-2, § 2-3 og § 3-2.
-
EØS-referanse
-
Ingen.
Produksjon
-
Omfang
-
Statistikken skal beskrive utviklingen i økonomiske indikatorer til de næringsgruppene som inngår i informasjonssektoren. Tall for omsetning, sysselsetting og verdiskapning fins fra og med 1995, mens antall foretak, driftsinntekter, driftskostnader, brutto driftsresultat, lønnskostnader, produksjonsverdi og bruttoinvesteringer er publisert fra og med 2009. Tallene omfatter foretak med de aktuelle kodene etter SN2007. Tidsseriene frem til og med 2007 omfattet bedrifter med de aktuelle kodene etter SN2002. Denne næringsstandarden gjennomgikk en gjennomgikk en mindre revisjon i 2002. Dette førte til endringer i avgrensningen av IKT-varehandel, ved at virksomhet som ikke var IKT-relevant ble tatt ut av definisjonen. Denne endringen gjaldt fra og med 2003 og førte til en nivånedgang for IKT-varehandel og de aggregerte tallene for IKT-sektoren og informasjonssektoren. For varehandelen med IKT er hele bruttoomsetningen regnet med i statistikken. En stor del av bruttoomsetningen går imidlertid med til å dekke innkjøp av handelsvarer. Sammenlignet med andre næringer er derfor bruttoomsetningen i varehandelen stor i forhold til verdiskapningen. Dette har betydning for den samlede omsetningen i IKT-sektoren, og for den andelen IKT-varehandel har av omsetningen i forhold til de andre næringsområdene innen IKT-sektoren.
-
Datakilder og utvalg
-
Tallene publisert i denne statistikken er foretakstall fra ulike strukturstatistikker. Tallene i tidsserien frem til og med 2007 er bedriftstall. All omsetning i denne statistikken er regnet eksklusiv merverdiavgift.
Utvalget er beskrevet i "Om statistikken" til de næringsfordelte statistikkene over økonomiske strukturer: Industri, strukturtall , Varehandel, strukturstatistikk , Informasjon og kommunikasjon, strukturstatistikk
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Datainnsamling er beskrevet i "Om statistikken" til de næringsfordelte statistikkene over økonomiske strukturer, se linker i avsnitt 3.3.
Kontroll og revisjon utføres i forbindelse med publiseringen av de næringsfordelte statistikkene over økonomiske strukturer, se linker i avsnitt 3.3.
Beregninger er beskrevet i "Om statistikken" til de næringsfordelte statistikkene over økonomiske strukturer, se linker i avsnitt 3.3.
-
Sesongjustering
-
Ikke relevant
-
Konfidensialitet
-
Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte at de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Dersom færre en tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell blir ikke tallene offentliggjort.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Sammenligning mellom tallserien frem til og med 2007 med senere årganger
Næringshovedområdet informasjon og kommunikasjon (J) som utgjør størstedelen av informasjonssektoren, er preget av at mange foretak driver med virksomhet innenfor flere næringer. Enheten plasseres i den næringen der den har sin hovedvirksomhet. Dersom en enhet endrer hovedvirksomhet, kan dette tilsi at den må skifte næring i statistikken. Innenfor næringshovedområde J er slike skifter mer vanlige enn i andre bransjer. Dette medfører at tall fra år til år ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare. I forbindelse med overgang til ny næringsstandard er det samtidig avdekket at en del enheter har ligget feilplassert. Dette innebærer at antallet næringskorrigeringer mellom 2007 og senere år er høyere enn normalt og dermed ikke direkte sammenlignbare.
Se forøvrig "Om statistikken" for de respektive strukturstatistikkene: Industri, strukturtall , Varehandel, strukturstatistikk , Informasjon og kommunikasjon, strukturstatistikk
Sammenligninger for tallserien frem til og med 2007
Fra og med statistikkåret 2003 er det tatt hensyn til de endringer som ble gjennomført i næringsstandarden i 2002. Dette har betydning for IKT-varehandel, og tallene fra og med 2003 vil ikke være sammenlignbare med tidligere årganger. Dette vil også gjelde summene for hele IKT-sektoren og informasjonssektoren.
Næringskorrigeringer innen enkelte næringer medfører at en direkte sammenligning av 2006 med tidligere årganger er vanskelig. Særlig er dette tilfelle for annonse- og reklamevirksomhet (74.40) og engroshandel med elektroniske komponenter (51.86) og aggregerte tall der disse inngår.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Måle og bearbeidingsfeil er nærmere beskrevet i "Om statistikken" til de næringsfordelte statistikkene over økonomiske strukturer: Industri, strukturtall , Varehandel, strukturstatistikk , Informasjon og kommunikasjon, strukturstatistikk
Feil som skyldes enhetsfrafall eller partielt frafall er nærmere beskrevet i "Om statistikken" til de næringsfordelte statistikkene over økonomiske strukturer, se linker i avsnitt 5.1.
Utvalgsfeil knyttet til tallene er nærmere beskrevet i "Om statistikken" til de næringsfordelte statistikkene over økonomiske strukturer, se linker i avsnitt 5.1.
Svakheter ved avgrensningene
Avgrensingene av IKT-sektoren og innholdssektoren blir grove når de defineres med utgangspunkt i hele næringsgrupper og ikke på grunnlag av enkeltforetak. På den ene siden vil en del foretak som faller innenfor definisjonen reelt sett ikke drive relevant virksomhet. På den andre siden vil en del relevante foretak falle utenfor definisjonene. Foreløpig er det imidlertid vanskelig å gjennomføre andre og mer presise definisjonsprinsipper i den offisielle statistikken.Svakheter ved næringsgruppering
Næringskodingen av foretak og bedrifter i IKT-sektoren og innholdssektoren kan være vanskelig. Mange nye foretak er blitt etablert innenfor IKT-sektoren de seneste årene og mange bestående foretak har endret sin virksomhet i retning IKT-området. Samtidig har en del IKT-foretak endret sin virksomhet i retning innholdssektoren (betegnes ofte som konvergens). Virksomheter kan endres fort og ofte. Derfor kan det være spesielt vanskelig å fremskaffe og opprettholde riktige næringskoder på foretakene innen IKT-sektoren og innholdssektoren. SSB arbeider imidlertid løpende med å sikre kvaliteten i næringskodingen - og er spesielt oppmerksom på dette området.Andre feil knyttet til tallene er nærmere beskrevet i "Om statistikken" til de næringsfordelte statistikkene over økonomiske strukturer, se linker i avsnitt 5.1.
-
Revisjon
-
Ikke relevant