Innovasjon i næringslivet, 2010-2012

13,7 prosent av produktinnovatørenes omsetning i 2012 var et resultat av nye eller vesentlig forbedrete produkter i form av varer eller tjenester (produktinnovasjoner) introdusert i løpet av perioden 2010-2012. Dette er en liten nedgang fra 15,5 prosent i 2010 for innovasjoner introdusert i perioden 2008-2010. Det var samtidig færre foretak som introduserte produktinnovasjoner i 2010-2012 enn i perioden 2008-2010, en nedgang fra 19 til 16 prosent.

Stor variasjon mellom næringene

Den vareproduserende industrien hadde en økning i omsetning fra produktinnovasjoner, mens det var nedgang for både tjenesteytende næringer og andre næringer . Andelen omsetning som skriver seg fra produktinnovasjoner, varierer til dels mye mellom de forskjellige næringene og sysselsettingsgruppene. Ser vi kun på de tre hovednæringene undersøkelsen dekker, er det spesielt 'andre næringer' som skiller seg ut. I den vareproduserende industrien står produktinnovasjonene for nesten en fjerdedel av produktinnovatørenes omsetning. Andelen er noe lavere i de tjenesteytende næringene. Innenfor andre næringer er det imidlertid bare en liten andel av innovatørenes omsetning som stammer fra innovasjoner.

Foretakene i denne gruppen tilhører i stor grad næringer der hovedvirksomheten er knyttet til råvarebasert produksjon. Dette er tilfellet for fiskeoppdrett, bergverksdrift, utvinning av olje og gass samt vannforsyning. For markedene disse foretakene betjener, spiller prisen på råvarer en stor rolle for omsetningsnivået. Det kan dermed antas at disse næringene i mindre grad er avhengige av å introdusere nye eller vesentlig endrede produkter eller tjenester for å øke eller opprettholde omsetningen. Spesielt innenfor utvinning av olje og gass er også det samlede omsetningsnivået meget høyt totalt sett. Gruppen inkluderer forøvrig også bygg og anlegg, en næring der kun 2 prosent av foretakene er produktinnovative. Denne tendensen har vært stabil gjennom flere år.

Sett under ett er det produktinnovasjoner nye for foretakets marked som hadde mest å si for omsetningen, med 7,6 prosent. For produktinnovasjoner som var nye kun for foretaket, var andelen 6,1 prosent. Også her finnes det ulike utslag mellom de forskjellige hovednæringene. Vi ser særlig at produktinnovasjoner som var nye for foretakets marked, er desidert viktigst i de tjenesteytende næringene, mens innovatørene i den vareproduserende industrien i større grad er avhengige av produktinnovasjoner som kun var nye for foretaket.

Realøkning i innovasjonsinvesteringene

Samlede kostnader til utvikling av nye eller vesentlig forbedrete produkter eller prosesser utgjorde 34,5 milliarder kroner i 2012. Dette er en klar økning fra om lag 29 milliarder ved forrige måling. 'Eget forsknings- og utviklingsarbeid' er fortsatt posten hvor foretakene investerer mest. I 2012 økte investeringene her med 3,5 milliarder kroner i forhold til i 2010. 'Kjøp av maskiner, utstyr og programvare' fulgte deretter, med en vekst på 1 milliard i absolutte tall. 'Kjøp av FoU-tjenester fra andre' vokste med omkring 700 millioner, mens 'Kjøp av annen ekstern kunnskap' ble redusert med i underkant av 100 millioner kroner. Andre kostnader økte derimot med 390 millioner.

Kostnader til FoU, både egenutført og innkjøpt, utgjør fortsatt den klart største andelen av de samlede innovasjonskostnadene, og andelen som ikke er FoU, utgjør 21,6 prosent. Dette innebærer kun en liten endring i forhold til 21,3 prosent i forrige undersøkelse.

Høyest innovasjonsintensitet i vareproduserende industri

Et mål for næringslivets innovasjonsintensitet kan være å se på samlede innovasjonskostnader som andel av de PP-innovasjonsaktive foretakenes omsetning. Næringer med høy innovasjonsintensitet vil ha en stor prosentandel, mens en med lav intensitet vil nærme seg null. Et slikt mål bygger på det samme prinsippet som brukes for å rangere land etter hvor stor andel av BNP de bruker til FoU.

Det er en stor grad av variasjon mellom enkeltnæringer når det gjelder disse tallene, noe som til en viss grad kan skyldes tilfeldige utslag av store enkeltinvesteringer. Det er imidlertid gjennomgående slik at det er de minste foretakene, med under 50 sysselsatte, som investerer mest i innovasjon i forhold til omsetningen. Blant hovednæringene er det den vareproduserende industrien som viser det høyeste forholdstallet med 3 prosent. I tjenesteytende næringer var andelen 2,6 prosent, mens andre næringer nok en gang skårer klart lavest med 0,6 prosent. Sett under ett er andelen av omsetningen som investeres i innovasjon praktisk talt uendret siden forrige måling, fra 1,7 til 1,8 prosent.

Kostnader, finansiering og usikker etterspørsel begrenset innovasjonsaktivitetene

Det er forholdsvis stor forskjell mellom foretak med og uten PP-innovasjonsaktivitet når det gjelder rapportering av hvilke faktorer som var svært eller nokså viktige for å ha hindret eller begrenset foretakenes innovasjonsaktiviteter. Blant PP-innovasjonsaktive foretak var det, som i forrige undersøkelse, finansielle faktorer - som for eksempel 'for høye innovasjonskostnader' og 'mangel på finansiering innen foretaket eller konsernet' - som var mest rapportert med henholdsvis 65 og 53 prosent. Deretter fulgte usikker etterspørsel etter nye varer og tjenester som ble nevnt av 48 prosent av foretakene med PP-innovasjonsaktivitet.

Blant foretak uten PP-innovasjonsaktivitet pekte 23 prosent på 'usikker etterspørsel etter nye varer og tjenester' som den viktigste faktoren som begrenset deres innovasjonsaktivitet. 'For høye innovasjonskostnader', og at 'markedet domineres av etablerte foretak' følger tett etter, begge med over 20 prosent av foretakene uten PP-innovasjonsaktivitet. Det er imidlertid slik at hele 57 prosent av disse foretakene mener at ingen av faktorene nevnt i undersøkelsen var relevante for å forklare hvorfor de ikke drev innovasjon. Det tilsvarende tallet for foretak med PP-innovasjonsaktivitet var 9 prosent. Dette kan tyde på at foretak uten PP-innovasjonsaktivitet bare i begrenset grad har reflektert over hvorfor de ikke innoverer, eller at de finner undersøkelsen som sådan irrelevant for hvordan de opplever sin virksomhet.